UNIK SAK: Direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, sa i debatten at saken Helsetilsynet har behandlet er unik. Foto: Vidar Sandnes

Forsvarer kontroversielt immunterapi-vedtak

– Vi tok stilling til en enkeltsak. Vi er vant til at vedtak kan få følger ute i tjenesten, men jeg kan ikke uttale meg om de andre pasientsakene, sier direktøren i Statens helsetilsyn om vedtaket som har ført til at flere kreftpasienter nå får immunterapi de først selv har betalt for privat, videreført i det offentlige.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

RADIUMHOSPITALET (Dagens Medisin): På Dagens Medisins fagseminar om persontilpasset medisin tirsdag tok direktøren i Statens helsetilsyn for første gang bladet fra munnen og stilte til intervju om vedtaket som ble fattet i en pasientsak i juli. Flere har vært kritiske til vedtaket og mener at det bidrar til at dem med økonomi kan kjøpe seg en inngangsbillett til helsetjenesten.

– Det er ikke primært Helsetilsynets oppgave å utfordre prioriteringssystemer eller bidra til samfunnsdebatt på alle områder, sa Jan Fredrik Andresen da han ble utfordret på hvorfor tilsynet ikke har ønsket å stille til intervju om saken tidligere.

Direktøren forsvarte vedtaket.

– Vi har blitt spurt om denne saken hadde noe på Helsetilsynets bord å gjøre. Svaret på det er ja. Dette handler om en rettighetsklage. Pasienter har etter norsk lov rett til å klage om de mener at de ikke har fått nødvendig helsehjelp for en sykdom.

– Handler om denne pasienten

I sitt vedtak fastslår Helsetilsynet at det er uforsvarlig å avslutte behandlingen av kreftpasienten som selv har betalt for oppstart av behandling, og at å avslutte behandlingen ville bety at pasienten ikke fikk oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp.

Her finner du vedtaket.

Andresen holdt på at helsetjenesten må ta i bruk dokumentasjonen som er foreliggende.

FÅR SPØRSMÅL: Onkolog Åslaug Helland fortalte at hun får inn pasienter som spør om vedtaket til Helsetilsynet. Foto: Vidar Sandnes

– Noen har spurt om det er slik at man kan gå og kjøpe behandling, få dokumentert effekt og ta den med til det offentlige. Det er slik at det forplikter å vite. Informasjon som er lovlig innhentet som bringes til torgs, må tas i betraktning når man vurderer hvilken behandling en pasient skal få.

Direktøren viste til at pasienten har fått påvist «frapperende» nytte av behandlingen og sto i fare for en snarlig død uten behandling.

– Denne saken er usedvanlig godt belyst i forvaltningen og har vært innom minst fire forskjellige tunge faginstanser som alle er enige i at pasienten har nytte av behandlingen og bør få den.

Svarer ikke om andre pasienter

Vedtaket har ført til at to ytterligere pasienter som selv har betalt for oppstart av behandling har fått videreført immunterapien i det offentlige, men Andresen holdt på at saken er et enkeltvedtak, slik Helsetilsynet har sagt tidligere.

– Dette handler om denne pasienten. Dette er ikke et presedensvedtak. Hvordan folk tolker vedtaket, kan skape presedens, men det ligger ikke noe presedens i vedtaket, sa direktøren.

VANSKELIG: – Dette er et vanskelig spørsmål, sa helseminister Bent Høie da han deltok i debatt om Helsetilsynets vedtak på DM Arena Persontilpasset medisin. Foto: Vidar Sandnes

– Vi tar stilling til enkeltsaken. At vedtak kan tolkes og få betydning for andre pasienter ute i tjenesten, er vi vant til. Men vi forholdt oss til denne pasienten. Jeg kan ikke uttale meg om de andre pasienthistoriene, de kan jeg ingenting om.

Får spørsmål om behandling

Andresen deltok i paneldebatt sammen med blant andre onkolog Åslaug Helland. Legen fortalte at hun får inn pasienter som spør om vedtaket.

– Noen pasienter har fått med seg vedtaket og spør om man kan få videre behandling hvis man betaler noen kurer selv og har god effekt. Dette vedtaket er jo veldig gledelig for denne pasienten, men det vanskelige er at mange pasienter ikke vil ha råd til å gjøre dette.

Administrerende direktør Cathrine Lofthus i Helse Sør-Øst kritiserte Helsetilsynets diskusjon av forsvarlighet.

– Helsetilsynet går ganske langt i å si hva som er forsvarlig og ikke forsvarlig behandling i denne saken. Forsvarlighetsbegrepet mener jeg bør høre til nede i tjenesten. Et spørsmål vi stiller oss nå er om vi med dette har informasjonsplikt og må fortelle pasienter at de kan gå til det private for å få behandling, fordi vi må ta den dokumentasjonen i betraktning hvis behandlingen virker, sa Lofthus.

– Unik sak

Andresen erkjente at Helsetilsynet har gått langt i å vurdere behandlingsalternativer for pasienten.

– Vi har mange drøftinger av behandling av den aktuelle pasienten. Det er fordi saken er så unik, derfor valgte vi å diskutere behandlingen mer enn vi vanligvis gjør.

Som svar til Hellands bekymring over pasienter med dårlig råd, sa direktøren:

– Jeg tror alle norske borgere som er glade i velferdsstaten er redde for at økonomien din skal være avgjørende for om du får nødvendig helsehjelp, uavhengig av hvilken politisk farge du har. Men det er et politisk spørsmål.

– Må rigge systemene

I debatten deltok også helseminister Bent Høie og Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol.

– Dette er et vanskelig spørsmål, sa helseminister Bent Høie. Han viste til at temaet var tatt opp allerede før saken og at departementet hadde startet et arbeid med dette allerede før denne saken.

– Vi opplever også at Helsetilsynets beslutning har skapt en del spørsmål ute i tjenesten som vi også har behov for å gi råd om. Det er en prosess vi jobber med.

Heller ikke Kjerkol ville gå inn i å vurdere beslutningen til Helsetilsynet.

– Jeg tror ikke Stortinget skal mene noe om Helsetilsynets frie rolle. De har tatt beslutningen de har tatt. Det er klart at dette blir vanskelig. Vi ser alle muligheter med persontilpasset medisin, med nye medikamenter og muligheter. Vi vet at vi må rigge systemene vi har for å møte utfordringene. Dette ble veldig tydelig etter Helsetilsynets vedtak i denne saken.

Powered by Labrador CMS