Er vi forberedt på å møte utfordringene?

Kronikk: Else Høibraaten, dr.med. og medisinsk sjef i H. Lundbeck AS

PSYKISK HELSE OG spesielt stemningslidelser som depresjon, er ett av samfunnets største helseproblemer. Ifølge beregninger fra Folkehelseinstituttet koster psykiske lidelser samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner i året, bare i Norge.

Psykiske lidelser er den største årsaken til uførhet. I tillegg medfører disse sykdommene en enorm belastning på den enkelte pasient samt pårørende i form av daglige utfordringer, smerte og redusert livskvalitet. Fortsatt er det mange pasienter med psykiske lidelser som ikke er optimalt behandlet.

På Verdensdagen for psykisk helse i morgen 10. oktober er det viktig å huske på at det haster med å finne flere behandlingsalternativer til denne gruppen pasienter som ofte glemmes i den offentlige debatt når midler skal fordeles.

MISFORHOLD. Denne gruppen pasienter har heller ikke en «høy» stemme i den offentlige debatten. Det er en «stille» gruppe sammenlignet med andre pasientgrupper. Nesten daglig kan vi lese i mediene om pasienter som «roper» etter ny behandling for kreft, diabetes og hjertekar sykdom.

I Norge ser vi at det er et misforhold mellom midler som går til forskning på psykiske lidelser og den individuelle og samfunnsmessige belastningen. Ifølge Forskningsrådets årsrapport for 2017 ser man at det er en skjevfordeling i bevilgninger målt i forhold til hvordan sykdomsbyrden fordeler seg i Norge. Det samme misforholdet mellom fordeling av forskningsmidler ses også i en rekke andre europeiske land.

Flere store legemiddelfirmaer har trukket seg fra området psykisk helse på grunn av kompleksitet og høy risiko, og kun et fåtall nye medikamenter er forsket frem de siste årene.

DEPRESJON. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) lever 300 millioner mennesker i alle aldre med depresjon. Dette er en økning på 18 prosent fra 2005 til 2015. Depresjon debuterer som oftest i 20–25 års alderen, og i Norge er det det en økende andel av unge kvinner som får behandling for depresjon.

Psykiske lidelser er fortsatt omgitt stigma, og daglig møtes mange deprimerte pasienter med tilbakemelding om å ta seg sammen. Diagnosen depresjon er diskutert i mediene som en livsstilsykdom som ikke trenger behandling, noe som ytterligere øker stigma og fortvilelse hos den enkelte deprimerte pasient. Dette står i kontrast til resultatet fra en studie som fant at opptil 65 prosent av enkeltpersoner med depresjon rangerte sin tilstand som alvorlig invalidiserende.

SCHIZOFRENI. WHO estimerer at 21 millioner mennesker lider av schizofreni og affiserer mennesker uansett rase, kultur eller sosial klasse. Schizofreni debuterer oftest tidlig, fra 20-årsalder, og mange har et langt og alvorlig sykdomsforløp. Personer med alvorlig psykisk sykdom, herunder schizofreni, dør i gjennomsnitt ti år før andre. Det totale antallet schizofrene på et bestemt tidspunkt – punktprevalens – antas i Norge å være på 200/100.000. Det betyr at cirka 10.000 personer til enhver tid er i behandling for schizofreni i Norge, og rundt 50.000 av Norges befolkning vil utvikle schizofreni i løpet av livet.

I Norge er det bevilget store summer til «medikamentfrie behandlingstilbud» som igjen kan oppfattes som om schizofreni ikke er en sykdom som har behov for medikamentell behandling.

Mange ønsker dette velkommen, men samtidig har man ikke en dokumentert effekt av dette tilbudet, som også går imot gjeldende retningslinjer.

FORSKNING. Hjernen er et komplisert biologisk instrument, og hjernesykdommer gjenspeiler denne kompleksiteten. Det er opprettet store internasjonale nettverk som består av private og offentlig aktører som jobber sammen for å komme videre i denne kompliserte forskningen, og Norge er absolutt med her. Bergersen-prisen ble i år tildelt professor Ole Andreassen, en anerkjennelse av hans utstrakte internasjonale samarbeid.

Hjerneforskningen baserer seg på komplekse metoder som gir innsikt i risikofaktorer og miljømessig påvirkning av sykdom, biologi, translasjonsmedisin, genetikk og genetiske modeller, hjerneavbilding og kliniske manifestasjoner.

PASIENTER VENTER. Utvikling av nye legemidler til behandling av disse pasientgruppene baserer seg også på denne forskningen, og det er nødvendig med samarbeid mellom offentlige og private aktører og mellom akademia, biotek, industri, politikere, pasienter og pårørende.

Det har vært få store gjennombrudd i behandlingen av psykisk lidelser de siste årene til tross for at antallet pasienter øker.

Pasientene venter.

Interessekonflikt/disclaimer: H. Lundbeck AS er et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler innen hjernesykdommer. Lundbeck har cirka 5000 ansatte I 50 land og markedsfører legemidler i 50 land.