Helsedirektoratet ignorerer viktig forskning om fødselsomsorgen

Carina Vedeler, Førsteamanuensis USN 

Anne Britt Vika, Nilsen Professor HVL 

Tine Schauer Eri, Professor OsloMet 

Ellen Blix, Professor OsloMet 

Lena Henriksen, Professor OsloMet 

Linn Marie Sørbye, Førsteamanuensis HVL 

Eline Skirnisdottir Vik, Professor HVL 

Ingvild Hersoug Nedberg, Førsteamanuensis UiT 

Bente Dahl, Professor USN og UiS 

Ingvild Aune, Dosent NTNU

Helsedirektoratet har gjentatte ganger hevdet at vi mangler kunnskap om kvinners erfaringer med fødselsomsorgen. Det stemmer ikke. Både flere store norske studier og en rekke mindre kvalitative studier har undersøkt nettopp dette.

Tidligere i år lanserte Helsedirektoratet en ny nasjonal brukerundersøkelse med mål om å kartlegge erfaringene med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Resultatene ble nylig publisert. Styrken i Helsedirektoratet sin erfaringsundersøkelse kan være at kvinners erfaringer kan sammenlignes på tvers av ulike omsorgsnivå og institusjoner og at vi derfor kan se kvinners erfaringer i lys av strukturelle forhold som institusjonsstørrelse, helseregion, bemanning og antall fødsler. Men vi undrer oss over at kunnskapsgrunnlaget i rapporten mangler en oversikt over norsk og internasjonal forskning, til tross for at flere relevante studier er publisert. Vi er ansatt ved statlige universiteter og høgskoler, der forskning er en del av samfunnsoppdraget. Vi forventer at helsemyndighetene er kjent med og tar i bruk nyere publisert forskning når de utformer kunnskapsgrunnlaget for tjenestene. Vårt mål er at forskningen vi produserer, om blant annet fødselsomsorgen, skal bidra til bedre tjenester for gravide, fødende, barselkvinner og deres familier. Å ignorere statlig finansiert og fagfellevurdert forskning er ikke bare uetisk det er også sløsing med samfunnets ressurser.

Brukerundersøkelsen gir ikke et fullstendig bilde

Det er viktig å understreke at vi ønsker den nasjonale brukerundersøkelsen til Helsedirektoratet velkommen, og at kvinners erfaringer med svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgen kan være viktige indikatorer på kvalitet i omsorgen. Men brukerundersøkelsen gir ikke et fullstendig bilde av kvaliteten i tjenestene. Brukerundersøkelsen må forstås som en tilfredshetsstudie, der resultatene påvirkes av forventninger, preferanser og tidligere erfaringer. Dersom man har lave forventinger til tjenestene, vil man også kunne skåre høyt på tilfredshet. Tilfredshet reflekterer derfor ikke nødvendigvis kvalitet på omsorgen, da det gir begrenset innsikt i individuelle opplevelser, særlig de som er vanskelige eller negative. Våre studier viser at mange kvinner har svært krevende erfaringer, og at helsepersonell ofte kompenserer for manglende ressurser ved å strekke seg langt for kvinnene og familiene de ha ansvar for.

Rapporten viser lavere tilfredshet blant kvinner med minoritetsbakgrunn eller psykiske/fysiske helseutfordringer. Dette er velkjente funn i forskning på sosial ulikhet og migrasjon, og burde vært tydeligere reflektert i rapportens analyser og konklusjoner.

Mangelfulle tjenester

I rapporten vises det til tall der nesten 1 av 5 rapporterer om mangelfulle tjenester. Det vil si 10 000 kvinner årlig, og like mange nyfødte barn og familier. For noen av indikatorene tilsvarer det om lag 20 000 kvinner.

Samtidig beskriver helsepersonell krevende arbeidsvilkår med tidspress og ressursmangel.

Det er derfor problematisk når helsemyndighetene gjennom betalte kommunikasjonskampanjer slår fast at de fleste er fornøyde. Da kan dette fremstå som om en forsøker å legge debatten om fødselsomsorgen død, selv om det ikke nødvendigvis er intensjonen.

For å sikre et mer helhetlig og kunnskapsbasert grunnlag for tjenestenes kvalitet, forventer vi at Helsedirektoratet i sitt videre arbeid:

· Innhenter kunnskap fra og involverer og konferer norske forskningsmiljøer

· Nyanserer tolkningen av resultatene fra tilfredshetsundersøkelsen ved å løfte fram både styrker og svakheter

· Inkluderer erfaringer fra utsatte og marginaliserte grupper

Vi må ha høyere ambisjoner

I et velferdssamfunn som Norge må ambisjonen være høyere enn «jevnt over positive erfaringer». Skal vi ha kunnskapsbaserte helsetjenester, må også relevant forskning ligge til grunn for kvalitetsforbedring, ikke bare myndighetenes egne undersøkelser av egne tjenester. Kvalitetsforbedring forutsetter at også dårlige erfaringer med helsetjenestene tas på alvor, undersøkes og forstås. Dette er avgjørende for å sikre at helsetjenestene møter behovene til kvinnene og familiene i en av livets mest sårbare faser, men også for helsepersonell som daglig står i svært krevende situasjoner med begrensede ressurser.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Helsedirektoratets undersøkelse: Gravide mer fornøyde med jordmor enn fastlegen

Verdens farligste fødselskomplikasjon øker i Norge

Gravide er godt fornøyd med både fastlege og jordmor. Er ikke det bra, Dagens Medisin?