Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
INGEN NEDGANG: I fjor hadde eldre pasienter omlag 73.000 primæropphold på sykehus, og 15,9 prosent av oppholdene ble etterfulgt av en reinnleggelse innen 30 dager etter utskrivelsen. Foto: Per Corneliussen

Flere reinnleggelser enn før samhandlingsreformen

Andelen reinnleggelser i kommunene varierte i fjor fra drøyt 10 prosent til nesten 23 prosent.

Publisert: 2017-11-01 — 13.12 (Oppdatert: 2017-11-01 — 13.23)

Det viser tall fra Folkehelseinstituttets (FHIs) kvalitetsindikator for 30 dagers reinnleggelse blant eldre i 2016. Siden samhandlingsreformen trådte i kraft i januar 2012 har reinnleggelser hos de over 67 år økt.

– Fra 2015 til i fjor økte reinnleggelser samlet sett med 0,4 prosentpoeng, og det var også en signifikant økning fra 2012 til 2016 på 0,3 prosentpoeng. Fra 2014 til 2015 var det derimot en nedgang, og det er naturlig at dette vil svinge litt, sier forsker Doris Tove Kristoffersen i FHI til Dagens Medisin.

Økningen i reinnleggelser i perioden 2012-2016 ser ifølge Kristoffersen ut til å skyldes økning etter innleggelser for lungebetennelse og brudd. For pasienter med hjerneslag og hjertesvikt har det vært en liten nedgang fra 2012 til 2016.

Flere forklaringer
Kristoffersen mener at det kan være flere forklaringer på hvorfor ikke reinnleggelser hos eldre har gått ned etter samhandlingsreformen.

– Hvis samhandlingsreformen fungerer veldig bra, kunne man jo tenke seg at det var mindre behov for reinnleggelser i fjor enn i 2012. Men økningen i reinnleggelser kan jo også være et tegn på at reformen fungerer godt ved at kommunene følger opp pasientene tettere enn før og ser at de trenger en reinnleggelse. Vi må heller ikke glemme at antallet eldre øker på grunn av lengre levetid, og at sannsynligheten for å bli syk også øker, påpeker Kristoffersen.

Les også: Hver sjette eldre pasient reinnlegges

Det er viktig at kommunene og sykehusene i fellesskap bruker denne dokumentasjonen som et grunnlag for kvalitetsforbedringsarbeid lokalt, og på den måten bidrar til å redusere uønsket variasjon
Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør helse og velferd, KS

KS: – Vanskelig å kommentere
Avdelingsdirektør helse og velferd i KS, Åse Laila Snåre, sier at KS ikke har grunnlag for å svare på spørsmålene knyttet til resultatene i rapporten.

– Folkehelseinstituttet fremhever selv i rapporten at antall reinnleggelser ikke er et entydig mål på kvaliteten i sykehusbehandlingen eller omsorgen i kommunene, men kan påvirkes av mange andre faktorer. Reinnleggelser kan være en belastning for pasienten, men det kan også være helt nødvendig for å gi pasienten nødvendig og riktig helsehjelp. Det er viktig at kommunene og sykehusene i fellesskap bruker denne dokumentasjonen som et grunnlag for kvalitetsforbedringsarbeid lokalt, og på den måten bidrar til å redusere uønsket variasjon, uttaler Snåre til Dagens Medisin.

Store variasjoner
Sannsynligheten for reinnleggelse varierte fra 10,3 til 22,9 prosent mellom kommunene. Mellom helseforetakene utgjorde andelen reinnleggelser fra 7 til 19,3 prosent.

Helse Nord hadde signifikant lavere sannsynlighet for reinnleggelse totalt og for pasienter med astma, kols eller hjertesvikt, mens Helse Vest hadde signifikant høyere reinnleggelse totalt også for pasienter med hjertesvikt, ifølge Folkehelseinstituttet.

I fjor hadde eldre pasienter omlag 73.000 primæropphold på sykehus, og 15,9 prosent av disse ble etterfulgt av en reinnleggelse innen 30 dager etter utskrivelsen.

Pasienter med astma, kols, eller hjertesvikt har størst sannsynlighet for reinnleggelse med 28,3 prosent sannsynlighet for astma og kols og 23,8 prosent for hjertesvikt.

Varierer med ukedag
Pasienter som ble innlagt på sykehus i løpet av en helg hadde høyere risiko for å bli reinnlagt enn pasienter som ble lagt inn på en vanlig ukedag. Liggetiden forut for en reinnleggelse var høyere hos reinnlagte enn for ikke-reinnlagte.

Ifølge Kristoffersen kan en mulig forklaring være at sykere pasienter har lengre liggetid og er mer utsatt for forverring av sykdommen og dermed en reinnleggelse enn mindre alvorlig syke.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Sykehjemslege 03.11.2017 14.25.19

    Etter at samhandlingsreformen trådte i kraft begynte de fleste kommunene å ta tilbake «utskrivningsklare» pasienter samme dag, mot før etter en uke. Fra da av kom det mange pasienter som i realiteten ikke var ferdig behandlet og ofte heller ikke ferdig utredet. Resultat: reinnleggelser

  • lege 03.11.2017 22.37.52

    Dette var klart for de som planla samhandlingsreformen også. De samme som er ansvarlig for reduksjon i antall sykehussenger de siste 15-20 år,

  • Oddmund Suhrke 02.11.2017 17.07.37

    Etter å ha søkt på sidene til UNN og Helse M og R, finner jeg ingen treff på begrepet "samhandlingssenger". Alle foretak har trolig en samhandlingsenhet, men dette er så langt jeg kjenner til en administrativ enhet uten senger.

  • sykehuslege 01.11.2017 19.09.31

    pasientene skrives for fort ut fra sykehusene og i marginal forfatning og gjerne med dårlige epikriser og ditto journaler. helheten er ofte ikke tatt i betraktning, dvs. ernæringen oversees, så pasienten blir avmagret, skrevet ut dehyderert med medisiner som er kontraindisert, men som sykehusleger likevel insisterer på at pasientene skal ha osv. Mye surr og kjappe, dårlige beslutninger hvor pasienten og pårørende ikke blir hørt. Og da blir det reinnleggelser og unødvendig lidelse for pasientene.

  • Oddmund Suhrke 02.11.2017 17.14.35

    Men hvorfor skrives pasientene ut før det er forsvarlig? Hvem sitter med ansvaret.? Hvorfor kommer epikrisen 1 uke etter at pasienten har reist? Og hvorfor gjør ikke sykehusene LMG av multimorbide pasienter? Når mange sykehus har flere hundre leger, kan man lure på hvordan deres arbeidstid prioriteres.

  • lege 03.11.2017 14.33.59

    Hvorfor skrive pasientene ut før det er forsvarlig? Du kan ringe hvilke som helst LIS-lege på alle landets medisinske avdelinger, og få samme svar; Det er ikke plass pga stadig nye innleggelser, dvs for få senger. Da må noen ut. Ansvaret er et systemansvar, dvs de som har planlagt nedleggelse av sykehussenger. (gjelder også i psykiatrien) Hvs skal legene gjøre når pasienten må skrives ut?

  • Lege nr 100 03.11.2017 20.42.52

    Sene epikriser eftersom i motsats det vi fastleger ofta tror sliter dem också med mycket administrering i sykhuset. Jag fick shock då jag var i mitt sykehusår. Eyeopener anbefelas

  • Sonja 01.11.2017 17.11.21

    De blir skrivd ut for fort og kommer ex hjem til sykehjemmet sykere enn når de dro derfra!Andre som bor hjemme greier seg ikke selv hjemme lenger etter innleggelse og blir lagt inn igjen på sykehus og deretter vente på plass på sykehjem el korttidsopphold!Hvis pasienten/brukeren er dement i tillegg kommer de ut i racer fart!!

  • Oddmund Suhrke 01.11.2017 16.23.32

    KAD startet opp i 2013 og har i en viss utstrekning fjernet de enkleste pasientene som tidligere ble innlagt i spesialisthelsetjenesten. Dermed er det logisk at de som nå innlegges akutt, er sykere enn snittet før reformen og KAD. Men KAD fungerer ulikt i ulike kommuner. Min erfaring med pasienter som skrives ut fra sykehus til kommunehelsetjenesten, er at mange av disse kunne vært behandlet i KAD. For øvrig startet reduksjonen i liggetid på sykehus lenge før samhandlingsreformen. Dette kom delvis som følge av at det ble innført DRG-poeng og ISF på slutten av 90-tallet. Sykehusene premieres for reinnleggelser og kort liggetid. Hvis man fjerner DRG-poeng på reinnleggelser, er jeg overbevist om at prosenten hadde falt radikalt. I USA straffes sykehusene for reinnleggelser; i Norge gis det fulle poeng. Men kommunene må også styrke sine tjenester med flere korttidsplasser til de sykeste,

  • lege 01.11.2017 16.11.58

    "samhandlingsreformen" er nok en bløffereform. Samhandlingssenger, samhandlingsdirektører, samhandlingsavdelinger... helsepartiet er som DM skrev et protestparti - og dette viser at det trengs. Skal DM beholde troverdigheten må en ta disse tingene alvorlig og heller ikke slette dette innlegget.

  • Oddmund Suhrke 01.11.2017 16.29.13

    Kan du gi eksempler på samhandlingsavdelinger og samhandlingssenger? Er det ikke behov for bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner? Dette gjelder jo den såkalte eldrebølgen. Hvordan skal sykehusene møte den? I dag fungerer det i alle fall dårlig. Og bølgen har ennå ikke kommet.

  • lege 02.11.2017 15.15.43

    UNN og Møre og Romsdal har samhandlingsavdelinger. Og som en ortopedisk seng er en seng på ortopedisk avdeling, er vel en samhandlingsseng en seng på en samhandlingsavdeling. Det er ikke behovet for og viljen til å løse problemet med større press på helsevesenet som kritiseres. Med bløffereform mener jeg at en ikke har grunn til å tro at dette virker - og så virker det heller ikke.

  • S:J 01.11.2017 14.08.08

    Enkelt og greit dei blir skrivet for fort ut førstegang. Trenger ikke noe gransking på det.

  • Lege 01.11.2017 13.35.29

    Forventet resultat. Samhandlingsreformen og de siste års planlagte nedleggelse av sykehussenger har medført økt press på utskriving av pasienter. Dermed blir pasientene, særlig de eldre, utskrevet før de er ferdig utredet og før igangsatt behandling er vurdert. Eldre pasienter har som kjent oftest mer enn en sykdom/lidelse, og krever utvidet observasjon og tidsbruk. Å få til dette i kommunene krever mere ressursser enn de har. Resultat; økende reinnleggelser og økende dødelighet. Et resultat av en bevisst planlegging.

  • S:J 01.11.2017 14.33.04

    Lege Heilt rett.

Nyheter fra startsiden

DM Arena Digital: Lungekreft & screening

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!