Pasienttilbudet er viktigere enn geografien

Innlegg: Finn Wisløff, professor emeritus dr.med., Universitetet i Oslo

DET PÅGÅR EN intens debatt i mange fora om sykehusutbyggingen i Oslo. Det er interessant å konstatere at det nå er stilltiende enighet om at Oslo universitetssykehus skal være samlokalisert.

For pasientene er det imidlertid temmelig likegyldig om dette blir på Gaustad eller på Ullevål. Det som teller, er at det medisinske tilbudet er godt.

GAUSTAD-DRØM. Dette forutsetter samlede fagmiljøer med en kreativ, fremtidsrettet visjon, men Oslo har gått glipp av flere muligheter til å oppnå dette. I begynnelsen av 1990-årene, da planene for flytting av det gamle Rikshospitalet fra Pilestredet ble lagt, foreslo en arbeidsgruppe med utgangspunkt fra Ullevål sykehus at det nye Rikshospitalet skulle flytte til Ullevål. Som flere har påpekt, er det god plass på området.

En flytting til Ullevål – allerede før sammenslåingen av Helse Sør og Øst – ville ha muliggjort gradvis utvikling av samarbeid i universitetssykehusenes faglige miljøer, og vi ville ha unngått dagens opphetede krangel. Toneangivende professorer ved Rikshospitalet, med kort vei til Stortinget og regjeringen, var imidlertid imot flytting til Ullevål. De ville ha et nytt, flott sykehus på Gaustad.

RESSURSKAMP. Neste sjanse var sammenslåingen av Rikshospitalet, Aker og Ullevål i 2008. Som styremedlem i Helse Sør-Øst den gangen, var jeg medansvarlig for dette vedtaket.

Visjonen bak vedtaket var at Oslo var for liten til å ha mer enn ett universitetssykehus hvis vi skal være på høyt internasjonalt nivå i pasientbehandling og forskning. Men denne sammenslåingen har langt på vei vært mislykket – fordi fagmiljøene heller ikke nå var innstilt på samarbeid. Forankringen i de medisinske miljøene ved sykehusene var for dårlig. I stedet for faglig samarbeid har det, med noen hederlige unntak, endt med revirstridigheter og kamp om ressurser.

KAN VI LYKKES – NÅ? Vi står nå overfor den tredje sjansen til å lykkes. Da må vi ta med oss lærdommen fra de to første mulighetene. Snarere enn å krangle om bygninger og geografi, må vi sette i gang en dyptgående faglig prosess, forankret på grunnplanet i sykehusene, der leger, sykepleiere og andre fagpersoner får tid til en grundig diskusjon om utfordringer og muligheter ved samlokalisering og faglig integrering.

Kanskje vil det kreve en ny generasjon faglige ledere med større samarbeidsvilje og mer fremtidsrettede visjoner for å lykkes.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2019