Er Helse-Norge klar for teknologigigantenes inntog?

Til tross for at nordmenn har stor tiltro til det norske helsevesenet, står Helse-Norge i fare for å bli fraløpt av de internasjonale teknologigigantene. Hva skal til for å beholde og ytterligere bedre tilliten?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Gunnar Mørne

Kronikk: Gunnar Mørne, direktør for forretningsutvikling i helse, Sopra Steria

NI AV TI nordmenn mener at digitalisering vil gi Norge bedre helsesystemer. Interessant nok er også nesten én av tre allerede i dag positiv til at teknologigigantene leverer tjenester som kan forbedre den norske helsesektoren. Selskap som Google, Amazon, Facebook, Apple og Microsoft pøser nå enorme summer inn i helseløsninger som fort kan bli reelle konkurrenter til den tradisjonelle norske helseteknologien.

Enn så lenge har dagens norske helsevesen en betydelig tillit, med et tillitsvotum på åtte av ti respondenter. Kun én av fem mener at de internasjonale teknologigigantene er til å stole på når det gjelder å passe på helsedata over tid.

FORVERRING? Få europeiske land har kommet særlig langt med digitaliseringen. I en europeisk undersøkelse som nylig er utført av IPSOS – på oppdrag fra konsulentselskapet Sopra Steria – er et panel med 40 europeiske helseeksperter og 1200 europeiske innbyggere (200 norske) samstemt i at ingen land har kommet særlig langt i digitaliseringen av helsesektoren.

I de undersøkte landene; Norge, Storbritannia, Tyskland, Spania, Frankrike og Belgia, anses det at Norge og Belgia har kommet lengst.

Samlet sett mener nesten syv av ti europeere at deres helsevesen ikke har utviklet seg, eller faktisk blitt verre de siste ti årene.

FRUSTRASJON. Mange jeg møter i mitt arbeid med IKT innen helse i dag, forteller om teknologioppgitthet. Utgangspunktet deres er ofte generell teknologipositivisme, men altså ikke i helsesammenheng.

Frustrasjonen bunner i at vi ser nå hvor mange åpenbare og enormt store muligheter teknologi i dag kan gi. Det er bare så utrolig vanskelig å implementere gode og skalerbare løsninger i dagens digitale helsevirkelighet. Gamle og nye systemer snakker dårlig sammen, krav til informasjonssikkerhet setter begrensninger og organisasjonene er store og uoversiktlige. Kompleksiteten blir ganske enkelt for høy.

Mange i Helse-Norge forteller om «teknologioppgitthet». Frustrasjonen bunner i at vi nå ser hvor mange åpenbare og enormt store muligheter teknologi i dag kan gi

PÅ RIKTIG VEI. Digitalt er vi ikke på avveier. I motsetning til mange andre land i Europa er mye på riktig vei i Norge. Felles løsninger, som helsenorge.no, kjernejournal og journalinnsyn, bidrar godt. Lovverk oppdateres til å tilrettelegge for digitalisering, og hver eneste dag hører vi om pilot- og innovasjonsprosjekter som viser hvor ivrige vi alle er til å komme videre med de gode løsningene.

Det er likevel slik at pasientens sykdomsforløp fortsatt vil preges av for mange og fragmenterte informasjonselementer i lang tid fremover. Målet må være å gi lege, pasient og pårørende en mye bedre og mer helhetlig oversikt over hele sykdomsforløpet, samt pasientens historie og mulighetsrom. Vi må gå fra en enkelt medisinsk handling til et mer holistisk perspektiv på pasienten.

Dette er mulig, men krever foreløpig mer av IKT-strukturene våre enn det vi klarer å få til.

TAP AV DIGITAL SUVERENITET? Teknologigigantene har finansiell og teknologisk kraft. I tillegg viser IPSOS-undersøkelsen at det norske og europeiske helsevesen i stadig større grad må forholde seg til teknologigigantene. De representerer nå en samling av finansiell og teknologisk kraft ingen enkelt nasjon kan måle seg mot. Deres teknologiske forsprang er høyst reelt, og det utvikles nye helseløsninger i et høyt tempo.

Vi ser også eksempler på at teknologigigantene setter opp partnerskap med organisasjoner som har reelle helsedata. Denne virksomheten er vanskelig for et land å regulere. Land som Kina og India setter opp lovverk som gjør det vanskeligere for teknologigigantene å etablere seg der. Helseekspertene i undersøkelsen er tydelige på at et reelt scenario i fremtiden for norske og andre lands myndigheter er et faktisk tap av digital suverenitet: At et land ikke lenger selv kan bestemme hvordan sine helsedata skal håndteres.

X-FAKTOR? Norge må lykkes med det vi gjør nå. For å leve opp til det tillitsvotumet åtte av ti nordmenn gir dagens Helse-Norge, må vi lykkes inkrementelt med alle prosjektene vi gjør nå. Vi må lykkes med helsedataplattformen, Helse Sør-Øst må lykkes med moderniseringen, helseplattformen i Helse Midt-Norge må lykkes, vi må komme i mål med «Én innbygger – én journal», og vi må bli flinkere til å definere trakten som alle pilotprosjektene må gjennom. Da kan de riktige løsningene bli dem som skaleres og tas i bruk av alle.

Vi trenger også å bli bedre på å ha riktig tankesett. Det var mange som syntes det var rart da direktør Rune Bjerke proklamerte at DNB var et teknologiselskap. Det er kanskje en stund til direktør Cathrine Lofthus i Norges suverent største helseregion, Helse Sør-Øst, skal gjøre det samme. Men teknologi-fokuset som demonstreres av organisasjoner som DNB, kan det være lurt å bli inspirert av.

Det kalles gjerne en X-faktor, og det handler om hvordan du får til vanskelige ting.

Interessekonflikt/disclaimer: Sopra Steria er et ledende internasjonalt konsulentselskap med en av markedets mest omfattende tjenesteporteføljer innen digitalisering. Selskapet tilbyr strategiutvikling, IT-rådgivning, infrastruktur- og systemutvikling, digitale løsninger og drift. Selskapet bistår store private og offentlige organisasjoner i Skandinavia med å ta et digitalt lederskap innen sin bransje.

Powered by Labrador CMS