Hver sjette eldre pasient reinnlegges

Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har utarbeidet rapporten, basert på hvor mange pasienter over 67 år som blir reinnlagt innen 30 dager etter at de ble utskrevet fra sykehus.
– Vi kan ikke si hvilke av disse reinnleggelsene det kunne ha vært mulig å forebygge, men en god del av dem kunne nokså sikkert ha vært unngått. Det ville ha spart pasienten for den belastningen en sykehusinnleggelse kan være, og det ville ha spart kostnader for sykehuset, sier prosjektleder Anja Schou Lindman ved Kunnskapssenteret.
Hun påpeker at reinnleggelser ikke nødvendigvis er et tegn på dårlig kvalitet.
– Dersom man for eksempel blir reinnlagt for hjertesvikt, kan det være tegn på god pasientbehandling, sier hun.

Varierer etter diagnose
Sannsynligheten for å bli reinnlagt, varierer etter hva slags diagnose pasienten hadde i utgangspunktet.
Størst risiko var det for pasienter med astma eller kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): 28 prosent av dem ble reinnlagt. 24 prosent av pasienter med hjertesvikt ble reinnlagt, og 20 prosent av pasientene med lungebetennelse.
– De to første gruppene er kroniske tilstander, mens en reinnleggelse for lungebetennelse kanskje skulle være unødvendig, sier prosjektlederen.

Kortere liggetid
Risikoen for totalreinnleggelse har økt signifikant fra 2010 til 2014, med 0,8 prosentpoeng. Risikoen for reinnleggelse for hjerneslag og brudd har også økt noe i samme periode, og fra 2013 til 2014 for lungebetennelse.
Samhandlingsreformen ble innført i 2012.
– Analyser fra Helsedirektoratet tyder på at reformen har bidratt til å redusere antallet liggedøgn i sykehus. I både våre og andre undersøkelser er det vist at redusert liggetid gir økt forekomst av reinnleggelser, sier Schou Lindman.
Rapporten sier at dersom kommunene ikke er i stand til å hjelpe pasienten etter utskriving, kan dette medføre en høyere sannsynlighet for reinnleggelse. Sosiale forskjeller kan trolig også påvirke.

Store forskjeller
Rapporten viser også store forskjeller mellom kommunene og mellom sykehusene for andelen av reinnleggelser. For sykehusene varierte dette fra 12,7 til 19,7 prosent.
For totalreinnleggelse ligger sykehus som Ahus, Østfold, Hamar, Diakonhjemmet, Lovisenberg og Vesterålen høyere enn snittet. Når man ser nærmere på ulike diagnosegrupper, varierer det hvilke sykehus som har en høy andel av reinnleggelse.
– Det er bekymringsfullt at forskjellene er så store, men det er nok ikke bare kvalitetsmessige årsaker. Sykehus og kommuner må se på egne tall: Det er i det lokale miljøet at man kan se nærmere på hva som kan forbedres, sier Schou Lindman.

– Dårlig kvalitetsmål
Tor Åm, samhandlingsdirektør ved St. Olavs Hospital og tidligere prosjektdirektør for det nasjonale nettverket for Samhandlingsreformen, mener reinnleggelse innen 30 dager er et dårlig mål på kvalitet for en del diagnoser.
– Når det gjelder for eksempel kols, kan det like gjerne være en nyoppstått situasjon dersom innleggelsen skjer etter 20–30 dager. Reinnleggelse i løpet av første uke etter utskriving ville derfor ha vært en bedre indikator for å si noe om tilbudet på sykehuset og i kommunen.

Kan ha påvirket
Åm mener imidlertid at samhandlingsreformen kan ha påvirket reinnleggelsesratene.
– Det ble viktig for sykehusene å definere en pasient som utskrivingsklar fordi de da kunne få betaling hvis pasienten ble liggende. Dette kan ha ført til at pasienter ble skrevet ut tidligere enn før, og selvsagt ha påvirket reinnleggelsesratene.
Kommunene ønsket også å ta pasientene fort ut for å spare penger.
– Samtidig er det viktig å være klar over at liggetiden ved norske sykehus har blitt kortere i mange år, uavhengig av samhandlingsreformen.
Åm mener det er grunn til å se nærmere på de store forskjellene mellom både kommuner og sykehus.
 – Når reinnleggelsesraten er høy i et område, bør man se på både sykehusets og kommunens måte å håndtere pasientene på, og samarbeidet i overgangen, anbefaler samhandlingsdirektøren.