Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Dette blir ikke lett å innføre

Overlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk tror sykehusene får en utfordring med å innføre kontrollsystemet for antibiotikabruk i den nye handlingsplanen mot antibiotikaresistens.

Annons:

Dagens Medisin skrev nylig om den nye handlingsplanen mot antibiotikaresistens.

Et av hovedpunktene i planen er å innføre antibiotikastyringsprogram i sykehusene, blant annet for å redusere bruken av bredspektret antibiotika.

Ifølge Ingrid Smith, overlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS), blir innføringen en stor utfordring. 

BEVISSTGJØR: – Jeg tror ikke alle sykehusleger ennå er seg bevisst at resistens er et problem som vi må ta tak i. Vi er nødt til å få alle med på at «bedre antibiotikabruk og antibiotikastyring får betydning for mine pasienter», sier Ingrid Smith, spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer og overlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS). FOTO: Privat / KAS

– Dette blir ikke lett å innføre. Mange sykehusleger har ikke tatt innover seg at vi er viktige brikker i spillet for å bremse opp resistensutviklingen, sier Smith til Dagens Medisin.

Les også: Vil kontrollere digitalt all forskrivning av antibiotika


Bruksendring?
– Antibiotikabruken ved norske sykehus har steget jevnlig de siste 20 årene, spesielt bruken av bredspektret antibiotika. Vi ser imidlertid nå en liten reduksjon i bruken.

Smith viser til at de har sett en økning for ciprofloksacin, piperacillin-tazobactam, 3dje generasjons cephalosporin og karbapenem, men påpeker at de har sett en nedgang av 2dre generasjons cephalaosporin og de 2 siste årene også av ciprofloksacin og 3dje generasjons cephalaosporin-antibiotika.

Overlegen tror at nedgangen de har sett i antibiotikabruk de siste årene kan ha flere årsaker: 

–  At bruken har gått noe ned kan komme av at tematikken har vært oppe i media. I tillegg kom de nye retningslinjene for antibiotikabruk i 2013. Etter at retningslinjene kom, har de blitt promovert ved mange sykehus, og vi i kompetansetjenesten har reist rundt til sykehusene for å fortelle om disse.

ØKNING OG NEDGANG

Grafene (klikk på bildet for større graf) viser forbruk av de bredspektrede antibiotikaene piperacillin-tazobactam, 2dre og 3dje generasjons cephalosporiner og karbapenem i norske sykehus 2006-2014, målt i  DDD/100 liggedøgn.

Kilde: NORM/NORM-VET 2014. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway. Tromsø / Oslo 2015. ISSN:1502-2307


– Må ha med leger og ledere
Smith mener at ledere i helseforetakene må få krav om at antibiotikastyring skal prioriteres. I tillegg peker hun på at vi må få til en endring på «grasrotnivå», slik at de som jobber med pasientene hele tiden fokuserer på å bruke antibiotika på en mer rasjonell måte.

– Før vi får inn slike holdninger skjer det lite, sier overlegen, som mener det må en «top down» og en «bottom up-approach» til samtidig for å lykkes med antibiotikastyring.

– Jeg tror ikke alle sykehusleger ennå er seg bevisst at resistens er et problem som vi må ta tak i. Vi er nødt til å få alle med på at «bedre antibiotikabruk og antibiotikastyring får betydning for mine pasienter». Så må vi samtidig få lederne til å bevilge ressurser til jobben med å styre antibiotikaen.


Etterlyser vekkelsessak
Smith etterlyser en sak som kan vekke sykehuslegene slik hun mener fastlegene har blitt.

– Da vi tok diskusjonen om diagnose på hvit resept, ble resistens og antibiotikabruk satt på agendaen til fastlegene som ble mer bevisste på antibiotikabruken. På sykehusene har vi ikke noe krav per dags dato om at legen må registrere hvorfor en gir antibiotika. Vi mangler et krav om at diagnosen skrives i legemiddelkurven og i journalen til pasienten av sykehuslegene.

Overlegen påpeker at kompetansetjenesten har spilt inn til helseforetaket Nasjonal IKT at registrering av diagnosekode må bli et krav ved forskrivning av antibiotika, i de nye elektroniske legemiddelkurvene.

– Vi har bedt om at det blir et krav om å registrere diagnosekode for alle legemidler, ikke bare antibiotika, presiserer Smith.


Reseptkrav i handlingsplan
Ifølge den nye handlingsplanen mot antibiotikaresistens har Stortinget bedt regjeringen innføre krav om diagnosekoder ved forskrivning av antibiotika på alle resepter, men det er foreløpig ikke klart når en løsning for å registrere kodene innføres:

 «På grunn av betydelige tekniske utfordringer vil den skisserte løsningen ikke se ut til å være mulig å gjennomføre på kort sikt. Det antatt beste foreslåtte alternativet kan muligens implementeres i løpet av fire til fem år. Helse- og omsorgsdepartementet vil arbeide videre med sikte på å få tiltaket implementert så raskt som mulig», heter det i den nye handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten.      

Smith fremholder at kravet om diagnosekoder bør gjelde all forskrivning av antibiotika, på hvit resept slik det er foreslått av Stortinget, og når antibiotika forskrives direkte i pasientens legemiddelkurve på sykehus.

Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!