OBJEKTIVE KRITERIER: Morten Bækken og Olve Moldestad har gått systematisk til verks, og kommet frem til en sykehusstruktur basert på analyse av reisetider og befolkningsgrunnlag. Foto: Per Corneliussen

Tegner opp nytt, faktabasert sykehuskart

Følelser har fått styre i sykehuspolitikken, på bekostning av fakta og objektive kriterier, ifølge ny masteroppgave.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Basert på kun befolkningsgrunnlag og reisetider mellom norske kommuner og sykehus har Morten Bækken og Olve Moldestad utviklet en formalisert modell for utvikling av sykehusstrukturen i Norge.

Begge har doktorgrad og jobber i sykehus i dag. Før jul leverte de sin masteroppgave i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo. Her konkluderer de med at det ikke finnes tydelige kriterier eller parametere til grunn for dagens sykehusstruktur, men at følelser og offentlig oppmerksomhet i stor grad har avgjort både lokalisering og funksjonsfordeling i sykehussektoren.

– Mange beslutninger er styrt av psykologi, vane, synsing og hvor mye oppmerksomhet man klarer å mobilisere, sier Bækken:

– Jeg er opptatt av at de svakeste også blir hørt, og det er de som ikke klarer å mobilisere til fakkeltog. Det vil alltid være slik at helsetilbudet ikke er like godt i Finnmark som i Ullevål hageby. Men bor man i utkantområder i Nordland eller i utkantområder på Vestlandet, så skal man ha de samme mulighetene og det samme helsetilbudet.
14 færre med akuttkirurgi
Modellen har tatt utgangspunkt i kriteriene som ble foreslått i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan, som regjeringen la frem i 2015. Dermed er det satt et minimumsopptaksområde på 30.000 innbyggere for sykehus med medisinsk akuttberedskap og 60.000 innbyggere for sykehus med kirurgisk akuttberedskap. I tillegg har de to forfatterne satt en nedre grense for opptaksområde for sykehus med barneavdeling på 120.000 innbyggere.

Modellen har ikke tatt hensyn til dagens grenser mellom fylker eller mellom regionale helseforetak. Derimot er konklusjonene basert på kortest mulig reisetid fra hver enkelt kommune til nærmeste sykehus. På denne bakgrunnen konkluderer modellen med at 14 færre sykehus enn i dag skal ha akuttkirurgi. Fem sykehus mister barneavdelingen, mens det opprettes fire nye barneavdelinger.

I tillegg skal fem av dagens sykehus ifølge modellen avvikles eller flyttes fordi de har for lavt befolkningsgrunnlag, mens det frem mot 2040 bør bygges to nye sykehus i Oslo-området og ett nytt sykehus i Stavanger-området. Konklusjonen om nye sykehus i disse områdene er basert på helseøkonomisk forskning som tilsier at sykehus med mer enn 600 senger har stordriftsulemper. Flere av sykehusene som ifølge modellen bør avvikles - eller sykehus som faktisk er nedlagt de siste tiårene - erstattes dessuten med såkalte «helsehus pluss». Disse tilsvarer sykehus med medisinsk akuttberedskap, bortsett fra at de mangler døgnberedskap i anestesi.
Lokale dragkamper
– Med tanke på hvor mye oppstyr som fulgte da helseministeren antydet at fem sykehus kunne miste akuttkirurgien – hvor realistisk er det at deres tilnærming kan få politisk gjennomslag?

– Det vi er helt sikre på, er at dette ikke blir Norges fremtidige sykehuskart. Snarere enn sluttproduktet, mener vi det er metodikken som er viktigst. Vi tar ikke egentlig stilling til hva som er best, men har tatt utgangspunkt i at pasientene skal ha et likeverdig helsetilbud uansett hvor de bor. Da kan en formalisert modell være til god hjelp, sier Moldestad.

Forfatterne forteller at det er mulig å legge andre tall inn i modellen, men at dette er et empirisk spørsmål som bør besvares av fagmiljøene. Dersom det kirurgiske fagmiljøet for eksempel kommer frem til at befolkningsgrensen for å tilby akuttkirurgi bør ligge høyere eller lavere enn 60.000, kan dette gi et vidt forskjellig sykehuskart.

– Den samme metodikken kunne ha vært brutt ned på enkeltprosedyrer. Nå opprettes PCI i Bodø, mens man ikke har PCI i Ålesund, der man har en mye større befolkning og like lang avstand til det nærmeste sykehuset med PCI. Man kunne bruke statlige penger mer fornuftig hvis Helsedepartementet har en metode for å avgjøre hva som er det neste sykehuset som skal få dette tilbudet, i stedet for at det styres av lokale dragkamper, sier Bækken.

«Et nullsumspill»
Moldestad og Bækken har ingen ambisjoner om at det blir nettopp deres modell som avgjør hvilken sykehusstruktur vi skal ha i fremtiden. Derimot håper de metodikken videreutvikles og modnes, og på sikt blir tatt i bruk av beslutningstakere.

– I debatten rundt sykehusplanen var det politikere som mente at sykehusstrukturen også burde ta andre politiske hensyn enn de rent helsefaglige. Hvordan ser dere på det?

– Det er i så fall viktig at det anføres som et ikke-helsefaglig argument. I henhold til veilederen for utviklingsplaner for helseforetak skal miljø og andre forhold også vurderes. Hvis politikere ønsker å bruke ekstra ressurser på et sykehus for å skape næringsutvikling og bosetting i et område, bør de være åpne og ærlige om at det er dette som er argumentet. Hva som er best for pasientene, bør derimot være et empirisk spørsmål, sier Moldestad.

– I debatten var det også flere som ytret at et sykehus uten akuttkirurgi ikke er et fullverdig sykehus. Er dere uenige i det?

– De mest alvorlige kirurgiske tilstandene får du uansett gjort lite med ved de mindre sykehusene - store traumer, indre blødninger, hjerneblødninger og så videre. Allerede i dag sendes mange pasienter som trenger akutt kirurgi, forbi små lokalsykehus til større sykehus med bredere tilbud. Hvis man bestemmer at det ikke skal være akuttkirurgi i Lofoten, Vesterålen og Narvik, for eksempel, er konsekvensen at Harstad kan bli et mye mer solid kirurgisk sykehus, sier Bækken.

– Det er ikke vår mening å rakke ned på enkeltsykehus, men det er en kjensgjerning at et høyere befolkningsgrunnlag gir et mer robust sykehus. Dette er et nullsumspill: Hvis du beholder akuttkirurgi ved ett sykehus, tar du pasienter fra et omland som ellers ville ha tilhørt et annet sykehus, som da får mindre kirurgisk erfaring, legger Moldestad til.

– Godt oppspill til ny plan
Sveinung Stensland, Høyres helsepolitiske talsperson på Stortinget, kaller funnene interessante og mener rapporten er et godt oppspill til rulleringen av Nasjonal helse- og sykehusplan, som skal skje i denne stortingsperioden.

– De tar tak i grunnleggende problemer i sykehuspolitikken, som avveiningen mellom faglig spesialisering og befolkningens behov for trygghet og nærhet til helsetilbudet. Jeg mener faktisk vi må akseptere at økt spesialisering betyr at det ikke er rom for at alle sykehus skal gjøre alt, og dette tar denne rapporten inn over seg.

– Er du enig i at følelser og evnen til å mobilisere oppmerksomhet har styrt sykehuspolitikken?

– Nei, ikke fullt ut, men det gjør det vanskeligere å styre. Det er ingenting som mobiliserer mer enn frykten for at det lokale sykehuset skal legges ned, og det er ikke enkelt for helsepolitikere å stå i en slik storm. Det er en mekanisme opposisjonen kan spille på, og som kan komplisere sykehuspolitikken, sier Stensland:

– Jeg har flere ganger opplevd at fagfolk underhånden sier at det er katastrofalt å la et sykehus beholde et tilbud, mens det i den offentlige debatten sies at det samme sykehuset skal ha alle mulige funksjoner. Det tyder på at det ikke alltid er fakta som styrer.

– Ikke alltid perfekt
Samtidig understreker Høyre-politikeren at sykehusbeslutninger ikke kun kan baseres på teoretiske analyser. Han mener modellens konklusjon om å ha sykehus i Alta fremfor Hammerfest, gir mening ut fra gjennomsnittlig reisetid, men i praksis betyr dårligere tilbud til et område med vanskelige veiforhold og lengre avstand til regionsykehuset i Tromsø:

– De har ikke regnet på det som skjer hver gang verden ikke er perfekt. Modellen forutsetter at det alltid er like enkelt å komme seg fra A til B, men det kan man ikke gjøre i Norge. Jeg litt redd for alle analyser som tar utgangspunkt i en gjennomsnittspasient, for gjennomsnittspasienten finnes ikke. Men generelt er jeg positiv til denne typen forskning, og mener funnene er interessante.

LES OGSÅ: «Frekt» å hevde at følelser styrer sykehuspolitikken, ifølge Sp

Powered by Labrador CMS