Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vanlig er ikke godt nok, Bollestad!

Nei, Olaug Bollestad, vanlig mat er ikke bra nok. Nå er det på tide å få matindustrien til å skjerpe seg!

Annons:
Tanja Kalchenko

Innlegg: Tanja Kalchenko, lege og leder for leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)
Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring og nestleder i HePla

ET VESTLIG kosthold tar omtrent like mange liv for tidlig som tobakk, og fedme påfører nordmenn sykdom for mange milliarder kroner årlig. Det er myndighetenes oppgave å definere, konfrontere og ta tak i disse problemene. Men landbruks- og matministeren Olaug Bollestad (KrF) stryker matindustrien med hårene. Hun underkjenner problemet når hun gjentar et budskap fra meieriindustriens PR-kampanje om at «mat trenger ikke å være sykt vanskelig».

Som en reaksjon på at stadig flere, spesielt unge, kutter ut kumelk, lagde meieriindustriens melk.no reklamekampanje med slagordet «Vanlig mat er bra nok», og videreførte dette i samarbeid med blant andre PR-byrået Geelmuyden-Kiese.

IKKE GODT NOK. Når vi vet at både et typisk vestlig kosthold og fedme er viktige årsaker til hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og flere typer kreft, må vi si oss sterkt uenig i dette budskapet.

Nina Cathrine Johansen

En stor rapport fra 2019 viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakksrøyk (3). Rapporten Sykdomsbyrde i Norge, 2016 (side 28) viser omtrent det samme, mens sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig.

Et slikt usunt vestlig kosthold består ikke av noe annet enn det mesteparten nordmenn spiser til daglig, eller til vanlig. Så hvilken mat, hvis ikke denne vanlige maten, er det som har skylden? Dette forteller oss med store bokstaver at statsråd Olaug Bollestad tar feil. Vanlig mat er ikke bra nok, og det er på tide å gjøre radikale endringer.

HELSESKADELIG. Meieriprodukter er eksempelvis vanlig mat, men er også hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, noe 80 prosent nordmenn, inkludert barn, spiser helseskadelig mye av.

Melk er satt i sammenheng med enkelte sykdommer, og Harvard University fraråder derfor flere enn en til to porsjoner meieriprodukter daglig.

“Det er bekymringsfullt når vi hører at landbruks- og matministeren reduserer fedmeproblemet til kun å handle om utseende og «flate mager»”

I motsetning til det både melk.no, Geelmuyden-Kiese, og nå også Bollestads budskap, skaper inntrykk av, er dette ikke er noe som influensere har funnet på.

DRAHJELP. Hvorfor gir Bollestad så mye drahjelp til meieriindustrien, og hvordan vil dette gagne samfunnet? Når det gjelder næringsstoffer, kan både voksne og barn få disse fra havremelk.

Overvekt og fedme er blant de fem viktigste påvirkbare risikofaktorene for å dø for tidlig.

BEKYMRINGSFULLT. Lege og leder Jøran Hjelmesæth ved for Senter for sykelig overvekt og for Nasjonalt råd for ernæring, har i Dagens Medisin uttrykt bekymring for fedmen i Norge. Vi gjør det samme – når vi hører at Bollestad reduserer fedmeproblemet til kun å handle om utseende og «flate mager». 

Bollestad bør jobbe for at matindustrien serverer mat som gagner samfunnet. Istedenfor å tjene som matindustriens talerør, bør Bollestad innrømme at svært mange nordmenn spiser både usunt og for mye, og at matindustrien er en viktig del av problemet. Tobakksindustrien er i dag strengt regulert, nettopp fordi den påfører mye skade. Det er godt dokumentert at strukturelle tiltak virker bedre enn diverse råd og oppfordringer. Etter at røykeloven kom, gikk antallet røykere dramatisk ned. Det er på tide å sørge for at også matindustien skjerper inn.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatterne har vært sammen om å skrive boken «Plantebasert kosthold», som er planlagt utgitt i september i år.

 

Kommentarer

  • Tanja Kalchenko 21.08.2019 11.36.39

    Lege

    Meieriindustriens pr-organ melk.no og pr-byrået Geelmuyden Kiese kan ha sin egen oppfatning av hva "vanlig mat" er - men jeg mener at vanlig mat er det vanlige nordmenn spiser til vanlig/til daglig, noe et vanlig norsk/vestlig kosthold består av. Det er anerkjent at et slikt/vanlig kosthold inneholder for mye kjøtt og meieri, og for lite plantekost som fullkorn, grønnsaker, frukt, nøtter og belgvekster, og bidrar derfor til sykdom. Se Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad, GBD-undersølkelse https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext og Folkehelseinstituttets Sykdomsbyrde i Norge i 2016, side 28 https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf

  • Therese Fostervold Mathisen 21.08.2019 09.34.37

    Førsteamanuensis, ernæringfysiolog og helse- og treningsterapeut

    Jeg finner det merkelig at de signerte debattanter setter likhetstegn mellom norske kostholdsanbefalinger og hva den norske (eller vestlige...) befolkning faktisk inntar. Når opplysningskontoret for meieriprodukter formidler #VanligMatErBraNok viser de et viktig standpunkt mot den ufaglige og lite kunnskapsbaserte formidling av quick-fixes som mange i dag (særlig unge) lar seg forlede av. I begrepet "vanlig mat" som Melk.no formidler, ligger også deres generelle hovedbudskap; de norske kostholdsanbefalinger. Dette er tydelig formidlet via deres informasjonskanaler; https://www.melk.no/Kosthold-og-helse/Melk-og-helse/Ta-vanlig-mat-tilbake At ulike politikere "blingser" veldig i sine utsagn relatert til helse (det har vært flere av de...), er en helt annen sak!

  • Tanja Kalchenko 21.08.2019 10.38.06

    Lege

    Vanlig mat er det nordmenn spiser til vanlig - et vanlig norsk/vestlig kosthold, som består ikke av noe annet enn "vanlig mat". Så hvilken mat, hvis ikke denne, kan kalles den vanlige maten, og hvilken mat da, hvis ikke denne, er det som har skylden? Meieriindustriens definisjon, lagd av pr-ekspertene og som står på meieriindustriens pr-sidene, kan sikkert være en annen. Therese Fostervold Mathiesen, har du noen tilknytning til meieriindustrien? Finansiering av prosjekter? Annet? Finnes det overhodet ikke noen interessekonflikter her?

  • Therese Fostervold Mathisen 21.08.2019 10.54.42

    Førsteamanuensis, ernæringfysiolog og helse- og treningsterapeut

    Hei Tanja, vi er med andre ord meget ulike i oppfatningen av hvordan kommunikasjonen til Melk.no fremstår. Det kan være greit å lese mer enn overskriftene, og jeg henviser igjen til feks tidligere vedlagte link. Jeg står ikke på lønningslisten til meieriindustrien; og jeg er heller ikke interessert i å "selge navnet" mitt for noe jeg ikke kan stå for. Som ernæringsfaglig utdannet står jeg sterkt for at meieriprodukter bør ha en naturlig plass i det nordiske kostholdet. (Ettersom jeg i en årrekke har drevet personlig foretak med formidlingsaktivitet, vil du finne både Tine Meierier og Melk.no på min oppdragsliste, men der finner du også en rekke andre aktører som har betalt for å høre meg formidle forskningsbasert fagstoff!) Link til ikke-oppdatert liste; http://themanutrition.no/kundeforhold/

  • Tanja Kalchenko 21.08.2019 11.16.54

    Lege

    Jeg fant blant annet denne i noen av dine publikasjoner: "Dairy sports recovery products were supplied by Tine Dairy Producer (Norway) as part of their charity funding Activity". https://www.mdpi.com/2072-6643/10/12/1887/htm Dairy sports recovery products have been supported by Tine Dairy Producer (Norway) as part of their charity funding activity https://bmcpsychiatry.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12888-017-1312-4#Ack1" Hva betyr "charity funding activity" - har meieriindustrien indirekte finansiert dine prosjekter/forskning/karriere? Via å finansiere Sanitetskvinner?

  • Therese Fostervold Mathisen 21.08.2019 11.42.12

    Førsteamanuensis, ernæringfysiolog og helse- og treningsterapeut

    Hei Tanja, ser du bruker tid på å finne info om min forskningsaktivitet framfor å se på innholdet i kritikken som rettes. Som svar på ditt spørsmål her; Jeg spurte om Tine Yt ville supplere oss med restitusjonsdrikke da vi behandlet unge kvinner med spiseforstyrrelser. De leverte derav, uten ønske om innsikt i resultat eller krav om honorar eller takk, Yt-drikke direkte til denne forskningen. Min intensjon med å tilby drikken, var å unngå sult hos deltagerne (som er en sentral bakenforliggende årsak til overspising hos bulimia nervosa og overspisingslidelse) i dét de har trent hard styrketrening 60 min og deretter "holdes tilbake" i et terapirom i nye 60 minutter for teoretisk kostholdsterapi. Dette var også et steg i å lære deltagerne betydning av næringsinntak etter trening. Vi kunne tilberedt grovbrød med skinke/ost feks i stedet, men det ville bli både kostbart, tidkrevende og utfordrende all den dag flere av disse ikke tillater seg brød i sitt kosthold før de blir friskere!

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!