175 benmargskreftpasienter kan få ny medisin

Legemiddelselskapet Amgens legemiddel karfilzomib (Kyprolis) var én av tre kreftmedisiner som mandag fikk ja av Beslutningsforum for nye metoder til å innføres ved norske sykehus.

Les også: Glad for ja til prostatakreftmedisin

Beslutningen om bruk kom til tross for at Legemiddelverket i sin hurtigmetodevurdering skriver at «kostnad per vunnet kvalitetsjusterte leveår er i øvre sjikt av hva som regnes som kostnadseffektiv behandling».

Les saken: Innførte dyre legemidler "i grenseland"

Tilgjengelig i Norge januar 2016
Årlig får 400 personer i Norge myelomatose (benmargskreft). Det antas at om lag 175 pasienter kan være aktuelle for behandling med karfilzomib i kombinasjon med deksametason som andrelinjebehandling eller som senere behandling.

Overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og leder av Oslo myelomatosesenter ved OUS, Fredrik Schjesvold, er naturligvis fornøyde med avgjørelsen.

– Dette er et legemiddel som ble markedsført i Norge allerede i januar 2016, så vi har kjent til overlevelsestallene lenge. At prosessen nå er i mål med et positivt utfall er vi glad for, sier Fredrik Schjesvold til Dagens Medisin.

Lang erfaring med behandling
Han forteller at det er kommet mange nye medikamenter for denne pasientgruppen.

– Men det er første gang et legemiddel for myelomatose-pasienter er godkjent i Beslutningsforum. Dette er et medikament vi har ganske mye erfaring med, og god erfaring med. Cirka 40-50 benmargskreft-pasienter er med i studier og omtrent like mange har fått Kyprolis gjennom ordningen compassionate use.

Mindre bivirkninger
Det brukes mange ulike typer legemidler til behandling av benmargskreft.

– Hva skiller Kyprolis fra andre legemidler?

– Bortezomib, som legemiddelet er sammenlignet med i metodevurderingen, gir mye nevropati – nervesmerter og nummenhet. En av de store fordelene med karfilzomib er at det nesten ikke gir nevropati. I tillegg virker det bedre enn bortezomib.

– Det nye legemiddelet er et alternativ til de som har fått bortezomib og som har hatt manglende effekt eller bivirkninger samt et alternativ til bortezomib ved tilbakefall, svarer Schjesvold.

Lengre overlevelse
Han sier to studier har vist klart forlenget overlevelse. I én av dem var median overlevelse 40 måneder i bortezomib-gruppen, mens den var 47,6 måneder blant dem som fikk karfilzomib.

– Ikke alle har en gevinst overlevelsesmessig, mens det på den annen side er noen som har en betydelig større gevinst enn studier viser. Selv hos dem som ikke vil ha noen økt overlevelse ved karfilzomib, kan de slippe bivirkningene med nevropati, bemerker Schjesvold.

Oppgitte interessekonflikter: Fredrik Schjesvold har mottatt honorar for foredrag og forskningsstøtte fra Amgen.