Beredskapen i Norge må bedres ved at vi selv utdanner flere av våre leger
Nesten halvparten av norske leger utdannes i utlandet. Dette er en beredskapsutfordring og en risiko Norge ikke bør leve med. UiO og Ahus er klare til å gjøre noe med dette ved å utdanne flere leger i vår region, til beste for hele landet.
Annonse kun for helsepersonell
I en krise er tilgangen på helsepersonell blant det aller viktigste. Det gjelder både pandemi, konflikt, krig eller en annen nasjonal beredskapssituasjon. Det er en svakhet ved totalberedskapen at Norge har lav kapasitet på legeutdanning. Halvparten av de vi trenger utdannes i utlandet, og en fjerdedel utdannes i Polen og Ungarn alene. Av alle OECD-landene er det bare Israel som har en lavere egenkapasitet enn Norge. Under pandemien ble norske studenter i utlandet brått sendt hjem. Det er en påminnelse om hvor utsatte vi er.
Grimstadutvalget slo allerede i 2019 fast at Norge bør utdanne åtte av ti leger vi selv trenger. Universitetet i Oslo utdanner i dag 275 leger i året, og vi er klare for å ta imot betydelig flere studenter slik at målet som ble satt av Grimstadutvalget nås. Dette er svært viktig for Norges beredskap.
Beredskap handler om å bygge før krisen kommer, og vi er klare til å påta oss dette arbeidet.
Regjeringens Helsepersonellplan 2040 forutsetter i sine prognoser om god fremtidig legedekning at norske leger fortsatt kan utdannes i utlandet i dagens omfang. Det er ikke sikkert at det lar seg gjøre.
Beredskap må bygges i fredstid
Å utdanne en lege tar seks år, og å utdanne en spesialist tar 12-15 år. Utdanningskapasitet er infrastruktur på linje med annen kritisk beredskap: Den må være på plass før krisen inntreffer. Nettopp derfor er en fortsatt jevn opptrapping av egen kapasitet for legeutdanning blant de mest effektive beredskapstiltakene vi har. Vi vil gjøre dette ved å utvide kapasiteten ved dagens UiO Campus på Ahus.
Universitetene er en oversett beredskapsressurs
Annonse kun for helsepersonell
Offentlige beredskapsutredninger nevner i liten grad universitetssektoren. Universitetene og universitetssykehusene kan raskt mobilisere utstyr og skaffe oppdatert kunnskap og arbeidskraft når det trengs, slik vi så under pandemien. En sterkere kobling mellom utdanning, forskning og klinisk beredskap vil ha stor betydning for totalberedskapen.
UiO og Ahus er klare
En utvidelse av medisinutdanningen ved UiO Campus Ahus vil være det viktigste bidraget for å oppfylle Grimstadrapportens målsetting og styrke beredskapen. Ahus er Norges største akuttsykehus og lokal- og områdesykehus for ca. 627 000 innbyggere, inkludert området rundt Kongsvinger. Ahus har også stor akademisk aktivitet og en bredde i den kliniske aktiviteten som gjør det mulig å oppskalere legeutdanning raskt.
Ved første tilsagn om en videre oppskalering av studieplassene ved UiO, vil vi starte et eget studieløp ved UiO Campus Ahus der en betydelig andel av UiO-studentene studerer ved Ahus fra tredje til sjette studieår.
Beredskap for hele landet og for regionen
Med dette tiltaket vil vi bidra til bedre beredskap for hele landet. OUS driver den første og største luftambulansebasen og et av Norges sterkeste akuttmedisinske miljøer lokalisert på Lørenskog. I dette utmerkede samarbeidet, i umiddelbar nærhet til sykehuset, ligger forholdene godt til rette for en fremtidsrettet utdanning.. Det ligger en uforløst mulighet i å utdanne leger tett på dette apparatet, knytte utdanning til reell beredskap, og å samarbeide om felles utdanningsløp med stor kapasitet. Ordningen vil bidra til utdanning innen beredskap og bedring av legekapasiteten over hele landet. Dette forsterkes ytterligere ved at den lett kan skaleres til å dekke flere utdanninger som f.eks. sykepleie, paramedisin mm.
I tillegg vil rekrutteringen til Ahus-regionen styrkes. Dette har vi erfaring med fra vår UiO Campus sør på Sørlandet. Der søker studentene seg til LIS-stillinger både ved Sørlandet sykehus og til primærhelsetjenesten i regionen.
Nå trengs beslutningene
Annonse kun for helsepersonell
Vi er klare til å ta dette løftet. Men det krever finansiering fra to hold: Studieplassene må bevilges av Kunnskapsdepartementet, og den kliniske kapasiteten må styrkes gjennom tiltak fra Helse- og omsorgsdepartementet. Gi oss grønt lys og bevilging til å sette i gang nå. Beredskap handler om å bygge før krisen kommer, og vi er klare til å påta oss dette arbeidet.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Hanne Flinstad Harbo, dekan, professor, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Magnus Løberg, studiedekan, professor, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Helge Røsjø, direktør for forskning og innovasjon og ansvarlig for samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, Akershus universitetssykehus og professor, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Joachim Børke Thorkildsen, Fagdirektør, Akershus univesitetssykehus
Steinar Olsen, Klinikkleder, Prehospitale tjenester, Oslo Universitetssykehus
Fridtjof Heyerdahl, Avdelingsleder, Luftambulanseavdelingen, Oslo Universitetssykehus
Wender Figved, Direktør for Stab fag, forskning og utdanning, Oslo Universitetssykehus og professor, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
