Raushet og lagspill kan bidra til god mental helse
I dag markerer vi Verdensdagen for psykisk helse med å bytte ut «meg og mitt» med «oss og vårt». Å være raus med seg selv og andre, kan bidra til god psykisk helse.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Bengt Karlsson, professor ved Senter for psykisk helse og rus, Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
Marit Borg, professor ved Senter for psykisk helse og rus, USN
FOR 12. GANG arrangerer Mental Helse Norge Verdensdagen for psykisk helse, og årets tema er «Vær raus». Med dette oppfordres vi alle til å vise raushet i hverdagen, fordi det å være raus med seg selv og andre, kan bidra til god psykisk helse.
Mental Helse Norge er tydelig på at å være raus, innebærer aktive handlinger. Det vil vi avgjort slutte oss til.
Les også: Forberedt på å møte utfordringene?
TANKEGANGSKIFTE. Senter for psykisk helse ved Universitetet i Sørøst-Norge samarbeider nå med Fotballstiftelsen og Oslofjordfondet om forskningsprosjektet «Recovery på banen», som på eksemplarisk vis illustrerer hvordan raushet kan bli til konkrete og aktive handlinger. Prosjektet undersøker hvordan personer som sliter eller har slitt med utfordringer knyttet til rus, opplever å spille fotball på et såkalt «gatelag». 17 ulike klubber på herresiden i norsk toppfotball tilbyr fotballaktivitet for rusavhengige gjennom Fotballstiftelsens gatelagsprosjekt.
Gjennom jevnlige intervjuer med spillerne fra fire av disse lagene får vi innblikk i potensialet som ligger i gatelagsprosjektet. Et stadig tilbakevendende tema i spillernes fortellinger er at lagspillet har fått dem til å skifte tankegang «fra meg og mitt – til oss og vårt». Spillerne forteller om hvordan fellesskapet i laget – og det å være sammen – skaper en arena for raushet og det å tåle ulikheter, fordi de har et felles interesseområde – fotball – og felles erfaringer knyttet til å bruke og slutte med rus.
HVERANDRES ROLLEFIGURER. I gatelagets fellesskap lever spillerne med at noen ikke er så interessert i å spille, mens andre er overinteresserte, og at noen er veldig gode mens andre ikke er så gode. De lever med hvor vanskelig og tungt livet noen ganger kan være, for eksempel gjennom å ta opp rusbruken igjen. I slike situasjoner er samholdet – uansett hvor tøft det kan være – avgjørende: Det å støtte hverandre, motivere hverandre til å dukke opp på trening, og å holde fast i samholdet og vennskapet på tvers av erfaringer og utfordringer.
Å utvikle laget som et fellesskap, gir spillerne nye erfaringer med samhold, respekt og disiplin. Flere av spillerne peker på hvordan de blir rollefigurer for hverandre. Fellesskapsfølelsen gir en særlig form for samhold. Flere har tidligere vært i de samme rusmiljøene, og dermed slipper de å «pakke det inn».
TILLIT OG ANSVAR. Samtidig har flere av spillerne felles historier med å bli stemplet, marginalisert og sett ned på. På gatelaget opplever de tilhørighet og trygghet. Treningene fremstår som et fristed. I tillegg blir spillerne savnet om de ikke stiller opp. Spillerne etterlyser hverandre og føler det er nødvendig. Kort sagt: Spillerne bryr seg om – og med – hverandre.
Spillerne opplever at fellesskapet i laget skaper en arena for raushet – og det å tåle ulikheter
Et siste viktig aspekt er hvordan spillerne erfarer at gatelagsfotballen gir mulighet for å vise og få tillit – både konkret i spillet, men også i den sosiale omgangen ellers. Flere kjenner hvordan de evner å ta imot ros og gi ros, få og gi ansvar og tåle forskjellighet. Spillerne opplever at de kan være seg sjøl – at de er bra nok som de er.
SKJELLSETTENDE. For oss som har deltatt i dette prosjektet som forskere, har det vært skjellsettende å høre om hvordan raushet kan praktiseres: Være raus, tåle raushet i betydning av forskjellighet – og kunne sette «oss og vi» foran «jeg og meg».
Innen akademia har vi veldig, veldig mye å lære av gatelagspillerne og deres praktisering av raushet som væremåter – ikke tomme floskler som fremføres på festdager og i åpningstaler. Eller når forskere skal dele sine kunnskaper med andre forskere og snakker om min studie, mitt forskningsprosjekt, mine resultater, min artikkel og mine informanter. Slike formuleringer bruker vi, vel vitende om at ingenting av det ovennevnte hadde blitt realisert uten svært mange og ulike bidragsytere. Det er ikke meg – det er oss. Det er ikke jeg – det er vi.
Temaet for verdensdagen for psykisk helse er svært viktig med vektlegging av det konkrete og handlingsnære, så «Vær raus», både på fotballbanen og andre steder.
Ingen oppgitte interessekonflikter
