Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Budskapet fra mammografi-studien

Det moralsk riktige kan være å gi kvinner fyldig, upartisk informasjon – og la den enkelte velge selv fremfor å anbefale dem å delta i røntgenundersøkelsene.

Erik Nord

Innlegg: Erik Nord, helseøkonom, professor emeritus

NORSKE helsemyndigheter anbefaler kvinner mellom 50 og 69 år å gå til røntgenundersøkelse hvert annet år med sikte på tidlig oppdagelse av eventuell brystkreft. En studie som Per Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet har ledet, kan tyde på at selv om mange kvinner hjelpes av tiltaket, gjør mammografiprogrammet i sum mer skade enn nytte, ifølge Aftenposten (30/7–2019).

Mammografiprogrammets leder Solveig Hovind har uttalt i samme avis, og i Dagsnytt 18, at studien bygger på «tvilsomme forutsetninger og hypotetiske data».

Det må være vanskelig for folk flest å vite hva de skal tro. Som én av tre medforfattere til Zahl vil jeg bidra med noen presiseringer.

TRE MOTPOSTER. Mammografiprogrammets gunstige effekt – forebygging av død av brystkreft – har tre motposter.

“Helsemyndighetene bør vurdere om de mest optimistiske av de alternative antakelsene er de mest rimelige”
  • Den ene er at regelmessige mammografiundersøkelser ikke synes å øke deltakende kvinners gjennomsnittlige levetid. Det tyder på at dødeligheten av andre sykdommer i noen grad øker når man gjennomfører et mammografiprogram.
  • Den andre er at røntgenundersøkelser i en del tilfeller gir falske funn, som skaper uro en god stund hos de berørte kvinnene.
  • Den tredje er at røntgenundersøkelser fører til oppdagelse av mange svulster som ikke ville ha vokst til å bli problematiske. For slike ufarlige svulster behandles kvinner rutinemessig på måter som gir betydelige, unødvendige tap av livskvalitet.

METODE. Ingen kan uten videre si hva nettoeffekten av disse fire postene er. Skal man si noe troverdig om dette, må man for det første anslå antallet tilfeller av hver type utfall. For det andre må man anslå utfallenes lengde/varighet.

I studien er disse to tingene gjort på grunnlag av observasjoner i omfattende tidligere empiriske undersøkelser. For det tredje må man vekte utfallstypen «livskvalitetstap» i forhold til utfallstypen «tapte leveår». I studien er dette gjort med standardisert internasjonal metode, tiltrådt av Helsedepartementet og Stortinget. Beregningene i studien er altså evidensbasert og langt fra «hypotetiske».

NEGATIV NETTOEFFEKT. For antallet tilfeller og så videre, forekommer det ulike anslag i tidligere studier. I den aktuelle studien er det foretatt en rekke alternative beregninger innenfor det variasjonsområdet som anslagene i tidligere studier hovedsakelig har.

I de fleste kombinasjoner av antakelser blir nettoeffekten av mammografiprogrammet negativ. Bare ved de mest optimistiske antakelsene blir nettoeffekten positiv.

ETIKKEN. Kreftregisteret informerer kvinner om fordeler og ulemper ved røntgenundersøkelser, men informasjonen er omtrentlig og influert av gode intensjoner.

Helsemyndighetene bør se verdien i denne studiens vide perspektiv, brede evidensgrunnlag og stringente, alternative beregninger. De bør vurdere om de mest optimistiske av de alternative antakelsene er de mest rimelige. Hvis myndighetene ikke kan svare ja på dette spørsmålet, er det vanskelig å se hvordan de etisk kan forsvare å opprettholde et offensivt mammografiprogram. Det moralsk riktige må da i stedet være å gi kvinner fyldig, upartisk informasjon og la den enkelte velge selv, fremfor å anbefale dem å delta.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanse: Zahl PH, Kalager M, Suhrke P, Nord E. Quality‐of‐life effects of screening mammography in Norway. Int J Cancer 2019

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!