ADHD-medisinering med usikkert utfall

I vårt innlegg i Dagens medisin 19. april skrev vi at vi fryktet at en del mennesker, og spesielt barn, får ADHD-diagnose, uten at de tilfredsstiller diagnosekravene.

I tilsvar fra Rolf Marvin Bøe Lindgren 23. april, skriver han at omtrent 6 prosent av befolkningen har ADHD og at det derfor burde vært flere medisinerte enn de 1,5 prosent som medisineres i dag.

Aller først takk for engasjement og tilsvar i en viktig debatt.

6 prosent er et usikkert tall, og vi kan heller ikke automatisk regne med at de fleste av disse skal bruke medisiner over lang tid. Ifølge en artikkel publisert i Lancet Psychiatry januar 2024, slutter en stor andel av pasientene med medisiner innen et år.

Usikker diagnostikk

Man trenger ikke være perfekt for å være normal

ADHD er en nevroutviklingsforstyrelse, men årsaken regnes som mulitifaktoriell og diagnosen baserer seg på rapportering av symptomer som mange kan kjenne seg igjen i uten at de nødvendigvis har ADHD. Slik vi påpekte i vår kronikk, så gjør dette diagnostikken usikker, både opp imot hva som er normalt og hva som kan skyldes andre faktorer enn ADHD.

Usikker diagnostikk kan også være en av grunnene til at vi ser store regionale forskjeller i antall diagnostiserte både innad i Norge og internasjonalt selv om diagnosekriteriene er de samme. Så uavhengig av hvor stor andel av befolkningen som får diagnosen, så vet vi ikke sikkert om det er de «riktige» pasientene som får diagnosen.

Ungdom slutter med medisinene

Vi ser at mange som blir medisinert for ADHD som barn, slutter med medisiner når de blir eldre. Faktisk slutter de fleste ungdommer med medisiner innen et år. Det kan skyldes at medisinene ikke lenger har effekt, at de slutter pga. bivirkninger når de har blitt gamle nok til å bestemme selv, at de selv tilrettelegger livet slik at de kan leve gode liv på tross av eventuelle symptomer eller at de ikke lenger har symptomer på ADHD. Det kan dermed se ut til at medisiner ikke er noen god løsning for de fleste på sikt, men dette vet vi for lite om så her trengs det mer forskning.

Få studier av langtidseffekt

Vårt moderne samfunn er dårlig tilpasset personer med ADHD og når det gjelder tilrettelegging i skolen, så varierer dette mye. Det er en fare for at medisinering kan bli en «sovepute» for omgivelsene slik at de ikke strekker seg langt nok for å tilrettelegge.

Lindgren skriver at vi ikke har noe annet valg enn å gi best mulig behandling ut ifra det vitenskapelige grunnlaget vi har i dag. Imidlertid er det vitenskapelige grunnlaget usikkert, da det finnes få langtidsstudier av effekt og bivirkninger rundt medisinering av ADHD. Vi trenger derfor mer forskning for å kunne gi riktig behandling til de som trenger det.

Ingen oppgitte interessekonflikter 

Å holde tilbake utredning og behandling for ADHD kan få alvorlige konsekvenser