Fastlegen bærer risikoen – andre setter rammene

En næringsdrivende fastlege har brukt år på å bygge opp praksisen, investert egen kapital og båret den økonomiske risikoen. Når praksisen skal selges, er det likevel ikke legen alene som bestemmer rammene. Kommunen bestemmer hvem som får fastlegeavtalen, og en nemnd kan fastsette prisen dersom partene ikke blir enige.

Salget er privatrettslig, men selgerens handlefrihet begrenses av kommunens tildeling og rammeavtalens regler. Hva innebærer det for legen som skal realisere verdiene av en virksomhet vedkommende selv har bygget opp?

Praksisen – ikke fastlegeavtalen

Når fastlegen skal selge, er det selve praksisen som overdras og prises, ikke fastlegeavtalen. Til praksisen regnes normalt relevant utstyr og inventar, husleieavtale og kompensasjon for opparbeidet praksis, såkalt goodwill. Vilkårene avtales mellom fratredende og overtakende lege, og kommunen er ikke part i avtalen.

Samtidig er det kommunen som tildeler fastlegeavtalen til den nye legen. Kommunen bestemmer dermed hvem som får overta, mens selger og kjøper må bli enige om vilkårene for salget. Utgangspunktet er at partene selv avtaler pris og hva som skal følge med. Etter retningslinjene fastsetter nemnda ved uenighet overdragelsesbeløpet, herunder hvilke eiendeler som omfattes. Selgerens råderett er dermed begrenset både når det gjelder hvem som overtar, og hva som skal følge med i salget.

Ved verdsettelsen skal fastlegeavtalen holdes utenfor. Det er verdiene som er opparbeidet i selve praksisen, herunder goodwill, som skal vurderes. Goodwill knytter seg blant annet til verdien av å overta en etablert praksis med mulighet for inntjening fra første dag. Hvordan denne verdien fastsettes, blir derfor sentralt når partene ikke blir enige om prisen.

Privat salg med bundne rammer

I formen er salget en privatrettslig transaksjon mellom to næringsdrivende leger. Partene forhandler om pris og andre vilkår, og alminnelige avtalerettslige regler gjelder.

Handlingsrommet er likevel annerledes enn ved et ordinært virksomhetssalg. Forhandlingene om overdragelsen skal ikke starte før kommunen har gitt en kandidat tilbud om fastlegeavtale. Selgeren kan gi opplysninger om praksisen og en prisantydning ved kunngjøringen, men kan ikke selv velge hvem som får fastlegeavtalen. Det er derfor ikke selgeren alene som styrer tidspunktet for forhandlingene eller hvem forhandlingene skal føres med.

Forhandlingsfriheten har grenser

Den næringsdrivende legen som selger eier utstyret, dekker driftskostnadene og bærer den økonomiske risikoen. Ved et ordinært virksomhetssalg vil eieren normalt kunne velge kjøper, forhandle om vilkårene og la være å selge dersom partene ikke blir enige.

Ved overdragelse av fastlegepraksis skal partene snarest mulig forhandle om vilkårene. Dersom partene ikke blir enige om overdragelsesbeløpet innen fristen som gjelder etter at kommunen har gitt tilbud om fastlegeavtale, skal nemndbehandling begjæres etter reglene for ordningen. Én part kan bringe saken inn for nemnda uten den andres samtykke, og begge plikter å medvirke.

En kjøper som ikke medvirker, anses å ha trukket seg fra tildelingen. En selger som ikke medvirker, mister retten til overdragelse etter rammeavtalen. Konsekvensene er ikke nødvendigvis likeverdige. For kjøperen står muligheten til å overta en praksis på spill. For selgeren gjelder det den avtalefestede muligheten til å realisere verdier som allerede er bygget opp. Retten til å avstå fra en handel er normalt en viktig del av forhandlingsposisjonen. Når det valget får slike konsekvenser, blir også selgerens forhandlingsfrihet mindre reell.

Nemndas avgjørelse er en voldgiftsavgjørelse og kan ikke ankes. Domstolsprøving følger voldgiftslovens regler og gir ikke en ordinær adgang til å få prisen vurdert på nytt bare fordi en part er uenig i verdsettelsen.

Det gjør forberedelsene særlig viktige. Forhandlingsrommet er kort når verdier skal vurderes og dokumentasjon innhentes. Prisantydningen gis før selgeren vet hvem kjøperen blir, og den nye legen kan måtte akseptere fastlegeavtalen før endelig kjøpesum er avklart. Går saken til nemnda, må selgeren fremskaffe etterspurt dokumentasjon innen fastsatte frister. Manglende dokumentasjon kan få negativ betydning for verdsettelsen. Derfor bør selgeren kjenne spillereglene og forberede overdragelsen før prosessen begynner.

Når enighet bestrides

Partene har ikke alltid erfaring med kontraktsforhandlinger og kan kjenne hverandre fra før, for eksempel når kjøperen har vært vikar ved samme legekontor. Mye kan derfor være avklart muntlig. Muntlige avtaler er i utgangspunktet like bindende som skriftlige. Men hva skjer dersom en part senere bestrider at prisen er avtalt?

Når partene ikke blir enige om overdragelsesbeløpet, gir retningslinjene nemnda kompetanse til å fastsette beløpet. De avklarer imidlertid ikke uttrykkelig hva som gjelder dersom den ene parten hevder at prisen allerede er bindende avtalt. En bestridt prisavtale reiser to forskjellige spørsmål: om nemnda har myndighet til å behandle tvisten, og hvilken betydning en eventuell bindende avtale skal ha for resultatet.

For selgeren handler dette ikke bare om hvilken pris som fastsettes, men om hvilken betydning en allerede inngått avtale får i nemndsprosessen. Skillet mellom avtalebinding og verdsettelse må være tydelig dersom selgeren skal kunne ivareta sine rettigheter.

Mindre kontroll krever mer rettsvern

Fastlegeordningen skal ivareta pasientenes behov for kontinuitet og tilgang til lege.

Men hensynet til pasientene fritar ikke ordningen fra også å ivareta legen som har bygget opp praksisen og bærer den økonomiske risikoen.

For fastlegen betyr dette at planleggingen av et salg bør begynne lenge før fastlegeavtalen sies opp. Verdier må dokumenteres, økonomien kartlegges og mulighetene for overdragelse vurderes tidlig. God planlegging kan redusere usikkerheten, men gir ikke selgeren tilbake råderetten som ordningen begrenser.

Selgeren må kunne forstå hvilke verdier som inngår i oppgjøret, hvordan de er vurdert, og hvilken betydning en allerede inngått avtale får.

Ansvaret ligger derfor ikke bare hos legen som skal selge. Overdragelsesordningen må gi selgeren reelle muligheter til å ivareta verdiene som er bygget opp, når kommunen velger den nye fastlegen og nemnda ved uenighet kan fastsette både overdragelsesbeløpet og hvilke eiendeler som omfattes. Den som bærer risikoen for å bygge opp en virksomhet, bør ikke måtte oppdage begrensningene i råderetten først når den skal selges.