Bent Høie er Helse-Norges mektigste

– Jeg har fortsatt mye ugjort, sier helseministeren, som gjerne tar fire nye år.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

GAMLE LOGEN, OSLO: For niende gang har Dagens Medisin kåret Helse-Norges 100 mektigste. Juryen har bestått av de tidligere helseministrerene Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og Ansgar Gabrielsen (H), tidligere toppbyråkrat Anne Kari Lande Hasle, OUS-lege Wasim Zahid og redaktør i Dagens Medisin, Markus Moe.

En samlet jury er enig i at helse- og omsorgsminister Bent Høie er øverst på pallen. Dette er ingen selvfølge; for fire år siden ble departementsråd Bjørn-Inge Larsen vurdert som mektigere enn sin egen sjef da helseminister Jonas Gahr Støre var fersk i jobben.

Onsdag kveld mottok Bent Høie maktprisen, en karikaturtegning av seg selv, på et arrangement om helsemakt i regi av Dagens Medisin.

Det at jeg er homofil og har en søster som er handikappet gjør at jeg har hatt mulighet til å forstå andre som føler seg utenfor. Bent Høie

Høie fikk den samme utmerkelsen i 2014, og tegningen henger fortsatt på veggen på kontoret hans i helse- og omsorgsdepartementet.

Klar for fire nye år
– Det bør være slik ut fra hvilken rolle helseministeren bør ja. Jeg hadde vært veldig skuffet hvis jeg ikke nådde opp, sier Høie om plasseringen på toppen.

På spørsmål om han er motivert for å fortsette som helseminister etter en eventuell valgseier, er svaret et klart og tydelig «ja»

– Én ting er å få ting vedtatt, men en helt annen ting å få det gjennomført og faktisk se forandringen. Jeg er for eksempel glad for å ha fått vedtatt primærhelsemeldingen, men gjennomføringen vil kreve et enormt arbeid. Jeg er bekymret hvis noen andre overtar, sier Bent Høie.

Se hele listen over de 100 mektigste

«Av/på»-bryter
Selv om det ikke er blitt mindre å gjøre i jobben, oppleves ikke tempoet like høyt for helseministeren lenger.

– Jeg er blitt mer vant til det, og tror det er bra, jeg blir ikke så «fartsblind» lenger. I starten var jeg bekymret for at jeg strakk gjennomføringsevnen i HOD for mye. Men jeg fant en god rekkefølge og mange i departementet har jobbet svært godt. Vi har fremmet meldinger og lovforslag som har fått tilslutning, og det er kjekt.

Han sier han prøver å sette grenser for arbeidet og at han har en «av/på»-bryter som kommer godt med. Når han tar fri, reiser han gjerne på hytta sammen med ektemannen. Eller går «tidlig» hjem fra jobben i 18-19 tiden og lager mat.

Kjenner «utenfor»-følelsen
I begrunnelsen fra maktjuryen beskrives Høie som hardtarbeidende, kunnskapsrik og «en som virkelig bryr seg». Høie har også imponert juryen på en måte som strekker seg utover statsrådrollen, i måten han måter marginaliserte grupper på.

– Det at jeg er homofil og har en søster som er handikappet gjør at jeg har hatt mulighet til å forstå andre som føler seg utenfor. Jeg vet hvordan det er når én egenskap ved mennesket knyttes til hele identiteten, for eksempel at man som homofil først og fremst identifiseres ut fra sin seksuelle legning. Jeg tror mange har samme erfaring i møtet med helsetjenesten – at man bare blir en diagnose fremfor at hele mennesket blir sett, sier Høie.

– Slik sett er det en sammenheng mellom mitt personlige liv og prosjektet mitt i helsetjenesten, sier han.

Legene må dele makt
Høies prosjekt er å skape «pasientens helsetjeneste».

– Det kan høres ut som en floskel som alle kan slutte seg til, men i realiteten er det radikalt og kontroversielt. Nå er dette i ferd med å bli et gjennomgangstema i hele helsetjenesten, og det er jeg fornøyd med. Pasientene opplever at de på en helt annen måte blir sett. Det er en god start, men det vil ta tid å gjennomføre en så fundamental endring som får betydning i alle pasientmøtene, sier Høie.

– Når pasientene skal få mer makt, så må legene gi fra seg makt?

– Det er riktig. Pasientens helsetjeneste krever en annen, mer helhetlig og samarbeidende måte å jobbe på, der legene må være villig til å gi pasienten nok informasjon til å delta i beslutningsdelen. Slik deler man makt og gjør pasienten bedre i stand til å mestre eget liv. Det gir bedre resultater både for helsearbeiderne og pasientene, sier Høie.

Denne høsten fikk Høie historiens lengste legestreik på «sin vakt», noe han innrømmer at han likte dårlig. Han beskriver likevel samarbeidet med Legeforeningen som godt.

– Presidenten vet at hun kan ringe meg når som helst, og jeg forventer at jeg kan gjøre det samme. Vi har gode diskusjoner; noen ganger blir vi enige, andre ganger ikke. Det å ha de på lag øker muligheten for å lykkes, sier Høie.

Powered by Labrador CMS