Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

OBJEKTIVE KRITERIER: Morten Bækken og Olve Moldestad har gått systematisk til verks, og kommet frem til en sykehusstruktur basert på analyse av reisetider og befolkningsgrunnlag.

OBJEKTIVE KRITERIER: Morten Bækken og Olve Moldestad har gått systematisk til verks, og kommet frem til en sykehusstruktur basert på analyse av reisetider og befolkningsgrunnlag. Foto: Per Corneliussen

Tegner opp nytt, faktabasert sykehuskart

Følelser har fått styre i sykehuspolitikken, på bekostning av fakta og objektive kriterier, ifølge ny masteroppgave.

Annons:

Basert på kun befolkningsgrunnlag og reisetider mellom norske kommuner og sykehus har Morten Bækken og Olve Moldestad utviklet en formalisert modell for utvikling av sykehusstrukturen i Norge.

Begge har doktorgrad og jobber i sykehus i dag. Før jul leverte de sin masteroppgave i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo. Her konkluderer de med at det ikke finnes tydelige kriterier eller parametere til grunn for dagens sykehusstruktur, men at følelser og offentlig oppmerksomhet i stor grad har avgjort både lokalisering og funksjonsfordeling i sykehussektoren.

– Mange beslutninger er styrt av psykologi, vane, synsing og hvor mye oppmerksomhet man klarer å mobilisere, sier Bækken:

– Jeg er opptatt av at de svakeste også blir hørt, og det er de som ikke klarer å mobilisere til fakkeltog. Det vil alltid være slik at helsetilbudet ikke er like godt i Finnmark som i Ullevål hageby. Men bor man i utkantområder i Nordland eller i utkantområder på Vestlandet, så skal man ha de samme mulighetene og det samme helsetilbudet.

14 færre med akuttkirurgi
Modellen har tatt utgangspunkt i kriteriene som ble foreslått i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan, som regjeringen la frem i 2015. Dermed er det satt et minimumsopptaksområde på 30.000 innbyggere for sykehus med medisinsk akuttberedskap og 60.000 innbyggere for sykehus med kirurgisk akuttberedskap. I tillegg har de to forfatterne satt en nedre grense for opptaksområde for sykehus med barneavdeling på 120.000 innbyggere.

Modellen har ikke tatt hensyn til dagens grenser mellom fylker eller mellom regionale helseforetak. Derimot er konklusjonene basert på kortest mulig reisetid fra hver enkelt kommune til nærmeste sykehus. På denne bakgrunnen konkluderer modellen med at 14 færre sykehus enn i dag skal ha akuttkirurgi. Fem sykehus mister barneavdelingen, mens det opprettes fire nye barneavdelinger.

I tillegg skal fem av dagens sykehus ifølge modellen avvikles eller flyttes fordi de har for lavt befolkningsgrunnlag, mens det frem mot 2040 bør bygges to nye sykehus i Oslo-området og ett nytt sykehus i Stavanger-området. Konklusjonen om nye sykehus i disse områdene er basert på helseøkonomisk forskning som tilsier at sykehus med mer enn 600 senger har stordriftsulemper. Flere av sykehusene som ifølge modellen bør avvikles - eller sykehus som faktisk er nedlagt de siste tiårene - erstattes dessuten med såkalte «helsehus pluss». Disse tilsvarer sykehus med medisinsk akuttberedskap, bortsett fra at de mangler døgnberedskap i anestesi.

Lokale dragkamper
– Med tanke på hvor mye oppstyr som fulgte da helseministeren antydet at fem sykehus kunne miste akuttkirurgien – hvor realistisk er det at deres tilnærming kan få politisk gjennomslag?

Slik slår modellen ut

Disse sykehusene forsvinner

Voss (avvikles)

Sandnessjøen (avvikles)

Lofoten (avvikles)

Hammerfest (flyttes til Alta)

Hamar (flyttes til Elverum)

Disse sykehusene mister funksjoner

Kongsvinger (mister akuttkirurgi)

Tynset (mister akuttkirurgi)

Notodden (mister akuttkirurgi)

Flekkefjord (mister akuttkirurgi)

Stord (mister akuttkirurgi)

Odda (mister akuttkirurgi)

Namsos (mister akuttkirurgi)

Narvik (mister akuttkirurgi)

Mo i Rana (mister akuttkirurgi)

Lillehammer (mister barneavdeling)

Arendal (mister barneavdeling)

Førde (mister barneavdeling)

Kristiansund (mister barneavdeling og akuttkirurgi)

Levanger (mister barneavdeling og akuttkirurgi)

Vesterålen (flyttes til Sortland, mister akuttkirurgi)

Disse sykehusene får nye funksjoner

Mosjøen (får akuttkirurgi)

Bærum (får barneavdeling)

Gjøvik (får barneavdeling)

Harstad (får barneavdeling)

Elverum (tar opp Hamar sykehus)

Nye sykehus*

Alta (nytt akuttsykehus)

Ullensaker (nytt medisinsk sykehus)

Sandnes (nytt medisinsk sykehus)

Ski (nytt stort akuttsykehus)

Steinkjer (nytt stort akuttsykehus)

* Et medisinsk sykehus har kun medisinsk akuttberedskap, et akuttsykehus har medisinsk og kirurgisk akuttberedskap, mens et stort akuttsykehus har barneavdeling, medisinsk og kirurgisk akuttberedskap.

– Det vi er helt sikre på, er at dette ikke blir Norges fremtidige sykehuskart. Snarere enn sluttproduktet, mener vi det er metodikken som er viktigst. Vi tar ikke egentlig stilling til hva som er best, men har tatt utgangspunkt i at pasientene skal ha et likeverdig helsetilbud uansett hvor de bor. Da kan en formalisert modell være til god hjelp, sier Moldestad.

Forfatterne forteller at det er mulig å legge andre tall inn i modellen, men at dette er et empirisk spørsmål som bør besvares av fagmiljøene. Dersom det kirurgiske fagmiljøet for eksempel kommer frem til at befolkningsgrensen for å tilby akuttkirurgi bør ligge høyere eller lavere enn 60.000, kan dette gi et vidt forskjellig sykehuskart.

– Den samme metodikken kunne ha vært brutt ned på enkeltprosedyrer. Nå opprettes PCI i Bodø, mens man ikke har PCI i Ålesund, der man har en mye større befolkning og like lang avstand til det nærmeste sykehuset med PCI. Man kunne bruke statlige penger mer fornuftig hvis Helsedepartementet har en metode for å avgjøre hva som er det neste sykehuset som skal få dette tilbudet, i stedet for at det styres av lokale dragkamper, sier Bækken.

«Et nullsumspill»
Moldestad og Bækken har ingen ambisjoner om at det blir nettopp deres modell som avgjør hvilken sykehusstruktur vi skal ha i fremtiden. Derimot håper de metodikken videreutvikles og modnes, og på sikt blir tatt i bruk av beslutningstakere.

– I debatten rundt sykehusplanen var det politikere som mente at sykehusstrukturen også burde ta andre politiske hensyn enn de rent helsefaglige. Hvordan ser dere på det?

– Det er i så fall viktig at det anføres som et ikke-helsefaglig argument. I henhold til veilederen for utviklingsplaner for helseforetak skal miljø og andre forhold også vurderes. Hvis politikere ønsker å bruke ekstra ressurser på et sykehus for å skape næringsutvikling og bosetting i et område, bør de være åpne og ærlige om at det er dette som er argumentet. Hva som er best for pasientene, bør derimot være et empirisk spørsmål, sier Moldestad.

– I debatten var det også flere som ytret at et sykehus uten akuttkirurgi ikke er et fullverdig sykehus. Er dere uenige i det?

– De mest alvorlige kirurgiske tilstandene får du uansett gjort lite med ved de mindre sykehusene - store traumer, indre blødninger, hjerneblødninger og så videre. Allerede i dag sendes mange pasienter som trenger akutt kirurgi, forbi små lokalsykehus til større sykehus med bredere tilbud. Hvis man bestemmer at det ikke skal være akuttkirurgi i Lofoten, Vesterålen og Narvik, for eksempel, er konsekvensen at Harstad kan bli et mye mer solid kirurgisk sykehus, sier Bækken.

– Det er ikke vår mening å rakke ned på enkeltsykehus, men det er en kjensgjerning at et høyere befolkningsgrunnlag gir et mer robust sykehus. Dette er et nullsumspill: Hvis du beholder akuttkirurgi ved ett sykehus, tar du pasienter fra et omland som ellers ville ha tilhørt et annet sykehus, som da får mindre kirurgisk erfaring, legger Moldestad til.

– Godt oppspill til ny plan
Sveinung Stensland, Høyres helsepolitiske talsperson på Stortinget, kaller funnene interessante og mener rapporten er et godt oppspill til rulleringen av Nasjonal helse- og sykehusplan, som skal skje i denne stortingsperioden.

– De tar tak i grunnleggende problemer i sykehuspolitikken, som avveiningen mellom faglig spesialisering og befolkningens behov for trygghet og nærhet til helsetilbudet. Jeg mener faktisk vi må akseptere at økt spesialisering betyr at det ikke er rom for at alle sykehus skal gjøre alt, og dette tar denne rapporten inn over seg.

– Er du enig i at følelser og evnen til å mobilisere oppmerksomhet har styrt sykehuspolitikken?

– Nei, ikke fullt ut, men det gjør det vanskeligere å styre. Det er ingenting som mobiliserer mer enn frykten for at det lokale sykehuset skal legges ned, og det er ikke enkelt for helsepolitikere å stå i en slik storm. Det er en mekanisme opposisjonen kan spille på, og som kan komplisere sykehuspolitikken, sier Stensland:

– Jeg har flere ganger opplevd at fagfolk underhånden sier at det er katastrofalt å la et sykehus beholde et tilbud, mens det i den offentlige debatten sies at det samme sykehuset skal ha alle mulige funksjoner. Det tyder på at det ikke alltid er fakta som styrer.

– Ikke alltid perfekt
Samtidig understreker Høyre-politikeren at sykehusbeslutninger ikke kun kan baseres på teoretiske analyser. Han mener modellens konklusjon om å ha sykehus i Alta fremfor Hammerfest, gir mening ut fra gjennomsnittlig reisetid, men i praksis betyr dårligere tilbud til et område med vanskelige veiforhold og lengre avstand til regionsykehuset i Tromsø:

– De har ikke regnet på det som skjer hver gang verden ikke er perfekt. Modellen forutsetter at det alltid er like enkelt å komme seg fra A til B, men det kan man ikke gjøre i Norge. Jeg litt redd for alle analyser som tar utgangspunkt i en gjennomsnittspasient, for gjennomsnittspasienten finnes ikke. Men generelt er jeg positiv til denne typen forskning, og mener funnene er interessante.

LES OGSÅ: «Frekt» å hevde at følelser styrer sykehuspolitikken, ifølge Sp

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Privatprakt. spesialist 31.01.2018 10.10.23

    Problemet i Norge, er at man må tenke 2 tanker på en gang... Befolkningstetthet og gjennomsnittlig reisetid. Med bakgrunn i dette, er det ikke ulogisk at Bærum har eget sykehus, og det vil likeledes være naturlig at Alta har et fullt sykehus. Problemet i dag, er vel at det nesten er umulig å gjøre noe med nåværende struktur, uten å løpe risikoen for ikke å bli gjenvalgt som politiker. Det er rett og slett for mange i et lokalsamfunn som finansielt er avhengige av sykehusets fortsatte drift. Jeg ønsker nye lokalsykehus velkommen, da det er lettere å bygge sykehus, enn å flytte dem/rive dem ned.

  • Lege 30.01.2018 12.49.20

    Det har sneket seg inn en feil i overskriften, skal vel være "Tegner opp et nytt, fabelbasert sykehuskart

  • Lege 29.01.2018 12.13.16

    "Faktabasert" er vel svært misvisende. Putter du dårli9e tall inn kommer det dårlige svar ut. Lofoten har en enorm turistpopulasjon om sommeren, samt hyppige besøk av cruise-skip resten av året. Det er svært ofte turister legges inn på det sykehuset. Og alle vil til Moskenes, som er 1 time unna sykehuset. Å flytte alle disse til Sortland vil i praksis fjerne spesialisthelsetilbudet fra hele regionen. Mosjøen har ikke befolkningsgrunnlag til å få akuttkirurgi. Mo i Rana er 1 av 3 byer som vokser i Nord-Norge. Å flytte sykehuset vekk fra størst befolkningstetthet vil gi økt morbiditet og mortalitet pga. lengre transporttid. I tillegg vil man ha vansker med å få ansatt nok helsepersonell til å drifte et større sykehus der. Ikke tro at helsepersonell fra de andre sykehusene som da blir nedlagt vil automatisk flytte. Denne modellen har svære mangler. Tror de mangler en del tall for å kunne gi et bra bilde. Ikke all vitenskap er bra vitenskap!

  • Lokalsykehuslege 28.01.2018 22.54.25

    Jeg blir helt satt ut av det her. Hva er det som er så viktig med at alle skal en plass med all verdens spesialister som ikke har tid til å undersøke noen som helst? Jeg jobber på et lite lokal sykehus langt unna "moder" sykehuset. Ser at pas her blir knapt liggende i mottak før de blir undersøkt. Om en pas er innlagt for pneumonis feks og er noe mer tungpustet enn forventet så kjører vi en ekko. Trengs det kirurgisk tilsyn så ja går vi bare sidemann som kommer å tar en titt. Ser at det skjer mange fler "uheldige" hendelser jo større sykehusene blir. Mye dårlig papirarbeid og halveis innsats før det dumpes tilbake på oss. Et lokal sykehus jobber med hele mennesket. En regions sykehus velger en del. Universitetssykehus velger et organ. Sånn forresten ville det tatt rundt 4 timer i transport til neste sykehus om vi skulle bli lagt ned. Kan umulig være så dyrt å drifte oss at all fornuft og medmenneskelighet skal legges til side??

  • lege 30.01.2018 15.26.20

    Det er ikke dyrt å drive små sykehus, målt som pasienbehandling i forhold til ressursinnsats. Men ved å sentralisere (og øke avstanden) faller innbyggernes forbruk av sykehustjenester. Dette gir en betydelig innsparing (og et svekket tilbud).

  • William Jørgen Koren 28.01.2018 21.11.09

    Gjenta ikke Kalnes-tabben ! Det planlegges stort, men prosjektene nedskaleres før bygging iverksettes. Nå vil man gjenta fadesen i Mjøsregionen. Fjerne lokalsykehusene i Opland og Hedmark og bygge et for lite sykehus ved Mjøsbrua. Og videre vil man legge ned Ullevål. Tomten her har et meget stort utbyggingspotensiale, mens man per i dag enda ikke har ervervet tilstrekkelig grunnareale på Gaustad til luftslott-sykehuset. Er ikke dette å selge skinnet før bjørnen er skutt ? Helseforetaksreformen er ikke annet enn trøbbel fra dag 1. Og vi behøver en regjering som er realistisk nok til å forstå at det ikke går an å reformere seg vekk fra problemene. Det viktigste er å holde hjulene i gang på sykehusene. Og vi behøver en ledelse som er mer opptatt av å vedlikeholde bygningsmassen enn å klippe snorer. La oss slå ring om sykehusene. Legg heller ned helseforetakene og fjern New Public Management (NPM) fra ligningen !

  • lege 29.01.2018 09.21.58

    "Kalnestabben" kommer til å bli gjentatt. Den er innarbeidet over mange år; AHus, OuS-prosessen, St Olavs Hospital, nå Drammen. Årsaken er at sykehussenger er dyre, derfor må de fjernes. I Økonomenes hode er sykehusdrift enkelt. Det blir ofte slik når en ikke trenger å forholde seg til virkeligheten.

  • Lege 30.01.2018 23.04.23

    Legg gjerne til nye ambisiøse men dysfunsjonelle og Ikt systemer som Imatis og Metavision så sikrer man at helsepersonell bruker enda mer tid på annet en pasientbehandling. Hvor er helsetilsynet og riksrevisjonen når vi trenger de?

  • Sykehusleder 28.01.2018 00.28.02

    Kan det tegnes et kart uten å ta utgangspunkt i befolkningens behov og uten å se på kommunetilbudet? Nei. Vi må ha flere og mindre sykhus som kan være lokalsykehus og som spesialiserer seg på noen funksjoner. Store sykehus fungerer ikke effektivt nok og avstandene blir for store sett hen til vær og føreforhold. Denne mekaniske tilnærmingen har store svakheter.

  • lege 27.01.2018 14.36.12

    Fascinerende at 2 phd kan ha så lite praktisk kunnskap. Igjen brukes statistikk om antall operasjoner som mål på om man bør ha akuttkirurgi eller ikke. Igjen later man som at den eneste oppgaven en kirurg på vakt hsr er å opererr, og ignorerer totalt alt det andre en kirurg i akuttberedskap gjør på vakt på mindre sykehus. Feks mindre prosedyrer som suprapubiskateter, tilsyn på medisinske pasienter og kanskje viktigste av alt - vurdering av OM pasienter har behov for kirurgisk intervensjon. Resultatet blir ikke at kun de som må opereres må flyttes til sykehus med akuttkirurgisk kompetanse, men alle som potensielt kan ha behov for operasjon - noe som åpenbart er mange flere.

  • DrDigg 27.01.2018 08.46.40

    Hvor kan man lese avhandlingen?

  • Lege 26.01.2018 18.19.48

    Et medisinsk akutttilbud uten kirurgi er ikke fullverdig. Har dere hørt om differensialdiagnoser?

  • Huffda 26.01.2018 17.34.33

    Forsvinner akuttkirurgien så forsvinner anestesien. Forsvinner anestesien så forsvinner akuttmedisinen. Igjen står man med en poliklinikk/sjukestuggu. Som Cohen sier: alle vet jo det. Men skal man legge ned sykehus bakveien og stykkevis og delt, er det vel slik man gjør det. Og som Ruud sier; ingen akuttkirurgisk tilbud mellom Trondheim og Bodø....og la meg legge til..mens Bærum sykehus skal bestå??? Som ligger under 30 minutter fra både OUS og Drammen??????? Bærum sykehus burde legges ned og overføres OUS.

  • Nordlands 26.01.2018 18.37.12

    Øøøøh, ligger inte Mosjøen mellan Trondheim och Bodø?

  • Haakon 27.01.2018 18.03.13

    Hvorfor skal Bærum sykehus legges ned egentlig? Det er jo omtrent like mange innbyggere i Bærum og Asker til sammen som i Trondheim og mange flere enn i Bodø (eller Mosjøen, eller Steinkjer), så befolkningsgrunnlaget er absolutt til stede. Å flytte pasientene til OUS er selvfølgelig helt uproblematisk med tanke på reisevei, men trenger vi virkelig å øke stordriftsulempene til et sykehus som allerede er alt for stort? Eller er poenget bare å for enhver pris legge ned noen sykehus på det sentrale Østlandet også?

  • Lege 26.01.2018 15.54.22

    Sykehus skal "erstattes dessuten med såkalte «helsehus pluss». Disse tilsvarer sykehus med medisinsk akuttberedskap, bortsett fra at de mangler døgnberedskap i anestesi." Hvem skal så ha døgnkontinuerlig vakt året rundt på disse "helsehus"?

  • Svein Ruud 26.01.2018 15.21.53

    Intet akuttkirurgisk tilbud mellom Trondheim og Bodø.... Javel, det blir ikke enkelt å få vondt i magen eller brekke håndleddet hvis du bor nord i Trøndelag eller sør i Nordland!

  • Per 26.01.2018 18.42.02

    Jo, Steinkjer og Mosjøen.

  • ., 26.01.2018 20.10.24

    Jo, det blir akuttkirurgi både i Steinkjer og Mosjøen.

  • Vefsnblues 26.01.2018 21.40.42

    Story of our lives: Mosjøen! Hallo? ... Mosjøen!! Over Trondheim. Under Bodø

Nyheter fra startsiden

AVGÅTT UNN-DIREKTØR FORTSETTER MED MILLIONLØNN

Krever nye regler for sykehusledernes arbeidsavtaler6

Organisering av hjerneslagbehandlingen

– Dette er medisinsk helt vilt3

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!