Eksponering for cellegift stopper ikke ved sykehusdøra

 I 1995 utga Statens helsetilsyn retningslinjer for håndtering av cellegift, eller mer korrekt, cytostatika, utenfor sykehus. Bakgrunnen var blant annet at slik håndtering ofte foregikk uten nødvendige hjelpemidler og særskilt opplæring. I dag, mer enn 30 år senere, er dokumentet fortsatt tilgjengelig på Helsetilsynets nettsider, med en merknad om at det kan ha begrenset gyldighet. Samtidig har kreftbehandlingen utviklet seg betydelig, med nye legemidler, behandlingsformer og økte muligheter for hjemmebehandling. Det reiser spørsmål om nasjonale anbefalinger og lokale rutiner for beskyttelse av helsepersonell utenfor sykehus har holdt tritt med utviklingen.

Når pleien flytter ut av sykehuset

Cytostatika og enkelte aktive metabolitter kan skilles ut gjennom blant annet urin, avføring og oppkast etter behandling. Ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjem kan dermed bli eksponert ved hjelp til personlig hygiene, toalettbesøk og håndtering av kontaminerte tekstiler og avfall. Flere cytostatika har kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske egenskaper. Eksponeringsrisikoen varierer mellom legemidler og arbeidsoppgaver, men behovet for forebyggende tiltak er godt dokumentert. I spesialisthelsetjenesten er det prosedyrer for tilberedning, administrering og avfallshåndtering av cytostatika. I kommunehelsetjenesten foregår pleien både i pasientenes egne hjem, omsorgsboliger, sykehjem og kommunale akutte døgnenheter (KAD). Arbeidsforholdene varierer, og tilgangen til beskyttelsesutstyr, egnede fasiliteter og etablerte rutiner kan være begrenset. Pleien utføres dessuten av ansatte med ulik utdanning og erfaring, fra sykepleiere til helsefagarbeidere og ufaglærte, som ikke nødvendigvis har fått tilstrekkelig opplæring i risikoen for eksponering. Ifølge Helsedirektoratet manglet 34 prosent av de ansatte i brukerrettede omsorgstjenester helse- og sosialfaglig utdanning i 2024. Dette understreker betydningen av systematisk opplæring tilpasset arbeidsoppgavene. Sikker håndtering av cytostatika krever spesifikk kunnskap og opplæring, også blant autorisert helsepersonell.

Hvem har ansvaret når behandlingen fortsetter hjemme?

Et aktuelt eksempel er bruken av bærbare elastomeriske infusjonspumper, som gjør det mulig å administrere cytostatika mens pasienten oppholder seg hjemme. Ved enkelte behandlingsforløp får sykepleiere i kommunehelsetjenesten ansvar for å koble fra pumpen når infusjonen, som er startet opp sykehuset, er avsluttet. Dette innebærer direkte håndtering av utstyr som inneholder eller har inneholdt cytostatika, med mulig risiko for søl, lekkasje og utilsiktet eksponering. Hvem sikrer at nødvendig opplæring, oppdaterte prosedyrer og egnet verneutstyr er tilgjengelig når denne oppgaven overføres?

Behov for tydeligere ansvar og oppdaterte anbefalinger

Regelverket stiller krav til forsvarlig håndtering av cytostatika, men gir ikke nødvendigvis tilstrekkelig praktisk veiledning for alle situasjoner ansatte møter i kommunehelsetjenesten. Vi mangler en samlet oversikt over hvilke prosedyrer som er etablert i kommunene, og hvordan disse etterleves. Det er derfor behov for mer kunnskap om ansattes kompetanse, arbeidsrutiner og tilgang til nødvendig beskyttelsesutstyr. Samtidig må informasjonsutvekslingen mellom sykehus og kommune styrkes. Når pasienten skrives ut, må relevant informasjon om behandlingen og nødvendige forholdsregler følge med til dem som skal utføre pleien. Internasjonalt finnes det nyere anbefalinger. EU-kommisjonen publiserte i 2023 en omfattende veileder for sikker håndtering av helseskadelige legemidler, inkludert håndtering av kroppsvæsker og avfall. Studier har dokumentert yrkeseksponering for cytostatika blant helsepersonell, men kunnskap om eksponering i norsk kommunehelsetjeneste er begrenset. Dette understreker behovet for både forskning og forebyggende tiltak.

Vi mener helsemyndighetene må ta initiativ til oppdaterte, nasjonalt samordnede anbefalinger som omfatter hele pasientforløpet, også i kommunehelsetjenesten. Disse må tydeliggjøre ansvar for opplæring, risikovurdering, beskyttelsesutstyr og sikker håndtering av infusjonsutstyr, kroppsvæsker og avfall. Mer enn 30 år etter at de første nasjonale retningslinjene for håndtering utenfor sykehus ble utarbeidet, er det på tide å sikre at anbefalingene gjenspeiler dagens kreftomsorg. Pasientens hjem er også helsepersonellets arbeidsplass. Når kreftomsorgen flyttes hjem, må sikkerheten følge med.

Ingen oppgitte interessekonflikter 

1.      Statens helsetilsyn. Retningslinjer for håndtering av cytostatika utenfor sykehus. Veiledningsserie 8/1995, IK-2520. Oslo: Statens helsetilsyn; 1995. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/Publikasjoner/veiledningsserien/haandtering_cytostatika_utenfor_sykehus_ik-2520.pdf

2.      Helsedirektoratet. Årsrapport Kompetanseløft 2025 – utviklingstrekk og status 2024. Utdanning og kompetanse. Oslo: Helsedirektoratet; 2025. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/arsrapport-kompetanseloft-2025-utviklingstrekk-og-status-2024/innsatsomrader-for-baerekraftige-helse-og-omsorgstjenester-copy-2/utdanning-og-kompetanse

3.      European Commission, Directorate-General for Employment, Social Affairs and Inclusion. Guidance for the safe management of hazardous medicinal products at work. Luxembourg: Publications Office of the European Union; 2023. https://doi.org/10.2767/052571