Mammografi og moral

Professor Erik Nord stiller spørsmål rundt etikken og moralen i det offentlige mammografiprogrammet. Kanskje bør han også rette moral-kikkerten inn mot mammografi-studien han selv var medforfatter av tidligere i sommer.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Solveig Hofvind

Innlegg: Solveig Hofvind, leder av Mammografiprogrammet
Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret

I DAGENS MEDISIN (29. august 2019) skriver professor emeritus Erik Nord at han vil bidra med noen presiseringer i kjølvannet av diskusjonene om artikkelen om mammografiscreening som han nylig publiserte i The International Journal of Cancer, sammen med blant andre forskeren Per Henrik Zahl.

Vi så vi frem til denne presiseringen, siden vi etter grundige gjennomganger av artikkelen fortsatt har mange spørsmål rundt antakelser som er brukt i beregningene.

BUDSKAP. Dessverre ble vi ikke klokere etter å ha lest innlegget, og våre største innvendinger mot artikkelen i International Journal of Cancer forblir som følger:

  • Studien er tuftet på antakelser og et hypotetisk datasett, og den synes dermed lite egnet til å fremskaffe ny og viktig viten.
  • Som datagrunnlag for antakelsene vektlegger forfatterne hovedsakelig tall fra egne, omstridte studier, mens de overser eller marginaliserer andre vesentlige fagressurser, som den uavhengige evalueringen av Mammografiprogrammet fra Norges Forskningsråd (NFR), EU-kommisjonens ekspertgruppe innen brystkreft og WHOs kreftforskningsorgan IARC.
  • Kilder feilsiteres – for eksempel når de viser til omfang av seneffekter eller hvor høyt sykefraværet er hos kvinner med brystkreft. Forfatterne beskriver for øvrig ikke omfanget av sykefravær blant kvinner uten brystkreft.

METODE. Forfatterne bruker simulerte – og ikke målte– verdier for helserelatert livskvalitet (EQ5D) for kvinner med brystkreft.

Giske Ursin
  • Forfatterne beskriver heller ikke livskvalitetsmål for kvinner i samme alder uten brystkreft.
  • Både Zahl og Nord har gjentatte ganger understreket at de bruker «en standardisert, internasjonal metode, tilrådt av Helsedepartementet og Stortinget».

Metoden de sikter til, er QALY – et mål for kvalitetsjusterte leveår. QALY kan helt klart være et nyttig og viktig verktøy – men metoden i seg selv er jo ikke bedre enn kvaliteten på tallene som legges inn i modellen.

BEDRE HELSEHJELP? Hypotetiske datasett og modeller fulle av ekstreme antakelser holder ikke hvis vi ønsker å finne ut noe med virkelig substans på disse områdene. Zahl har publisert en rekke artikler hvor resultatene er ekstreme i disfavør av mammografiscreening, mens andre forskere har publisert resultater som er ekstreme i den andre retningen.

Som datagrunnlag for antakelsene vektlegger forfatterne hovedsakelig tall fra egne, omstridte studier

Er det mulig at vi kan sette oss ned sammen, og enes om hvilke tall vi skal bruke, og hvordan vi skal anvende de ulike datamodellene? Klarer vi det, så kan de faglige diskusjonene bli mer konstruktive – og helsehjelpen til kvinnene kan bli enda bedre.

MORAL. Kreftregisteret har ansvar for informasjonen i Mammografiprogrammet. Denne beskriver Erik Nord som «omtrentlig og influert av gode intensjoner». Vi oppfordrer Nord til å lese NFRs rapport, informasjonen vi sender til kvinnene i målgruppen, samt det som står om mammografiscreening på våre nettsider. Etter det tar vi gjerne diskusjonen rundt påstander om omtrentlig og partisk informasjon.

Til slutt var det dette med moral: Signalene vi får, stemmer ikke med det Erik Nord tar opp. Når EU-kommisjonens ekspertgruppe finner bevis for at mammografiscreening kan ha større fordeler enn ulemper for både yngre og eldre kvinner enn dem vi screener i dag, kan spørsmålet bli: Er det moralsk å tilby screening bare til kvinner mellom 50 og 69 år?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2019 (Artikkelen er oppdatert på DM-nett 14.10.2019)

Powered by Labrador CMS