Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

«AVGJØRENDE»: – Jeg skriver ut medisiner fra de ulike firmaene, og da er det avgjørende for min troverdighet at det er helt synlig for alle nøyaktig hva jeg har fått fra hvilke firmaer, sier seksjonsoverlege Elisabeth Gulowsen Celius ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS).

«AVGJØRENDE»: – Jeg skriver ut medisiner fra de ulike firmaene, og da er det avgjørende for min troverdighet at det er helt synlig for alle nøyaktig hva jeg har fått fra hvilke firmaer, sier seksjonsoverlege Elisabeth Gulowsen Celius ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Vidar Sandnes

Etterlyser full åpenhet om honorarer

Legene som topper den åpne honorarstatistikken, er kritiske til at samarbeid mellom leger og industri fortsatt preges av hemmelighold.

Annons:

Før sommeren offentliggjorde legemiddelindustrien for tredje år på rad utbetalingene de foretok til leger og annet helsepersonell. Imidlertid kan ikke legemiddelfirmaene offentliggjøre navnene på mottakerne uten å få samtykke fra dem det gjelder. Dermed utbetaler firmaene årlig flere millioner kroner i honorarer til et uvisst antall ukjente mottakere.

Legene som topper den åpne delen av honorarstatistikken, er kritiske til at det ennå ikke er full åpenhet om hvem som får honorarer fra industrien.

– Jeg mener det burde være en selvfølge. Jeg skriver ut medisiner fra de ulike firmaene, og da er det avgjørende for min troverdighet at det er helt synlig for alle nøyaktig hva jeg har fått fra hvilke firmaer, sier seksjonsoverlege Elisabeth Gulowsen Celius ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS).

Se oversikt over de 100 som har mottatt mest i honorar nederst i artikkelen.

Helger og kvelder
Celius mottok ifølge legemiddelselskapenes offentliggjøringer 325.000 kroner i honorarer i fjor. Hun forteller at oppdragene hun har utført for legemiddelindustrien, inkluderer foredrag, bidrag til brosjyrer og informasjonsfilmer samt advisory boards om legemidler mot multippel sklerose (MS). Advisory boards er møter hvor legemiddelselskapene samler eksperter utenfra, som diskuterer og gir råd om hvilken plass et nytt legemiddel bør ha blant behandlingsalternativene. I all hovedsak utføres arbeidet på kveldstid og i helger, og innebærer også møter i utlandet.

– Ser du som lege problematiske sider ved å motta honorarer fra industrien?

– Jeg tenker i alle fall at det er viktig å ta imot oppdrag fra alle firmaene som har MS-medikamenter. Samtidig er vi og firmaene gjensidig veldig avhengige av hverandre. De er avhengig av innspill fra oss om hvordan medisinene deres brukes, og vi er avhengige av informasjon fra dem om nye medikamenter. Det behøver ikke å bety at jeg velger det ene preparatet fremfor det andre – tvert imot skal all forskrivingen være basert på pasientens tilstand. Det å være med i advisory boards internasjonalt, er i tillegg veldig lærerikt. Det gir bedre kunnskap og et godt internasjonalt kontaktnett – og det mener jeg uten tvil kommer pasientene mine til gode, sier Celius.

Klikk her for å søke blant mottakerne av utbetalinger fra legemiddelindustrien.

INTERAKSJON: – Jeg vil synliggjøre at det finnes en interaksjon mellom leger og legemiddelindustrien, som etter min mening er helt nødvendig hvis vi skal holde oss oppdatert.
Foto: Lasse Moe

Vil spille med åpne kort
– Etter min mening burde alt dette være helt åpent. Hvis man mottar honorarer, er det i tillegg en fordel om bindingene er spredt ut over flere firmaer, slik at man ikke bare har interessekonflikter knyttet til én enkelt aktør, sier onkolog Hans Petter Eikesdal.

Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssjukehus. Ifølge årets offentliggjøring mottok han i 2017 honorarer på til sammen 324.000 kroner fra seks ulike legemiddelselskaper.

Eikesdal forteller at honorarene stammer fra deltakelse i advisory boards internasjonalt samt foredragsvirksomhet nasjonalt og internasjonalt. Oppdragene handler i hovedsak om nye legemidler mot brystkreft og malignt melanom og utføres på kveldstid, i helger eller i permisjonsperioder.

– Hvorfor har du ønsket å være åpen om honorarene?

– Jeg vil ikke at det skal sås tvil om min troverdighet, og jeg vil derfor spille med helt åpne kort. Jeg vil også synliggjøre at det finnes en interaksjon mellom leger og legemiddelindustrien, som etter min mening er helt nødvendig hvis vi skal holde oss oppdatert. Det innebærer at vi får informasjon om hvordan legemiddelindustrien tenker – hvordan man planlegger å innføre nye medikamenter på markedet, hvilke pasientgrupper man sikter mot, hvor man har sett gode og dårlige resultater og så videre, sier Eikesdal:

– Det gir oss videre en betydelig mulighet til å argumentere overfor firmaene om hvordan legemidler bør introduseres, og om det er noen spørsmål som ikke er godt nok belyst i kliniske studier. Derfor brukes også slike møter til å lansere nye vitenskapelige ideer, og få støtte til egne kliniske studier.

«Verdifull kompetanse»
Eikesdal trekker dessuten frem at oppdragene er en arena for å møte fagfolk fra andre land.

– Det blir satt spørsmålstegn ved om vurderingene våre påvirkes av bindinger til industrien – for eksempel når vi forskriver dyre medikamenter. Men når noen blir forespurt om å ta slike oppdrag, sier det noe om personens kompetanse. Legemiddelindustrien driver privat virksomhet, og når firmaene ber om råd og hjelp, ser de etter personer som besitter verdifull kompetanse. Samtidig er vi avhengig av et godt samspill med legemiddelindustrien for å introdusere nye, lovende medikamenter tidlig for norske pasienter i kliniske studier.

– Det er flere onkologer blant dem som har fått mest i honorar. Hva tror du er grunnen til det?

– Det er fordi det har vært en rivende utvikling i onkologifaget de siste ti årene, med helt nye behandlingsprinsipper som immunterapi og målrettet behandling. Man har sett en fundamental omlegging av kreftbehandlingen de siste ti årene, og det krever at legene har oppdatert kunnskap, sier Eikesdal.

– Uheldig hemmelighold
Nevrolog Øivind Fredvik Grytten Torkildsen fikk ifølge offentliggjøringene honorarer på til sammen 267.000 kroner i fjor. Også han mener at samarbeidet mellom leger og industri bør være preget av åpenhet.

– Det er formelt regulerte forhold i samarbeidet mellom legemiddelindustrien og leger. Jeg mener at åpenhet om alle slike forhold er viktig for tillitsforholdet vi har til offentligheten, og at denne informasjonen generelt burde være tilgjengelig. Jeg vet at det fortsatt er en del som ikke rapporterer dette, og jeg synes hemmelighold er uheldig, sier han.

Torkildsen er overlege ved Haukeland universitetssjukehus og professor II ved Universitetet i Bergen, og jobber i hovedsak med MS-behandling. Han forteller at de honorerte oppdragene finner sted utenfor arbeidstid, og at størsteparten handler om internasjonale foredrag:

– Det er mye kompetanse på MS-behandling i Norge, og norske fagfolk er ettertraktede som foredragsholdere internasjonalt. Internasjonale oppdrag er en mulighet til å treffe andre fagfolk. Dette gjør at vi kan holde oss bedre oppdatert på forskning innen feltet, og dermed gi bedre pasientbehandling.

– Ser du problematiske sider ved å ha økonomiske bindinger til legemiddelindustrien som lege?

– Jeg mener man må ha et bevisst forhold til muligheten for at slike koblinger kan påvirke faglige beslutninger. Samtidig tror jeg samarbeidet med industrien også er viktig for pasientene. Det har skjedd en enorm utvikling innen behandling av MS de siste årene, og mye av denne utviklingen har skjedd gjennom et samarbeid mellom leger og legemiddelindustrien, sier Torkildsen.

Dekker utgifter
Honorarlisten er basert på Dagens Medisins gjennomgang av alle rapportene om utbetalinger som er offentliggjort av medlemsfirmaene i bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI), og lenket til fra bransjeforeningens nettsider. I tillegg er rapporter fra de største legemiddelselskapene utenfor LMI gjennomgått. Dagens Medisin har gjort sitt ytterste for at gjennomgangen er så komplett som mulig, men tar forbehold om at det kan finnes rapporter fra mindre firmaer, som er utelatt.

Foruten honorarer har legemiddelselskapene rapportert om utgifter de har refundert for helsepersonell i forbindelse med oppdrag eller arrangementer. Dette handler for eksempel om reise og overnatting.

 

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Tk 15.10.2018 15.17.29

    Det er flott at de er åpne om sin ganske betydelige ekstra inntekt. Respekt til de som er det! Vi som pasienter blir selvsagt skeptiske fordi vi synes båndene blir for tette og hvorfor skal leger gi råd om markedsføring etc av medikamenter? Det jeg stiller spørsmål til er jo interessen for å drive m forskning uten legemiddel involvert , som hsct, som rituximab, som D vitaminer, som kosthold etc etc - der er lite penger å hente og ingen gullkantet sponsing fra industrien eller spennende turer. Den forskning som gavner pasienten best, den sponses ikke av legemiddel firma og hvor interessant er den for legene? De mister da 400.000 i ekstra inntekt.

  • DrDigg 12.10.2018 10.24.32

    Bra at det stadig blir mer åpent, og at såpass mange ikke reserverer seg mot at opplysningene offentliggjøres. Likevel trist at det blant nevrologer som uttaler seg om MS-behandling knapt finnes nevrologer som kan tas alvorlig pga interessekonflikter med industrien.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!