LEGEFORENINGSBENKEN: Fra venstre generalsekretær Geir Riise, forhandlingsleder Rune Frøyland, president Marit Hermansen, Overlege-leder Jon Helle og Christer Mjåset, leder av Yngre legers forening. Foto: Vidar Sandnes

Varsler rettssak dersom de taper

Legeforeningen går rettens vei dersom de ikke vinner frem i Rikslønnsnemnda.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Fakta om streiken

* Forhandlingene mellom Spekter og Legeforeningen brøt sammen 8. juni 2016 da Spekter avviste kravet fra Legeforeningen om rullerende arbeidsplaner.* Etter to dagers megling i september, konstaterte Riksmekleren at det ikke var mulig å legge frem et løsningsforslag for partene. Streiken startet 7. september.* Totalt omfattet streiken 619 arbeidstakere ved 13 helseforetak og to regionale helseforetak.* 11. oktober la Statens helsetilsyn frem en rapport om konsekvensene av streiken, som førte til at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Legene gjenopptok arbeidet 12. oktober.

Det ble klart da Legeforeningen prosederte saken sin i Rikslønnsnemnda mandag.

– Akademikerne og Legeforeningen kan ikke slå seg til ro med at nemnda gir Spekter medhold. Saken reiser så viktige rettslige spørsmål at den vil måtte bringes videre til arbeidsretten og vi vurderer også internasjonale domstoler, sa advokat Bjørn Ove Ekern Kvavik under hovedforhandlingen i Rikslønnsnemnda mandag.

– Interessetvist
President i Legeforeningen, Marit Hermansen, utdyper dette overfor Dagens Medisin.

– Dette er en interessetvist og vi har ønsket enighet, som er et mye bedre utgangspunkt enn om den ene parten vinner og den andre taper. Men hvis vi ikke når frem tar vi saken til arbeidsretten, sier Hermansen.

– Er dette en trussel mot nemnda?

– Det er ikke en trussel, men nemnda har aldri tidligere behandlet en slik sak og vi mener den ikke har kompetanse til å fastsette en tariffavtale med unntak fra arbeidsmiljøloven mot Legeforeningens vilje. Dette innebærer en innlåsning hvor vi aldri vil kunne komme ut av en avtale. Dette får også konsekvenser ved at ingen andre fagforeninger vil våge å inngå slike avtaler, sier Hermansen.

– Spekter mener det hadde vært best om vi nå så fremover i fellesskap og møttes for konstruktiv dialog om hvordan vi sentralt og lokalt kan utvikle tillit og samarbeid i helseforetakene. Men dersom Dnlf ønsker at Arbeidsretten skal ta stilling til hvordan tariffavtalen skal forstås, er de selvsagt i sin fulle rett. For vår del mener vi det hadde vært bedre om de gjorde det tidligere, i stedet for å gjennomføre en så lang streik, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter.

Les også: Kjemper for at streiken ikke skal koste legene dyrt

– Uheldig rettstilstand
Legeforeningen viser til at tariffavtalen mellom Spekter og Legeforeningen i praksis har stått uendret i 40 år, og vært praktisert likt frem til 2014 da Sykehuset Østfold endret praksis.

Ifølge Legeforeningen har nemnda tre muligheter: 1) Gi Akademikerne medhold i at «rullerende arbeidsplaner» må inn i tariffavtalen, 2) Opprettholde tariffavtalen, men at de avtalte arbeidstidsunntakene faller bort eller 3) Gi Spekter medhold i at tariffavtalen opprettholdes som den er.

Da Rikslønnsnemnda behandlet saken i går, advarte Legeforeningen dem mot å gi Spekter medhold.  

– Nemnda vil da skape en svært uheldig rettstilstand, hvor det blir langt vanskeligere å komme i mål med forhandlinger, sa Kvavik.

Samtidig som Legeforeningen nå sier de er klare til å ta konflikten til arbeidsretten, prosederer de inntil videre på at dette er en interessetvist, ikke en rettstvist, slik som Spekter hele tiden har hevdet.

– Praksis er at nemnda ikke skal ta stilling til rettstvister, og det bør man heller ikke gjøre i denne saken, sa Cathrine Henning, advokat for Spekter.

– Monstereksempel
Hun gikk hardt ut mot det hun mener er propaganda fra Legeforeningen.

– Legeforeningen har brukt to arbeidsplaner ved Sykehuset Østfold som et monstereksempel på mangel på det som er deres store slagord om «kollektivt vern».  Forut for fastsettelse av arbeidsplan i Østfold, var ansatte invitert til å legge fram spesielle ønsker som korøvelse, ferie eller andre særskilte behov.

– Disse to arbeidsplanene - og det unnlater Legeforeningen å si noe om - oppfylte alle de avtalte vernebestemmelsene i overenskomsten, samt krav om jevn arbeidsfordeling og belastning. Det er ikke slik at det var uforsvarlige arbeidsplaner som gikk på helse løs hvor den enkelte måtte stå alene mot arbeidsgiver, sier Hennig.

– Grovt å kalle oss illojale
– Legeforeningen er på tynn is når de påstår at arbeidsgiversiden ikke har forholdt seg lojalt til de intensjoner avtalen bygger på. Det er grovt å si at Spekter og helseforetakene har vært illojale, men jeg skal la det ligge med det, sa Hennig i sitt innlegg.

Spekter oppfordret medlemmene i Rikslønnsnemnda til å henvise saken til behandling i arbeidsretten.

– Skulle dere ikke gjøre det, mener vi nemnda har kompetanse til å fastsette ny tariffavtale med unntak fra arbeidsmiljøloven. Nemnda kan ikke høres med at nemnda har den nødvendige kompetansen bare hvis Legeforeningen gis medhold, og ellers ikke. Dersom unntakene skal bortfalle må det også forhandles om de motytelsene som arbeidsgiver har gitt for utvidet styringsrett, sier Hennig.

Hun viser til at legene har bedre ytelser og ordninger enn andre yrkesgrupper i helsevesenet, og viser blant annet til utdanningspermisjonen med lønn for overleger.
Lederen av Rikslønnsnemnda, Dag Nafstad, varslet at det kan ta to uker før kjennelsen er klar.

Live Blog LEGESTREIKEN I LØNNSNEMNDA
 
Powered by Labrador CMS