Samspill mot medisinmangel

Kronikk: Renée C. Tunold, regionsjef for Merck i Nederland, Norge, Finland, Sverige, Island og Danmark

I NORGE HAR legemiddelmangel blitt et stort problem, og norske pasienter står stadig oftere uten tilgang til livsnødvendig medisin. Både helsemyndigheter, pasienter og legemiddelindustrien er bekymret for det økende problemet.

Det toppet seg i 2018 med hele 684 tilfeller av legemiddelmangel. Helsemyndighetene er svært bekymret, og Helsedirektoratet har fått i oppdrag å legge frem forslag til tiltak for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) før sommeren.

UFORUTSETTE HENDELSER. Legemiddelindustrien deler bekymringen til myndighetene og er de første til å beklage når leveringssvikt oppstår. Ofte er sakene vanskelige å gjøre noe med fordi mangelen skyldes uforutsette hendelser på fabrikkene, uvær, råvaremangel og endrede behandlingsanbefalinger som gir økt etterspørsel. Vi jobber kontinuerlig for å unngå at slike problemer oppstår.

Helsemyndighetene kan også sette inn lokale tiltak som kan ha stor betydning for saken.

TILTAK MOT MONOPOL? Et tiltak angår terapiområder, der det i praksis foreligger monopol. De siste årene har det flere ganger oppstått leveringsmangel for et medikament til behandling av stoffskiftesykdommer. Dette angår rundt 200.000 nordmenn. Det finnes to godkjente legemidler med samme virkestoff til behandling av denne lidelsen. Medikamentet det oppsto mangel på, benyttes av rundt 99 prosent av pasientene. Merck markedsfører det andre aktuelle legemidlet.

Hver gang leveringsvansker oppstår for konkurrenten, blir vi kontaktet av grossistene for å skaffe til veie livsnødvendig medisin. Det er ikke enkelt å skaffe den mengde legemidler som trengs i løpet av kort tid. Vi har også blitt kontaktet av Stoffskifteforbundet, interesseorganisasjonen for pasienter med stoffskiftesykdommer, som er dypt bekymret for leveringssikkerheten av legemidler til sine medlemmer.

Helsemyndighetene kan sette inn tiltak i samarbeid med legene for å hindre at en monopolsituasjon oppstår.

ANBUD. Det andre punktet gjelder offentlige anbud på legemidler. Anbudene praktiseres ulikt innen forskjellige terapiområder. I mange anbud er pris eneste kriterium for valg av anbudsvinner. Med bare én vinner blir det produsert langt mindre av konkurrerende legemidler. Ved flere anledninger har anbudsvinnere hatt leveringsproblemer. Da oppstår en situasjon hvor alternativ behandling ikke er tilgjengelig. Helsemyndighetene bør derfor diskutere utforming av anbud for legemidler, slik at anbud ikke gjør norske pasienter sårbare i en mangelsituasjon.

Et tredje punkt er at grossister eksporterer norske pakninger til utlandet. Fremfor å prioritere norske pasienter, kommer medikamentene utenlandske pasienter til gode. Selv om grossistene opererer innenfor rammene av gjeldende regelverk, har det ført til flere kritiske situasjoner ved at norske lagre har gått tomme. Slik markedet for enkelte legemidler fungerer, utgjør eksport en trussel mot pasientsikkerheten. Dette bør norske helsemyndigheter kunne påvirke.

SAMARBEID. Det foreligger et forslag fra HOD om å ilegge legemiddelindustrien høye bøter dersom de ikke varsler om mulig legemiddelmangel minst to måneder før en eventuell mangel inntreffer.

Vi mener bøtelegging er lite hensiktsmessig for å løse et så alvorlig problem. Det vi trenger, er et godt samarbeid mellom helsemyndigheter, pasientforeninger og legemiddelindustri – for å finne felles løsninger slik at norske pasienter sikres kontinuerlig tilgang til livsnødvendig medisin.

Oppgitt interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er ansatt i det internasjonale farmasiselskapet Merck, som produserer stoffskiftemedisinen Euthyrox.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2019