Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KRITISK TIL DANSK-NORSK AVTALE: LMI-direktør Karita Bekkemellem mener det innføres enda et element som forsinker pasientenes tilgang til ny behandling.

KRITISK TIL DANSK-NORSK AVTALE: LMI-direktør Karita Bekkemellem mener det innføres enda et element som forsinker pasientenes tilgang til ny behandling. Foto: Arkivfot

– Lite gjennomtenkt om felles innkjøpsavtale

Legemiddelindustriens direktør Karita Bekkemellem er sterkt kritisk til den felles avtalen mellom Danmark og Norge.

Annons:

Tirsdag inngikk Norge og Danmark en intensjonsavtale der landene skal føre felles forhandlinger om innkjøp av enkelte av de nye dyre legemidlene.

Karita Bekkemellem, direktør for Legemiddelindustrien (LMI) mener intensjonene er gode, men at forslaget virker lite gjennomtenkt:

– Norge og Danmark har ulik helsepolitikk, ulike markeder og ikke minst helt forskjellige systemer når det gjelder innføring av nye legemidler. Norge har Nye Metoder, Danmark har ikke et slik metodevurderingssystem. Hva skal Norge med Nye Metoder hvis meningen er å kjøre felles prisforhandlinger med Danmark, uttaler Bekkemellem, ifølge LMI.

– Det er jo ingen garanti for at en enighet om en felles dansk-norsk pris vil føre til et «ja» i norske Beslutningsforum. Hva hvis Beslutningsforum sier «nei» til den dansk-norske prisen? Da er vi vel igjen tilbake til rene norske forhandlinger. Med andre ord: vi har kun tapt tid ved å gå veien via Danmark, sier hun.

Bekkemellem peker på at det i intensjonsavtalen står:

 «Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende.»

– Dette mener vi viser at dette ikke fører til at norske og danske pasienter får raskere tilgang til legemidler, men at det tvert imot innføres enda et element som forsinker pasientenes tilgang til ny behandling. Det er jo helt i det blå om en enighet om en framforhandlet felles norsk-dansk pris faktisk fører til at pasientene får tilgang til legemidlet. Det er allerede en utfordring at metodevurderingssystemet i Norge tar lang tid, så slik vi ser det vil dette ytterligere forsinke pasienters tilgang til nye legemidler, uttaler Bekkemellem, ifølge LMI.

«En naiv idé»
I Danmark fremføres den samme kritikken fra den danske organisasjonen for industrien, Lægemiddelindustriforeningen (Lif). De kaller avtalen en  «en naiv idé» fordi den vil skape for mange byråkratiske utfordringer.

Viseadministrerende direktør i Lif, Henrik Vestergaard, mener den nye modellen er meget komplisert og usikker, fordi Norge og Danmark har hver sin helsepolitikk og hvert sitt marked. Han spør også om man kan dele det politiske ansvaret mellom to land,

– Felles forhandlinger er ikke bare «teknikaliteter», men politikk. Det er, når alt kommer til alt, helsepolitiske beslutninger, sier Vestergaard til danske Dagens Medicin (innlogging).

Konfrontert med kritikken, svarte den danske helseministeren Ellen Trane Nørby (V) tirsdag, at hun er ikke enig i kritikken fra Lif - og la til at hun hadde vært mer bekymret dersom industrien var glad for den nye avtalen, som skaper mer konkurranse på markedet.

– Hvis de hadde klappet i hendene så ville jeg vært mer bekymret fordi da hadde denne avtalen nok ikke vært så effektiv, sa hun på pressekonferansen etter signeringen.

Den danske helseministeren Ellen Trane Nørby (V) og helseminister Bent Høie (Høyre) signerte intensjonsavtalen i København tirsdag.

Kommentarer

  • Helseforsker 21.09.2018 14.47.16

    Kjære Karita, din omsorg fr pasientene er rørende. Men av og til er det best å være stille. Du klarer uansett ikke å motviker denne prosessen, så velg en annen kamp. Mvh

  • Tidl. Helseleder 19.09.2018 10.37.36

    Lettere å presse legemiddelindustrien enn de som virkelig er kostnadsdrivende i helsevesenet, de ansatte. Bedre planlegging av arbeidstid og dermed mindre "ekstra" betaling for uforutsette vakter ble til streik. Forutsigbarhet=samme vaktbelastning men mindre betalt. Hvem ønsker vel det?

  • tk 19.09.2018 17.14.26

    Du er nok inne på sakens kjerne. Det handler også om kultur eller ukultur. Og det handler om skjemavelde og ineffektive hjelpemidler. Allikevel er det helt på sin plass også å gå felles om forhandlinger med Legemiddelindustrien som pr nå får råde grunnen.

  • Økonom 24.09.2018 11.22.23

    Det er fornuftig at legemiddelindustrien reguleres og at staten er gode og kloke innkjøpere. Påstanden om at det er "Legemiddelindustrien som pr nå får råde grunnen", i alle fall i Norge, synes jeg ikke d r dekning for - tvert imot . 1. Det er staten som lager regler for og prinsipper for hvordan nye legemidler skal vurderes mtp innkjøp. 2 Det er staten som i det enkelte tilfelle også vurderer om legemidlene tilfredsstiller kravene som følger av ovennenvte regler. 3 Staten er monoposonist på legemiddelområdet og har mye sterkere kjøpermakt enn det enkelte legemiddelfirma har selgermakt (Det enkelte firma har patent på et produkt, men sjeldent monopol på terapiområder) 4. Staten som innkjøper legger ikke selv til grunn kravene som følger av 1 5. Staten har definert at betalingsvilligheten for vunnet helse er vesentlig lavere enn det som legges til grunn på andre samfunnsområder (for å presse legemiddelindustrien på pris) og som i liten grad gjelder eller gjelder for helseområdet.

  • Dr. Per Sille 19.09.2018 19.18.56

    Denne "forutsigbarheten" som du kaller det betød også at en måtte dekke opp eget fravær ved planlagt ferie, kurs etc. Dagens vaktplan er forutsigbar for arbeidstaker. Med andre ord vil denne "nye" forutsigbarheten som gle foreslått kun være fordelaktig for arbeidsgiver. Godt å høre at du er en forhenværende og ikke en nåværende helseleder. Skal en kutte i lønnskostnader innen helse, bør en starte med helseadministratorene, ikke med de som faktisk arbeider med pasienter.

  • Tidl. Hlleder 20.09.2018 07.51.44

    Som sagt. Dette ville kutte kostnader. Mindre lønn til de ansatte, fordi man får mindre betalt når vaktene er planlagt og ikke er ekstraarbeid. Samme arbeidstid med mindre lønn, og bedre forutsigbarhet. Dette vil spare arbeidsgiver(samfunnet) for mange penger. Men hvem vil vel jobbe like mye for mindre penger i lommeboka? Bedre å spare i det små mot en klarere fiende, enn mot en respektert yrkesgruppe.

  • Sykehuslege 22.09.2018 23.36.19

    Bedre planlegging av arbeidstid? Du er vel ikke mindre naiv enn de fleste helseledere. Hva med et system gjennomsyret av inneffektive systemer. Hva tror du det betyr for en vaktgående lege som tar 1000 vis av besluttninger, svarer på 50 telefonsamtaler og tilser 20-3o pasienter per vakt at det tar 2 minutter og logge seg på EPJ systemet for å få svar på en urinstix. Hva med betyr å ha triagesystemer som konsekvent bryter sammen ved stor pågang av pasienter. Det er en selvfølgelighet at lønn utgjør hovedelen av kostnadene i en kunnskapstungsektor som helsevesenet. Det som driver kostandene i helsevesenet er elendig og fragmentert ledelse. Det meste av det vi driver med er unødvedige distraksjoner fra kjerneoppgavene våre. Den enorme økningen i legeårsverk kunne vært unngått dersom legene i større grad fikk behandle pasienter. Uforutsette vakter er uønskede vakter og er en sabla styr å få noen til å ta. Folk blir syke, gravide må på kurs osv. Skal dette dekkes inn ukompensert?

  • Lege 23.09.2018 13.53.15

    Prakteksempel på den grensesprengende arrogansen fra administratorene/byråkratene (fordi ledere er de ikke). Svaret er jo lett: ja. De mener at leger, i motsetning til alle andre, skal jobbe inn sine egne ferier og lovbestemte permisjoner og fridager. Da høres det mer rettferdig og fornuftig ut å kutte hos disse "lederne"... Hva er det egentlig de bidrar med uansett?

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!