Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helseminister Bent Høie og den danske helseministeren Ellen Trane Nørby signerte avtalen i København tirsdag formiddag.

Helseminister Bent Høie og den danske helseministeren Ellen Trane Nørby signerte avtalen i København tirsdag formiddag. Foto: Anne Grete Storvik

Ny avtale: Norge og Danmark går sammen om å presse legemiddelprisene

Tirsdag inngår Norge og Danmark en avtale om felles forhandlinger om legemiddelpriser.

Annons:

KØBENHAVN (Dagens Medisin): Helseminister Bent Høie og den danske helseministeren Ellen Trane Nørby signerte tirsdag en intensjonsavtale i København om felles prisforhandlinger på noen legemidler.

Bakgrunnen for avtalen er det høye prisnivået på de nye legemidlene.

– Jeg er sikker på at avtalen som Danmark og Norge har inngått, vil styrke vår forhandlingsposisjon når det gjelder nye, svært dyre legemidler, sier Bent Høie.

– Uetiske priser
Tirsdag gjentok han det han tidligere har sagt, at legemiddelselskapene i noen tilfeller tar uetisk og uansvarlig høye priser.

– Måten dette håndteres på i dag er ikke bærekraftig. Problemet må løses på en internasjonal arena. Hvert enkelt lands tiltak er ikke nok, sa Høie.

Intensjonen med avtalen er et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen med de rette legemidlene til rett tid og på rett sted.

Ifølge intensjonsavtalen skal man starte med noen få etablerte legemidler, og noen få nye.  

– For de innovative legemidlene forventes det at de felles forhandlingene retter som mot legemidler til små pasientgrupper, hvor det forventes en svært høy pris, heter det i avtalen.

Starter forsiktig
På spørsmål fra Dagens Medisin om hva som menes med «noen få» legemidler, og om hvordan man skal velge ut legemidlene som skal være gjenstand for felles forhandlinger, svarer Høie:

– Det er våre to organisasjoner som skal samarbeide om dette, og de skal starte arbeidet og høste erfaringer underveis. Når det gjaldt Spinraza-saken så var begge landene kommet for langt i forhandlingsprosessen. Forskjellen nå er at vi starter med et felles utgangspunkt, sier Høie,

– Vi må være realistiske og starte på et nivå som er håndterbart, la Ellen Trane Nærby til.

Dagens Medisin skrev for ett år siden at Danmark avslo en invitasjon fra Bent Høie om et forhandlingssamarbeid i den såkalte Spinraza-saken.

Presser budsjettene
Sikker forsyning av etablerte legemidler og finansiering av de nye dyre legemidlene er en utfordring både i Norge og Danmark.

Avtalen som ble signert tirsdag, peker på at innkjøpsorganisasjonene etter finanskrisen har opplevd at legemiddelindustrien har vært preget av konsolidering, av at generiske legemidler selges ut og at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheter.

– Samtidig har virksomhetene strammet til forretningsdriften, og bygd ned lager beholdningene, Markedet kjennetegnes nå av at det er færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos de samme produsentene. Dette skaper en sårbar fornyingskjede, heter det i avtalen.

Legemiddelmangel
Samtidig som stadig flere nye dyre legemidler presser budsjettene og bidrar til enda større prioriteringsutfordringer, er det også problematisk for legemidler som har vært lenge på markedet:

For eldre legemidler der patentet er utløpt, og generiske legemidler er kommet på markedet, er prisene presset så langt ned at leverandørene trekker seg fra markedet.

I Norge har det vært en dramatisk økning i situasjoner med legemiddelmangel de siste årene, og dette gjelder særlig for eldre legemidler som ikke lenger har patentbeskyttelse.

Vil ha flere land med
Løsningen på legemiddelmangelen vil først og fremst være bedre internasjonalt samarbeid, framholder Høie:

– Hittil har ikke legemiddelmangel fått alvorlige konsekvenser for pasientene, men situasjonen blir stadig mer krevende. Forhandlinger om felles avtaler for eldre legemidler vil være et godt verktøy for å bedre forsyningssikkerheten.

Helseforetakene har ansvar for å skaffe legemidler til spesialisthelsetjenesten. Intensjonsavtalen om felles prisforhandlinger er en støtte til helseforetakene i dette arbeidet, ifølge Høie.

De to ministrene understreket tirsdag at de gjerne vil ha med de andre nordiske landene i ordningen.

Kommentarer

  • Økonom 18.09.2018 16.54.36

    Litt merkelig problembeskrivelse: i det store og det hele blir kjøper og selger i Norge enige. Grunnen til det er at til tross for at et nytt legemiddel kan være kostbart, blir det likevel vurdert å tilføre så store helsemessige verdier vurdert opp mot alternativet at den fremforhandlede prisen kan forsvares. Ønsker helseministeren at allerede kostnadseffektive legemidler skal bli enda billigere? Gjelder plutselig ikke prioriteringsmeldingen med grenser for betalingsvillighet en gang lenger internt på legemiddelområdet(helseministeren har v gjentatte anledninger vist at den ikke skal anvendes på andre områder på helsesektoren) ?Eller er dette bare til for de relativt få tilfellene der kjøper og selger ikke blir enige i Norge? I så fall virker det som mye merbyråkrati for få tilfeller som i tillegg neppe vil fremskynde tilgangen. Det er jo heller ikke åpenbart at No og Dk verken har eller bør ha samme betalingsvillighet for helsegevinster. Dette hadde fortjent mer utredning.

  • Dr. Per Sille 18.09.2018 17.40.14

    "Ønsker helseministeren at allerede kostnadseffektive legemidler skal bli enda billigere?" --- Var det et retorisk spørsmål?

  • Økonom 18.09.2018 18.08.37

    Hele poenget med metodevurderinger av legemidler og uttrykte grenser for betalingsvillighet for helsegevinster disse bidrar med betinget på alvorlighet er at det setter rammer for prissettingen av disse legemidlene. Er et nytt legemiddel bedre, legger det føringer for hvor mye høyere pris staten er villig til å betale. Dersom formålet er at prisene skal "tvinges" lavere enn det som følger av disse prinsipper og styringsdokumenter, fremstår det som en vesentlig endring i vedtatt politikk. Hva skal man da egentlig med metodevurderinger og prinsippene som følger av prioritertingsmeldingen, dersom det eneste som teller er å presse frem lavest mulig pris, uavhengig av dokumentasjon og merverdi som legemidlene bidrar med?

  • Lege 19.09.2018 07.39.55

    Nye legemidler innføres oftest til nær maksimal betalingsvillighet og hele konsumentoverskuddet går til industrien. Betallingsvilligheten baseres i tillegg på umodne data fra idealiserte studier, noe som gjør at Staten tar hele risikoen. Listen over legemidler med bedre effekt enn forutsatt ved innføring er ultrakort i forhold til de som har langt dårligere effekt. Det er på tide med internasjonalt samarbeid for lavere og åpne priser for legemidler.

  • Økonom 19.09.2018 08.17.12

    Som ALLE andre kommersielle bransjer, forsøker trolig også de fleste legemiddelselskaper å ta den prisen markedet tillater. Til forskjell fra de fleste bransjer er de norske legemiddelprisene offentlig regulerert. Tilsvarende gjelder betalingsvilligheten. Dagens reguleringer åpner kun (fornuftig nok) for å betale en høyere pris for et nytt legemid dersom den nye behandlingen tilfører helsegevinst vs. dagen alt. Staten forsøker jo på det motsatte - den laveste prisen som selger godtar. Det er staten selv som har definert betalingsvilligheten for disse helsegevinstene (ikke industrien) betinget på alvorlighet som igjen kan utlede prisen på et nytt og bedre legemid. Grensene for statens betalingsvillighet følger i liten grad av studier og er om noe relativt tilfeldig satt, men virker ganske prisdempende på nye legemidler (tro det eller ei). På de fleste andre samfunnsomr. har staten benyttet en verdi på et leveår som langt overstiger det som benyttes ved innkjøp av legemidler.

  • Jens 18.09.2018 13.31.39

    Mon tro de også tok en prat om den håpløse lisenssituasjonen for norske medisinstudenter i DK også?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!