Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vet vi egentlig hva som foregår i barnevernet?

Usikre kilder og uimotsagt kritikk betyr at vi egentlig ikke vet hva som foregår i barnevernet.

Annons:
Ranveig Røtterud

Innlegg: Ranveig Røtterud, cellebiolog, Maura

I DAGENS MEDISIN (10/2019) fremmer direktør Mari Trommald i Bufdir en alarmerende påstand om at «Helsetjenesten svikter barn i barnevernet». Utsagnet møtes med et skuldertrekk av helsetjenesten – etter oppmerksomheten her å dømme.

Er dette et tegn på at helsetjenesten ikke bryr seg om barnevernsbarna? Eller kan det være at noen har lagt merke til følgende: SSBs barnevernsstatistikk viser at andelen av saker for fylkesnemnd som er begrunnet med fysisk mishandling, psykisk mishandling, vanskjøtsel, seksuelle overgrep eller «mangler omsorgsperson» – de «opplagte» omsorgsovertakelsesgrunnene og de årsakene som i mediene oppgis som de eneste grunnene til at man tar barn fra hjemmet – ligger godt under ti prosent. I 2017 gjaldt det 23 av 449 saker = 5,1 %. Tar vi med rus, øker det til 75/449= 16,7 prosent. Ikke mer. Minst 83,3% er altså ikke saker som har slike forhold som grunn.

Dette samsvarer med erfaringene fra Kongsberg, som med en omlegging av måten de møtte familiene på, reduserte antallet akuttvedtak med 90 prosent. De fleste omsorgsovertakelser starter med akuttvedtak, så antallet eksterne flyttinger sank nesten like mye.

MOT SIN VILJE. Som mor og helsearbeider interesserer barnevernet meg, og jeg har fulgt med på noe av det som legges ut på nettet. Mange foreldre bevitner uriktige tiltak, særlig omsorgsovertakelser. Kongsberg-saken kan tyde på at kritikken stemmer, og rettsavgjørelser peker i samme retning.

“Mange foreldre bevitner uriktige tiltak, særlig omsorgsovertakelser”

Jeg har snakket med en 17-åring som mot sin vilje bodde på institusjon selv om hun mente hun hadde hatt det bra hjemme; omsorgsovertakelsen skyldtes en mobbesak på skolen. Hun fikk ikke frokost før hun dro på skolen, ble aldri ropt inn til middag, snakket aldri med de to andre beboerne på institusjonen, opplevde aldri noe hyggelig sosialt samvær der hun bodde. All fritid ble tilbrakt ute.

Trommald har mange ganger sagt at «åtte av ti foreldre er fornøyd med barnevernet». Jeg kom over en artikkel på nett om dette. Den viser, med lenker, at rapporten som ligger til grunn for utsagnet, siteres feil. Les selv, dere som vil.

SKADELIG. Å skille barn fra foreldrene sine uten at barna opplever det som riktig, er utvilsomt skadelig for barna. I noen tilfeller er barna enda mer skadet av sine foreldre før de flyttes, da er flytting riktig og nødvendig. Men dersom barn flyttes uten god nok grunn og settes på institusjoner som åpenbart ikke gir god oppfølging og omsorg, er det kanskje andre ting vi skal se på som årsak til at barn på institusjon har posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Kan det skyldes skader oppstått på grunn av og etter flytting, og ikke før? Bør i så fall arbeidet med å ivareta barnas psykiske helse, starte et annet sted?

Usikre kilder og uimotsagt kritikk betyr at vi egentlig ikke vet hva som foregår i barnevernet. Jeg ser mange ber om en ekstern, uavhengig gransking av tvungne omsorgsovertakelser. Hadde det vært en ide å starte der – slik at vi får fast grunn under føttene for de tiltakene som må komme i denne tjenesten?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/12–2019

 

Kommentarer

  • Ranveig Roetterud 18.06.2019 11.18.34

    Cellebiolog

    Det er kjent fra flere kilder at kommunale barnevernskontorer har en årlig rotasjon i sine stillinger på 30%. Medieoppslag antyder indirekte at dette skyldes stor arbeidsbelastning og lav lønn, men ingen sier dette direkte. Derimot har jeg vært i kontakt med en del som har jobbet i barnevernet, og stort sett alle sier: "Jeg sluttet fordi jeg ikke orket å jobbe sånn!" Dette reiser to viktige spørsmål: 1. Hva er det de reagerer på? 2. Hva slags mennesker er det da som blir igjen i tjenesten? Det er opprettet en undersøkelseskommisjon for helsetjenesten. Hvorfor opprettes det ikke en ekstern, uavhengig granskingskommisjon for barnevernet, etter mønster av flyhavarikommisjonen eller petroleumstilsynet (slik jeg oppfatter dem utenfra, jeg har ingen reell innsikt)? En kommisjon som har som oppgave å snu hver eneste stein, og hvor lojaliteten ligger hos BARNA og ikke hos verken det offentlige, privat næringsliv, politikere, altruistiske idealister eller hos foreldrene?

  • Jan Myhre 17.06.2019 10.15.00

    Spesifiser tittel:

    Ved utgangen av 2016 var 15 820 barn og unge plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Det kan være over 10.000 (63%) av dem som aldri skulle vært det! Jeg har i flere diskusjoner bedt de systemtro kommentere mitt regnestykke, men så langt har ingen vært villige til å gå inn i tallene. Jeg forstår godt unnlatelsen. Det er et svært ubehagelig regnestykke. En rekke fagfolk advarer mot at antallet omsorgsovertakelser er for høyt. Advokat Kvilhaug, som har gjort en undersøkelse av dette, hevder at minst 80% av omsorgsovertakelsene kunne funnet sin løsning i hjemmet, eller vært henlagt uten hjelpetiltak. Omgjort til barn er 80% 12.656. Om prosenten gale vedtak er 60% ville det betydd at 9.492 barn hadde sluppet å bli adskilt fra sine. Ved 30% feil 4.746, og 2.373 barn om 15% av omsorgsovertakelsene er feil. Ta deg tid til å reflektere over tallene. Tør vi tenke tanken på hvor mange "Glassjenter" og ødelagte familier vi høster av dette?

  • Jan Myhre 17.06.2019 10.11.08

    Spesifiser tittel:

    Hovedårsaken til barnevernets problemer er uegnete ledere og ansatte. Men i dagens jatte-med samfunn skal man jo ikke si slikt. Det er klart at det er mange ledere og ansatte med helt feil holdninger. Holdninger som forsterkes under utdannelsen der en skremmende ideologi kan beskrives med uttalelsen fra psykologiprofessor Lars Smith, en svært anerkjent mann innen systemet: "det er bedre at ti uskyldige foreldre utsettes for omsorgsvedtak enn at ett lite barn må vokse opp med vold, rus eller overgrep". Omvendt rettsprinsipp i barnevernet altså. Alle disse unødige omsorgsovertakelsene koster tid og penger. Ressurser man burde brukt på å hjelpe de mest sårbare barna, de få som virkelig har behov for offentlig omsorg. Gale holdninger og vedtak fører til at man sløser med tid og penger på de mange, og ikke har nok til å hjelpe de få trengende. For ikke å snakke om prisen barna og familiemedlemmene må betale for ulovlige inngrep, mentalt og økonomisk.

  • Audhild Lønne 15.06.2019 09.07.22

    Sosiolog og fostermor

    Takk for en reflektert og modig artikkel. Som fostermor til to barn opplevde jeg å bli oppsagt som fostermor på dagen, da jeg klagde på barnevernet til fylkesmannen. Utfordringen med å få innsyn, er deres bruk av rå makt for å beskytte egen virksomhet. Vi som kjenner barna sitter igjen uten rettigheter og en frykt for å bryte taushetsplikten, som igjen kan brukes mot oss. Barnevernet selv er selvsagt ikke interessert i å gå videre med saken siden vedtaket ble omgjort og barna nå er tilbake, enda reddere enn før. Når det er sagt vil jeg sterkt påpeke at helsesystemet ikke på noen måte har sviktet disse barna, men stilt opp og vært helt fantastiske. Begrensningene har ligget i barnevernets manglende kunnskap om deres helsesituasjon og konsekvensene av denne. Samarbeidet mellom barnevernet og spesialisthelsetjenesten har et stort forbedringspotensiale. Min opplevelse var at motstanden mot dette lå i barnevernet. Jeg håper noen går videre med dette perspektivet.

  • Steinar Lande 14.06.2019 10.06.09

    Spesifiser tittel:

    Takk! En god og viktig artikkel. Veldig bra at stadig flere fagfolk oppdager hvordan barnevernet og systemet rundt fungerer i mange tilfeller. Man må nesten kjenne det selv på kroppen for å forstå. Så at fagfolk som ikke selv er rammet reagerer er flott.

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!