Antibiotikabruken i sykehus kan forbedres

De konkrete anbefalingene for antibiotikastyring som foretakene nå har fått, vil komme nåtidens og fremtidens pasienter til gode hvis de prioriteres og følges opp.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Juni Utnes Høgli

Kronikk: Juni Utnes Høgli, Ph.D. regional antibiotikafarmasøyt ved Kompetansesenter i smittevern, Helse Nord
Kirsten Gravningen, spesialist i medisinsk mikrobiologi, PhD, regional smittevernoverlege ved Kompetansesenter i smittevern, Helse Nord
Per Espen Akselsen, spesialist i infeksjonssykdommer, overlege og faglig leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten

EN UNDERSØKELSE har vist at våre fire nordligste helseforetak har gjort et godt stykke arbeid for å sikre fornuftig antibiotikabruk og antibiotikastyring i sine sykehus. Samtidig fant vi i undersøkelsen en rekke svakheter som vi frykter kan føre til bruk av mer bredspektret og resistensdrivende antibiotika enn nødvendig. Artikkelforfatterne deltok som fagrevisorer i undersøkelsen (revisjonen), som ble utført av Internrevisjon Helse Nord.

Antibiotikaresistens er en av de største truslene mot folkehelsen, og det er lite trolig at vi får nye antibiotika som løser problemet de nærmeste årene. Nøktern og rasjonell bruk bidrar til å bevare antibiotika som virksomme medisiner slik at infeksjoner kan behandles også i fremtiden.

Kirsten Gravningen

FORSKJELLER. Regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten fra 2016 påla sykehusene å redusere bruken av bredspektrede antibiotika med 30 prosent i perioden 2012–2020. Ved utgangen av 2018 hadde helseforetakene i Nord-Norge redusert bruken av bredspektrede antibiotika med gjennomsnittlig 13 prosent; en variasjon på mellom 6 og 20 prosent. På landsbasis var reduksjonen på tolv prosent, en variasjon mellom fem prosents økning og 40 prosents reduksjon. Det er altså store forskjeller mellom foretakene, og flere vil slite med å oppfylle målet i handlingsplanen.

Hver enkelt pasient skal ha optimal behandling, samtidig som den ikke skal være mer resistensdrivende enn nødvendig. Legene bør følge Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus, som er faglig normerende for forskriving i sykehus.

ET LEDERANSVAR. Antibiotikastyring handler om hvordan sykehuset organiserer seg for at hver enkelt lege skal ha best mulig forutsetning for å gi pasienten rett antibiotika, rett dose, rett intervall og rett behandlingslengde, samt at behandlingen revurderes etter 48–72 timer.

Lederlinjen må ta ansvar. På tross av tydelige krav og på tross av at antibiotikaresistens er hyppig omtalt i mediene, viste våre undersøkelser at antibiotika i liten grad er tema i lederlinjen i sykehus. Med lederlinjen menes toppledelse, inkludert stab og støttefunksjoner, råd og utvalg, klinikk- og avdelingsledelse. Vi fant at lederne ikke har forstått sin viktige rolle i antibiotikastyring. Flere ledere uttrykte at de ikke så behovet for å involvere seg fordi fagfolkene tar seg av det. Vi fant også at status, fremdrift og utfordringer ved innføring av antibiotika-styringsprogram og antibiotika-team ikke hadde vært tema i toppledelsen. De kliniske avdelingene manglet tydelig policy og målsettinger for antibiotikabruk.

I tillegg manglet det rutiner som sikrer at nyansatte leger og vikarer har nødvendig kompetanse om antibiotika. Det er bekymringsfullt fordi andelen av legevikarer er høy, og fordi norske retningslinjer er forskjellige fra andre lands.

ENDRINGSARBEID. Forbedringer kommer ikke av seg selv. Lederforankring og målsettinger er viktige premisser, men dersom en skal lykkes med å endre forskrivingsvaner, må konkrete tiltak til. Avdelingene må selv initiere tiltak, gjerne støttet av antibiotika-teamet. Vi fant at obligatorisk og systematisk revurdering av antibiotikabehandling innen 48–72 timer etter oppstart, ikke var innført. Sykehuslegene var i liten grad kjent med forbruksstatistikk for egen avdeling, og de kliniske enhetene hadde ikke brukt foretakets årlige rapporter om antibiotikabruk til systematisk forbedringsarbeid.

Til tross for tydelige krav og hyppig medieomtale er antibiotikaresistens i liten grad et tema i sykehusenes lederlinjer

Alle foretakene hadde opprettet tverrfaglige antibiotika-team for å koordinere arbeidet for bedre antibiotikabruk. Det må i større grad legges til rette for at antibiotika-teamene kan være reelle igangsettere av endringsarbeid innen antibiotikaforskriving. Det innebærer tilstrekkelig ressurser og støtte fra ledelsen.

STYRING MÅ PRIORITERES. Våre funn gjenspeiles i andre norske sykehus. Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) har gjennomført lignende undersøkelser i de tre andre helseregionene.

Gjennomgående funn var manglende oppfølging gjennom lederlinjen og få konkrete tiltak for bedre antibiotikabruk.

Dette blir ikke lett å innføre, sa KAS-overlege Ingrid Smith til Dagens Medisin om innføring av antibiotikastyring i sykehus i 2016. For å lykkes, må det til en top down and bottom up approach, sa hun og pekte på at ledere og sykehusleger må jobbe sammen for å få det til.

Våre undersøkelser viser at noen helseforetak lykkes med mye innen antibiotikastyring, mens andre har et stykke vei å gå. Uavhengig av utgangspunkt har helseforetakene i Norge nå fått konkrete anbefalinger for sin antibiotikastyring. Det vil komme fremtidens pasienter til gode dersom antibiotikastyring prioriteres.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/12–2019

Powered by Labrador CMS