Nytt OUS – og samspillet med universitetet

Det er særlig viktig at utbyggingsplanene for Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo – og andre samfunnsaktører – ses i sammenheng slik at det utvikles komplementære og ikke konkurrerende aktiviteter.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Per Morten Sandset

Innlegg: Per Morten Sandset, professor og viserektor ved Universitetet i Oslo (UiO)

DET ER STRID om bygging av nytt Oslo Universitetssykehus (OUS). Mange av sykehusarealene ved OUS er blant de eldste i Norge, de er utdatert og egentlig uegnet for moderne sykehusdrift. Så langt er det vedtatt å bygge nytt klinikkbygg og protonsenter ved Radiumhospital, men striden står om nedlegging av Ullevål sykehus, utvidelse av Rikshospitalet og bygging av nytt Aker sykehus.

En dimensjon som har vært lite fremme i debatten, er den rollen som Universitetet i Oslo (UiO) har i det nye sykehuset.

Les også: Tilbudet er viktigere enn geografien

VIKTIG SAMARBEID. Universitetets medisinske fakultet er ansvarlig for utdanning av nye leger, for en rekke masterprogrammer og for doktorgradsutdanningen. I stor grad foregår disse aktivitetene i OUS sine lokaler. Videre er det et omfattende forskningssamarbeid mellom de to institusjonene. I praksis er forskningen tett vevet sammen – der forskningsgruppene har ansatte fra begge institusjoner og mange har hovedstilling ved den ene institusjonen og bistilling ved den andre. Det er svært viktig at disse funksjonene videreføres og utvikles i planene for nytt OUS.

Dette krever tett samarbeid mellom Helse Sør-Øst som utbygger, OUS og universitetet. Så langt har det vært et tett og godt samarbeid om det nye klinikkbygget ved Radiumhospitalet.

Les også: Nå må Erikstein utrede Ullevål

Det er viktig at OUS-utbyggingen videreføres og utvikles i nærhet til universitetet og livsvitenskapsbygget. Det vil bli et nav for forskning og utdanning i livsvitenskap. Forventingene er store

STORE FORVENTNINGER. For UiO er det særlig viktig at utbyggingsplanene for OUS, universitetet og andre samfunnsaktører, ses i sammenheng. UiO fikk i statsbudsjettet for 2018 startbevilgning til nytt Livsvitenskapsbygg med et bruttoareal på 67000 kvadratmeter. Det første «spadetaket» ble tatt av statsminister Erna Solberg den 7. februar og bygget planlegges ferdigstilt ved utgangen av 2024.

Bygningen blir lokalisert vis-a-vis Rikshospitalet på den andre siden av Ringveien og på nordsiden av Campus Blindern. Dette blir Norges mest avanserte forskningsbygg og vil bli et nav for livsvitenskapsforskning i Norge og for utdanning innen livsvitenskap. Det er store forventninger til at bygget skal gi merverdi og at kunnskapen som genereres, skal tas i bruk og føre til nytt næringsliv.

EN ANNEN TILNÆRMING. Livsvitenskapsbygget åpner helt nye muligheter for samarbeid på tvers av sektorgrensene. Universitetet mener at nytt OUS og livsvitenskapsbygget bør ses i sammenheng – og slik at det utvikles komplementære og ikke konkurrerende aktiviteter. De store investeringene i de to sektorene kan da få betydelig merverdi innen forskning og utdanning.

Det er ingen tvil om at den medisinske fagdisiplinen står overfor store utfordringer, blant annet knyttet til persontilpasset medisin og bruk av kunstig intelligens, som krever en helt annen tverrfaglig tilnærming enn tidligere, inkludert nærhet til IKT-miljøene på Blindern.

NØDVENDIG NÆRHET. For UiO er det derfor svært viktig at utbygging av et nytt OUS blir videreført og utviklet i nærhet til universitetet og livsvitenskapsbygget. Dette området er sentralt i planene for det nye Oslo Science City – rundt Universitetet i Oslo/Forskningsparken – som Oslo kommune også har løftet frem som ett av tre innovasjonsdistrikter i sin nye campusstrategi.

Universitetet tar for øvrig ikke stilling til hvordan Helse Sør-Øst skal løse utfordringene som er tilknyttet spesialisthelsetjenester for Oslos befolkning.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS