#Reklame bør gjelde også for helsepersonell

Det er både modig og nødvendig at fagpersoner tør å bruke stemmen sin i det offentlige rom. På denne måten kan vi bidra til å kommunisere viktig og ny kunnskap. Men når vi bruker vår helsefaglige tittel til formidling av kunnskap er det også helt vesentlig at noen overordnede føringer er på plass

Vi må skille mellom personlig erfaring og overbevisning og forskningsbasert kunnskap

Titler som lege, klinisk ernæringsfysiolog og professor gir legitimitet og øker troverdigheten. Dette medfører også et stort ansvar og er forankret i norsk lov. Helsepersonellloven stiller tydelige krav til helsepersonell når det gjelder å gi råd og informasjon. Rådene må være forankret i forskningsbasert kunnskap, og de må være faglig forsvarlige. Helsepersonell skal gi pasienter og brukere korrekt, forståelig og relevant informasjon, og de har ansvar for ikke å spre villedende eller udokumenterte påstander. Skillet mellom personlig overbevisning og dokumentert kunnskap blir ofte ikke kommunisert godt nok. Som lege kan du kanskje dele en personlig erfaring om hvordan noe har påvirket egen helse. Det du ikke kan, er å bruke din personlige erfaring som en sannhet som vil være gjeldene for alle med tilsvarende helseplager. Helse- og legeinfluencere formidler ofte kunnskap og erfaring om sårbare tema for folk flest som vekt, søvnvansker, psykiske plager og kroniske smerter. Dette er plager som er svært komplekse, både med hensyn til årsak og behandlingsmuligheter. De siste årene har vi blant annet blitt fortalt at du kan tenke og føle deg fri for smerter, at vekt ikke handler om overskuddskalorier og at kostrådene gjør oss syke. Dersom slike påstander formidles av personer som har på seg sin «helsepersonell – hatt» er det ikke bare uansvarlig, det er brudd på Helsepersonelloven. Dette øker risikoen for helsefarlig adferd og sykdom i befolkningen. Forenklede budskap er ofte bastante og lite nyanserte, og truer formidlingen av forskningsbasert kunnskap.

Det er forskjell på informasjon og behandling

«Vi har aldri vært sykere», «helsevesenet og helsemyndighetene svikter» er vanlige fraser å lese å sosiale medier. Mange helse og legeinfluencere fremmer derfor seg selv som en viktig erstatning for et helsevesen som ikke har kunnskap eller vilje til å hjelpe. Det formidles også relativt gjennomgående at norsk helsevesen ikke behandler hele mennesket og at kunnskapen om livsstilbehandling er fraværende i norsk helsevesen. Dette er en misoppfatning som ikke er tilfelle. Flere sykehus har hatt etablerte behandlingstilbud for både forebygging og behandling av livsstilsrelatert sykdom i flere år og mange fastleger jobber godt med dette daglig. Behandlingstilbudet er i all hovedsak basert på nasjonale og internasjonale retningslinjer og med en tverrfaglig tilnærming som søker å ivareta både fysisk og psykisk helse. Ja, vi er de første til å anerkjenne at det bør forebygges mer og behandles mindre i helsevesenet. Å styrke det forebyggende arbeidet både i samfunnet generelt og i helsevesenet er ikke bare bedre for den enkelte – det er også nødvendig for å sikre et bærekraftig helsevesen i fremtiden. Vi trenger absolutt både mer penger, ressurser og politisk vilje for å bli enda bedre til å behandle livsstilsrelatert sykdom, men det er ikke tilfelle at dette er et ignorert felt blant fagpersoner i offentlig og privat sektor. Norske fagmiljø har for eksempel bidratt med verdifull forskning knyttet til både forebygging og behandling gjennom flere tiår.

Viktig å skille roller

Tanken om at mange følgere på sosiale medier er direkte synonymt med at man hjelper folk, er problematisk. Å endre livsstil er svært krevende, og de fleste trenger mer enn råd og tips. De trenger personlig oppfølging, individualiserte råd og støtte i en prosess over tid. I tillegg er det viktig at alle helsepersonell er bevisst sitt ansvar og skiller tydelig mellom kommersielle tiltak og sin rolle som helsepersonell. For iblandet det å formidle kunnskap er det mange som selger kurs, bøker og andre behandlingstilbud. Dette er selvsagt helt er lovlig og kan være både nyttig og nødvendig for mange. Dersom man selger en kommersiell tjeneste eller er reklamerer for et produkt må det presiseres at dette ikke lenger handler om formidling av kunnskap, men salg. Dessverre er det fortsatt svært mangelfull merking med reklame for mange innlegg i sosiale medier der egne produkter og tjenester omtales. Det er heller ikke uvanlig at avsender lover mer helse enn hva som er rimelig, sett i lys av etablert forskning.

Overordnet er det viktig med et bredt spekter av stemmer i det offentlige rom, også knyttet til helse. Men når vi bruker vår helsefaglige tittel må vi være ytterst varsomme med å skille mellom hva som er personlig erfaring eller overbevisning versus hva som er faktisk forskningsbasert kunnskap. Og ikke minst må vi pålegge oss selv å tydelig skille mellom hva som er kunnskapsformidling og hva som er salg av varer og tjenester. #reklame bør gjelde også for helsepersonell.

Interessekonflikter: forfatterne har mottatt honorar fra næringsaktører, se respektive nettsider for mer utfyllende informasjon.