Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

MAKTELITEN: Disse er de personene som maktjuryen mener har størst innflytelse på hva som skjer i norsk helsevesen.

MAKTELITEN: Disse er de personene som maktjuryen mener har størst innflytelse på hva som skjer i norsk helsevesen.

Derfor er disse mektigst i Helse-Norge

Les juryens begrunnelse for hvorfor disse 20 topper maktlisten i Helse-Norge.

Annons:

1. BENT HØIE, helse- og omsorgsminister (H)

Bent Høie er den første helseministeren som av Dagens Medisins maktjury er kåret til den mektigste i Helse-Norge to ganger. Alle de fem jurymedlemmene har hver for seg gitt poeng som ligger til grunn for kåringen av Helse-Norges mektigste. Nå er de samlet på et hotell i Oslo for å diskutere og grunngi sine synspunkter. Høie har til sammen fått 145 poeng av totalt 150 mulige i maktkåringen, og juryen er enige om at han fortjener nummer én-plasseringen.

– Høie har vært en enda tydeligere sjef tidligere i perioden og er litt mer slakket nå, men fortsatt er han sjefen. Han har vært dyktig og fendret saker. Summen av enkeltsaker og antall år i stolen gir likevel en viss slitasje. Budsjettforliket tyder på at han ikke har en like sterk posisjon overfor Erna, han greier ikke å skjerme sektoren like tydelig som i fjor og året før, sier Bjarne Håkon Hanssen, tidligere helseminister for Ap.

Homofil statsråd
Anne-Kari Lande Hasle, som har lang fartstid som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, synes det er «godt at den folkevalgte med det politiske ansvaret», topper maktlisten. Hun er imponert over Høie som minister.

– Han har gjort noe imponerende, som er litt utenfor rollen. Som statsråd og homofil har han vært tydelig på en del utrolig vanskelige områder. Måten han har møtt alle grupper på, gir han legitimitet som person, sier Lande Hasle.  

Wasim Zahid, lege ved Oslo universitetssykehus, peker på at helseministerjobben er en «utsatt post», som Høie har mestret godt.

– Han har en fremtoning som gjør at han oppfattes som sympatisk og som en som virkelig bryr seg. Han står sterkt i befolkningen. Men jeg hadde ønsket meg en klarere stemme fra ministeren under sykehuskonflikten, da hørte vi lite fra ledelsen, sier Wasim.

«Avvæpnende stil»
– Sykehuskonflikten sier mye om maktutviklingen i Helse-Norge. Vi ser at det gamle legesystemet mister makt, mens sykehusreformen er i ferd med å virke og styringssystemene kommer på plass. Jeg tror Legeforeningen gamblet på at Spekter og RHF-direktørene ikke orket å stå i det, men det gjorde de. Det viser at departementet og RHF-strukturen er mye mer maktfulle enn tidligere, sier Hanssen.

Heller ikke Ansgar Gabrielsen, tidligere helseminister for Høyre, mener at Høie kunne gjort så mye annerledes under sykehusstreiken.

– Det sies at helseministre kommer og går, mens kulturen består. Å endre en organisasjon med 110.000 ansatte dreier seg om små endringer i rett retning. Jeg er enig i beskrivelsen av Bent som en sympatisk person med en avvæpnende måte å agere på, noe som ikke er en ulempe. Det er det andre i regjeringen som ikke har, og da blir det bråk.

– Stor kunnskap
– Det er ingen tvil om at vi har en helseminister med stor kunnskap og innsikt på helsefeltet. Dette kunnskapsmakten bruker han for å vinne diskusjoner og få ting som han ønsker det i møte med partikollegaer, regjeringskollegaen Frp og opposisjonen på Stortinget. Det siste året har han i større grad blitt presset av Aps helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen. Dagens Medisins avsløringer om ventetidspraksisen i sykehus og VGs artikkelserie om tvangsbruk i psykiatrien, har dokumentert at Høie har mye å jobbe med, sier Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin.

Høie ledet helsekomitéen på Stortinget i fire år før han ble minister, og opparbeidet seg dermed innsikt på helsefeltet.

– Det sies fra departementet at han er utrolig arbeidsom, og at departementsråd Bjørn Inge Larsen måtte ta en prat med ham fordi han stadig innkalte til møter i 17-18-tiden fordi han hadde så mange prosjekter, sier Moe.

– Det er interessant at ministeren gikk til valg på å legge ned de regionale helseforetakene (RHF-ene), mens det som har skjedd er at RHF-ene har styrket sin posisjon i løpet av fireårsperioden, påpeker redaktøren.

Tror han sitter trygt
Både Gabrielsen og Hanssen tror Erna Solberg kommer til å beholde Høie som helseminister frem mot valget.

– Høyre er ikke nødt til å fornye posisjonen for å forsterke valgkampen, og jeg tror Høyre tenker at han sitter. Om de vinner valget, ser jeg ikke bort fra et skifte. Ikke fordi han gjør en dårlig jobb, men fordi det er noe med tidens tann, sier Hanssen.

Gabrielsen ser ikke bort fra at Høie kan bli sittende også etter en valgseier i 2017.

– Men når man har sittet i snart fire år er det klart at de sprekeste tingene er tatt ut de første årene, sier Gabrielsen.

Les også: Høie tar gjerne fire nye år

 2. ERNA SOLBERG, statsminister (H)

Statsminister Erna Solberg har rykket opp ett hakk fra Dagens Medisins maktkåring i 2014, og stikker nå av med andreplassen i maktkåringen.  

– En statsminister vil alltid være høyt oppe på listen, og Solberg satt i helse- og omsorgskomitéen på Stortinget i forrige periode. Det er tette bånd mellom Solberg og Høie, påpeker Markus Moe.

Solberg har vært leder i Høyre siden 2004 og statsminister siden 2013. I disse årene har hun vært særlig opptatt av helse, ifølge juryen.

– Hun har hatt et spesielt blikk på helsesiden, og har hentet mange av sine eksempler og begrunnelser fra feltet. Hun bruker helsearenaer som steder å delta på, sier Lande Hasle.

 Les også: Se hele listen over de 100 mektigste i Helse-Norge

3. BJØRN INGE LARSEN, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet

Tre aktører deler den siste medaljeplassen i årets kåring. Juryen landet nemlig på nøyaktig samme poengsum for departementsråd Bjørn Inge Larsen, FHI-direktør Camilla Stoltenberg og Aps partileder Jonas Gahr Støre. Larsen har vunnet DMs maktkåring hele fire ganger tidligere.

– Det å gå direkte fra å være helsedirektør til å bli departementsråd gir ekstra tyngde, påpeker Moe.

Gabrielsen mener toppbyråkratens plassering på maktstigen er riktig.

– Både formelt og menneskelig fortjener han den plassen, sier Høyremannen.

Også fra den tidligere Ap-statsråden i juryen får Larsen ros for å være en «faglig sterk, god kommunikator og behagelig fyr som har tillit i alle leire». Det som gjør at Larsen må dele tredjeplassen med de to andre er at han scorer lavt på gjennomslagskraft i mediene.

– Larsen er spesielt god på beredskap og i krisesituasjoner. Mediedelen, som han mestrer uvanlig godt, får han ikke brukt i sin nåværende posisjon, påpeker Lande Hasle.

 

3. CAMILLA STOLTENBERG, direktør i Folkehelseinstituttet

Juryen er enig om at FHI-direktøren skal høyt opp på maktlisten, men flere av jurymedlemmene mener hun er plassert litt for høyt. 

– Hun skal definitivt høyt opp på listen, men jeg er usikker på om hun skal være på pallen. Hun har et godt kontaktnettverk og har viktige formelle institusjoner under seg. FHI er en viktig premissgiver, men er ikke operativt utøvende, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Stoltenberg er lege og forsker som har arbeidet i FHI siden 2001, før hun tok over ledelsen i 2012. Som den eneste blant de 20 mektigste har Stoltenberg fått toppscore på faglig anseelse fra alle jurymedlemmene.

– Stoltenberg kommer høyt opp fordi hun kan faget og gjør et godt inntrykk i mediene. Med familien hun kommer fra har hun også personlige kontakter og et bredt nettverk som styrker posisjonen, sier Wasim Zahid.

Moe påpeker at FHI har fått mer makt etter at både Kunnskapssenteret og SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) ble lagt inn under etaten. 

 

3. JONAS GAHR STØRE, partileder i Arbeiderpartiet

Aps partileder har klatret fra 8. til 3. plass siden DMs forrige maktkåring. Det er bare Erna Solberg som har større gjennomslagskraft i mediene på helsefeltet enn Jonas Gahr Støre, ifølge juryens vurdering.

– Aps leder er en viktig premissleverandør i opposisjon, og vil alltid komme høyt opp på en liste om helsemakt, sier redaktøren i Dagens Medisin.

Støre har selv vært helseminister i perioden 2012-2013. Han er utdannet statsviter og har blant annet vært generalsekretær i Røde Kors.

– Som tidligere helseminister har han kunnskap på feltet og vet hva som må til for å få til endringer, sier Lande Hasle.

 

6. BJØRN GULDVOG, helsedirektør i Helsedirektoratet

Guldvog overtok som helsedirektør etter Bjørn Inge Larsen i 2012.

– Det er ikke lett å komme etter en person som Bjørn Inge, men Bjørn har gjort en fantastisk jobb på det faglige. Han er god fagperson som er usedvanlig grundig, sier Lande Hasle.

Ansgar Gabrielsen mener Guldvog gir et «solid» inntrykk.

– Når man begynner i ny jobb sammenlignes man med den som gikk av og som har hatt jobben lenge. Vi må vente med sammenligningen til de har sittet like lenge. Jeg synes Guldvog har greid seg utmerket, han er tillitsvekkende og solid, sier Gabrielsen.

Samtidig går direktoratet tøffere tider i møte.

– Helsedirektoratet har vokst, og effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen til regjeringen gjør at det må strammes inn. Det begynner å slå tungt inn og det merkes, påpeker Lande Hasle.

 

7. SIV JENSEN, finansminister og partileder (Frp)

Siv Jensen scorer lavt på faglig anseelse, men høyt på formell makt.

– Hun sitter på pengesekken som fordeles utover alle sektorene i samfunnet, påpeker Zahid.

Juryen har særlig vektlagt hennes posisjon som finansminister i regjeringen, og i mindre grad rollen som partileder i Fremskrittspartiet. Årsaken er at Frp har lite gjennomslag på helseområdet, ifølge juryen.

– Helsepolitikken til Frp er vel ikke det som har påvirket regjeringens helsepolitikk mest. Frp ønsket statlig overtakelse av eldreomsorgen, men det ble et lite prosjekt som nesten ingen kommuner ønsket å delta i. Frp er også i opposisjon til Høyres folkehelsetiltak, og oppfører seg litt som SV gjorde i Stoltenberg-regjeringen i en periode, sier Moe.

Ansgar Gabrielsen peker på at Frp mangler en tydelig helsepolitiker.

– Frp har ingen Alvheim lenger, sier Gabrielsen og viser til at John Alvheim, daværende leder av sosialkomiteen, ble kåret som Helse-Norges mektigste i år 2000.

 

8. CATHRINE LOFTHUS, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF

I 2015 gikk Lofthus fra å være viseadministrerende ved Oslo universitetssykehus til å bli administrerende direktør i Helse Sør-Øst. Dermed leder hun helseforetaket som har ansvaret for sykehustilbudet til over halvparten av Norges befolkning. Derfor kommer hun også øverst på maktlisten av de fire RHF-direktørene.

– Hun har alle kvaliteter som skal til for å styre skuta, sier Anne Kari Lande Hasle om Lofthus som både har økonomiutdanning og doktorgrad i medisin.

– Alle de fire RHF-direktørene har betydelig makt, og de har fått enda mer makt i en periode hvor Høyre gikk til valg på å fjerne RHF-ene. Kvinnsland-utvalget, som Høie hadde håpet skulle gå inn for å fjerne RHF-ene, mener de bør bestå. Dermed har hele stemningen snudd, kommenterer Markus Moe.

Også Bjarne Håkon Hanssen mener at RHF-ene har styrket sin posisjon.

– RHF-ene sitter ikke som en grå eminense mens styringen skjer på sykehusene. Tvert imot driver de en aktiv eierstyring langt ned i puddingen. RHF-ene er den viktigste maktbasen i Helse-Norge i tillegg til departementet og direktoratet, sier Hanssen, som helst ville hatt alle RHF-direktørene blant de ti mektigste.

 

9. JAN TORE SANNER, kommunal- og moderniseringsminister (H)

– Han har ansvar for hele kommunepolitikken som helsesektoren er veldig avhengig av. Han har også ansvaret for IKT-politikken og personvernet, sier Lande Hasle om bakgrunnen for Sanners høye plassering på maktlisten.

– I tillegg er han i praksis nummer to i Høyre. Dersom Erna hadde ramlet fra, hadde Sanner blitt statsminister, konstaterer Hanssen.

Sanner har oppgaven med å videreføre samhandlingsreformen, som Hanssen innførte i sin tid som helseminister.

– Uten tenkningen i samhandlingsreformen vil spesialisthelsetjenesten kollapse. Sakte men sikkert må han derfor bygge en sterkere kommunehelsetjeneste, sier Hanssen i dag.

 

10. TORGEIR MICAELSEN, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet

Ap-politikeren har klatret på maktstigen og er nå inne blant de ti mektigste.

– Han er den fremste opposisjonspolitikeren på helseområdet. Han er velformulert, hardtslående og har en politisk teft. Han er en jeg ville fryktet, sier Gabrielsen.

Zahid beskriver Micaelsen som en offensiv og markant helsepolitiker.

– Plasseringen er antakelig riktig. Hadde han tatt gjenvalg hadde jeg ikke vært i tvil, men det at han ikke tar gjenvalg, gjør meg litt i tvil, sier Hanssen.

– Det er ikke åpenbart at han blir helseminister hvis Ap vinner valget, selv om han fortsatt er den mest sannsynlig. Jeg mener at en av dem som ikke står på listen, Ingvild Kjerkol, er en sterk utfordrer. Hun er Aps førstekandidat fra Nord-Trøndelag, sitter i Aps sentralstyre og har Jonas Gahr Støres øre. Det er en feil at hun ikke er på listen. I regjeringer er det alltid mer enn nok av menn, mens det er en utfordring å få nok kvinner, påpeker Hanssen.

 

11. GUNNAR BOVIM, rektor ved NTNU og styreleder ved OUS

Bovim er lege og professor, som var dekan ved Det medisinsk fakultet på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet før han overtok som rektor i 2013. Han har en rekke styreverv, og i november ble det kjent at han overtar etter Stener Kvinnsland som styreleder ved Norges største sykehus. 

– Det at en person har flere posisjoner, gir mer makt. Han er styreleder for det viktigste sykehuset i Norge, påpeker redaktøren i Dagens Medisin. Han scorer høyt på personlig innsats hos juryen.

– Han er en kjempekar, men han har kommet for høyt på listen, mener Gabrielsen.

 

12. GERD KRISTIANSEN, leder i Landsorganisasjonen

LO-lederen kommer høyt på maktlisten fordi hun har en sterk stemme i mediene, samtidig som hennes personlige nettverk gir uttelling. Kristiansen var nestleder i Fagforbundet i mange år før hun overtok i LO-ledelsen.

– Kristiansen har hjelpepleierbakgrunn og har en særlig interesse for helse, sier Lande Hasle. 

 

12. TORBJØRN RØE ISAKSEN, kunnskapsminister (H)

Isaksen har sittet på Stortinget siden 2009 og vært kunnskapsminister siden 2013. Nå deler han 12. plassen på listen over Helse-Norges mektigste sammen med LO-lederen.

– Han har ansvaret for medisinutdanningen og hele utdanningssystemet innen helse. Han har også ansvaret for deler av forskningen, sier Lande Hasle.

 

 

14. ANNE-KARI BRATTEN, administrerende direktør i Spekter

Bratten har ledet arbeidsgiverforeningen siden 2013. I høst frontet hun sykehusdirektøren i kampen mot Legeforeningen, som resulterte i tidenes lengste legestreik som endte i tvungen lønnsnemnd.

– Det er åpenbart at Bratten har mye helsemakt. Hun har tett dialog med de fire RHF-direktørene og har en koordinerende rolle mellom dem. Hun har frontet mange tøffe saker, sier Bjarne Håkon Hanssen.

– Bratten er veldig god til å formidle ting i media, og har vært med på profesjonaliseringen av arbeidsgiverorganisasjonen i det offentlige Norge, sier Lande Hasle.

I striden om vaktplaner ved norske sykehus har beskyldninger og personangrep haglet mot Bratten fra frustrerte leger. Maktjuryens eneste lege, Wasim Zahid, har imidlertid bare positivt å si om Spekter-lederen, som også er hans nabo.

– Hun er dyktig med innflytelse på mange prosesser, og er flink til å snakke for seg i mediene, sier han.

 

14. JAN FREDRIK ANDRESEN, direktør i Statens helsetilsyn

Som direktør i en viktig samfunnsinstitusjon har Andresen høy faglig anseelse, påpeker juryen.

– Folk flest har høy tillit til Statens helsetilsyn, sier Zahid.

Andresen er utdannet lege og spesialist i voksenpsykiatri. I 2012 overtok han direktørjobben i tilsynet etter Lars E. Hanssen.

– Han har valgt en annen form og stil enn sin forgjenger, kommenterer Lande Hasle.

– Andresen har stor troverdighet, men han burde hatt noen andre briller. De tar for mye oppmerksomhet på TV, sier Gabrielsen humoristisk.

 

16. BJØRN ERIKSTEIN, administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus

Ifølge Gabrielsen har Erikstein den «tøffeste jobben» i helsesektoren. 

– Han leder Norges største kompetansearbeidsplass med 21.000 ansatte. Det er ingen enkel jobb og Erikstein har hatt mange vanskelige opptredener og har den tøffeste jobben i Helse-Norge.

– Når to tredjedeler av bygningsmassen er råtten, finnes det neppe en tøffere helsejobb, istemmer Moe.

Lande Hasle påpeker at Erikstein, som leder for en så sterk og viktig institusjon, også påvirker de andre sykehusene.

– Erikstein leder Norges største sykehus og har et veldig bredt kontaktnett i Helse-Norge, etter å ha vært direktør både i Helse Sør og Helse Midt. Men jeg mener han er plassert for høyt på denne listen i forhold til RHF-direktørene, sier Hanssen.

 

17. ANNE LISE RYEL, generalsekretær i Kreftforeningen

17. plassen på maktlisten deles av fem aktører denne gangen, blant dem er sjefen i en av landets største interesseorganisasjoner.

– Det er ingen tvil om at pasientorganisasjoner har mye makt i Helse-Norge, og det er spesielt to personer som skiller seg ut; Anne Lise Ryel og Frode Jahren i LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, red.anm.). Jahren har gjort LHL til en aktør, mens Ryel har lyktes med å kjøre kreftområdet og pasientperspektivet opp i norsk helsepolitikk, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Ifølge Gabrielsen er det ingen av de andre pasientorganisasjonene som «når Ryel til knærne» når det gjelder maktinnflytelse. Også Zahid synes Ryel forsvarer en plass blant de 20 mektigste.

– Kreft er kongen over alle sykdommer, og én av tre rammes. Ryel har selv vært rammet, og fremstår ærlig med stor troverdighet. Hun påvirker debatten og forskningen ut fra hvordan midlene fordeles, sier Zahid.

Ryel er utdannet jurist og har tidligere vært likestillingsombud og statssekretær i Justisdepartementet.

 

17. CHRISTINE BERGLAND, direktør i Direktoratet for e-helse

Bergland etablerte og ledet divisjon for e-helse og IT i Helsedirektoratet, før hun ble direktør i det nyopprettede Direktoratet for e-helse tidligere i år. Hun har hatt ansvar for gjennomføringen av store nasjonale prosjekter som automatisk frikort, e-resept, helsenorge.no og kjernejournal.

– Bruk av ny teknologi er løftet ut og opp som et av de aller viktigste virkemidlene i helsesektoren. Hun har gjort en enorm innsats som ikke synes, blant annet ligger det en fantastisk innsats bak omleggingen av frikort, som nå går automatisk, sier Lande Hasle.

Bjarne Håkon Hanssen satt selv i statsrådstolen da e-resept-systemet ble etablert. Han innrømmer at han ikke kan dy seg for å kommentere dette når han i dag henter ut resepter på apotek.

– «Det er smart det her systemet. Det er sikkert en gluping som fant på det», sier jeg til farmasøyten, forteller Hanssen humoristisk.

 

17. MARIT HERMANSEN, president i Legeforeningen

Hermansen, som tok over presidentrollen i Legeforeningen etter Hege Gjessing i 2015.

– Hun har gjort en fin jobb etter Gjessing med å lede den viktigste gruppen i helsevesenet, sier Lande Hasle.

Hanssen peker på at Legeforeningen har mistet makt de senere årene.

– Posisjonen til Legeforeningens president i samfunnsdebatten har blitt svekket de siste årene. Da Svein Aarseth var president var det ikke mulig å gjøre noe i helsepolitikken uten å Aarseth på lag. Slik er det ikke lenger.

Zahid er ikke enig med Hanssen i at legene taper mye makt.  

– Vi vil aldri komme dit at helsearbeidere ikke har faglig makt. Om en person, uansett hvor mektig han er, blir lagt inn på sykehus og trenger en legevurdering, så er det legen som tar en beslutning om behandling ut fra hva som er faglig riktig. Selv om maktforholdene endrer seg noe, vil helsearbeidere alltid ha den utøvende makten, sier kardiologen.

Zahid, som selv er medlem i Legeforeningen, ønsker at organisasjonen gjør seg mer synlige i det offentlige ordskiftet.

– Legeforeningen bør være raskere med å uttale seg i media i viktige helsesaker. I dagens raske medieverden «breaker» sakene raskt på nettet og da må man være på ballen i løpet av minutter til timer. Neste dag kan det allerede være for sent, sier Zahid, selv kjent som «Twitter-legen».

 

17. HERLOF NILSSEN, administrerende direktør i Helse Vest RHF

Direktøren i Helse Vest RHF rangeres som nummer to blant landets RHF-direktører, bare slått av Cathrine Lofthus i Helse Sør-Øst.

– Jeg ville løftet Herlof Nilssen øverst blant de fire fordi han har vært med fra starten og gjort en ordentlig jobb på IT-siden, hvor Helse Vest er den regionen som har kommet lengst. Han har makt både i posisjon av å være RHF-leder, men også som styreleder i Spekter. Han har i tillegg viktige funksjoner utenfor helsesektoren, blant annet i styret i Avinor. Han burde vært på topp 10-listen og nummer én av de fire direktørene, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Nilssen er utdannet sivilingeniør og har tidligere vært rådmann i Sveio og Randaberg.

 

17. LARS VORLAND, administrerende direktør i Helse Nord RHF og leder av Beslutningsforum

Vorland har vært sjef for helseforetaket siden opprettelsen i 2004. Han er utdannet lege og er professor i medisin.

– Vorland har vært med fra starten og er synlig i den nordnorske debatten, blant annet gjennom sitt faste fredagsbrev. Han er veldig kommuniserende, sier Lande Hasle.

Vorland leder også Beslutningsforum for nye metoder, hvor RHF-direktørene avgjør hvilke legemidler og andre metoder som skal tas i bruk eller ikke tas i bruk på sykehusene.

– Beslutningsforum har fått betydelig makt de siste årene ved at man har tatt store beslutningsoppgaver bort fra politikerne, sier Moe.

– Vorland styrer en liten region, men har en tung jobb i et utfordrende landskap, både bokstavelig og i overført betydning. Jeg har veldig respekt for jobben han har gjort, sier Gabrielsen.

Blant dem som akkurat ikke nådde opp blant de 20 mektigste i denne kåringen, er direktøren i Legemiddelindustrien (LMI), Karita Bekkemellem. Juryen bemerker at hun har gjort en imponerende jobb med å samle legemiddelselskapene i en kamporganisasjon, og greid å løfte en legemiddelpolitisk debatt.

 

Er du enig eller uenig med juryen i hvem som er de mektigste i Helse-Norge? Si din mening i kommentarfeltet.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
Jeg godkjenner publisering av artikkelkommentaren og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Økonom 19.12.2016 08:30:45

    Dersom makt defineres som evnen til å berøre eller påvirke pasientenes hverdag er det litt underlig at lederen for de på SLV som legger premissene for all bruk av nye legemidler, enten det på sykehus eller på blåresept, IKKE er på lista. Leger og sykehus uten legemidler får ikke gjort mye. Morsom kåring, men ville nok endret litt på sammensetningen av juryen til neste gang.

  • Per Hansen 17.12.2016 11:23:31

    Skjønner godt at vår helseminister er på topp og en del andre av de såkalt nominerte. At LO lederen er med i toppen virker meningsløst. Beklager!

  • Bjørn Inge Larsen skal være på 1.plass 16.12.2016 17:46:12

    Bjørn Inge Larsen skal nok være på 1.plassen på denne listen. Bjørn Inge Larsen - ingen over, ingen ved siden !

  • knut 16.12.2016 09:37:31

    Selvfølgelig roser Hansen Bratten opp i skyene. Han er jo kjent konsulent for Spekter og får jo betalt for det! Hvordan er det DM egentlig har valgt ut denne juryen?

  • wtf 16.12.2016 09:36:13

    Bratten har vært god i media? Men, hun er jo tatt i regelrett løgn flere ganger?! Hva er dette for en vurdering?

  • Overlege 16.12.2016 01:30:20

    Svein Aarseth har aldri vært president i Dnlf. Han har ledet rådet for legeetikk. Dette virker useriøst.

Nyheter fra startsiden

Trakk anken: Likestillingsombudets vedtak blir stående

OUS diskriminerte ansatt etter fødselspermisjon4

RAPPORT OM UNDERERNÆRING HOS ELDRE

– Det blir ikke gjort noe som monner1

Behandling i legevakt etter rusforgiftning

– Behov for bedre oppfølgingsrutiner

RETNINGSLINJER FOR IMMUNTERAPI

Reagerer på uklare råd om ny immunterapi

Strategi 2030 for Helse Midt-Norge

Svarer RHF-direktøren i video2

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!