«Politikerne krangler - pasientene betaler prisen»

Per Helge Fagermoen, administrerende direktør, Volvat-gruppen
og Christian Loennecken, sjeflege, Volvat-gruppen

DEBATTEN OM de faktiske ventetidene i de offentlige sykehusene fortsetter. Senest i Dagens Medisin 11. juni kommenterer Arbeiderpartiets Torgeir Michaelsen utilstrekkelig statistikk og tallmateriale. Anne Kjersti Befring ved UiO trekker det lenger og har tidligere uttalt at det har vært en langvarig praksis med juks i de offentlige sykehusene.

Det er selvfølgelig verst for pasientene dersom ventetidene som oppgis ved de offentlige sykehusene ikke er reelle. De vil få undergravd sine rettigheter. Men dette kan også undergrave de private alternativene.

Les også: Sykehusene i Helse Sør-Øst har 61.000 pasienter på vent i egen kø

Volvat representerer ett av disse viktige alternativene til de offentlige sykehusene. Vi har helt siden oppstarten for 30 år siden lagt vekt på at pasientene skal ha korte ventetider og at behandlingen skal ha topp kvalitet. Dette har vi holdt fast på etter hvert som vi har gått fra å betjene det private markedet, til også å bli en del av den offentlige helsetjenesten. Vi har i dag avtaler med tre av de fire regionale helseforetakene og tilbyr behandling til pasientene i disse helseregionene.

MANGLENDE DYNAMIKK. Vi er tilhengere av en offentlig styrt og finansiert helsetjeneste. Samtidig er vi sikre på at pasientene og det norske velferdssamfunnet er best tjent med at det finnes alternativer til de offentlige sykehusene, og at vi har et godt samarbeid mellom offentlig og privat drevne sykehus. Her ligger det et stort uutnyttet potensiale.

Etter at staten overtok sykehusene i 2002, har vi hatt fire regjeringer og syv ulike helseministre med ulik tilhørighet til venstre- og høyresiden. Den politiske holdningen til bruk av private aktører har derfor variert i disse 14 årene. Til tross for dette har kjøp av sykehustjenester fra private sykehus ligget på et relativt stabilt nivå, og langt på vei er det de samme tjenestene som kjøpes. Hva kan forklare denne manglende dynamikken og manglende interesse for å ta i bruk kraften i alternativene?

Les mer: 15.782 i intern kø - bare ved èn OUS-klinikk

BYRÅKRATIETS MAKT. Det er de regionale helseforetakene som skal sørge for at befolkningen i egen region får gode sykehustjenester. Dette gjør de ved å kjøpe tjenester fra sykehus de eier selv eller ved å bruke private sykehus som de har avtale med. Det er krevende for de regionale helseforetakene å balansere disse to rollene og ikke favorisere egne sykehus.

Helse- og omsorgsdepartementet både eier og finansierer de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene blir dermed sentrale premissleverandører til departementets virkelighetsforståelse og vurderinger. Slik blir de regionale helseforetakenes egne oppfatninger lagt til grunn for politikkutforming og rammebetingelser i sektoren. Det fører til mindre dynamikk og trangere rom for oss som skal bidra som alternative ressurser til de regionale helseforetakenes egne sykehus.  

I Helse- og omsorgsdepartementet veier faglige råd tungt i de politiske beslutningene. Det er bra. En helseminister må forholde seg til medisinske og helsefaglige vurderinger, før han eller hun tar politiske beslutninger. I dette ligger det også utfordringer. Departementet er fagtungt, noe som gjør det vanskelig for politikerne å utfordre byråkratiet. Dette gir byråkratiet i Helse- og omsorgsdepartementet større makt enn i mange andre departement og rommet for den politiske viljen blir mindre.

Dette er av forklaringene til at det skjer lite nytt i styringen av de regionale helseforetakene, selv etter skifte av minister eller regjering, slik også Befring påpeker.

ALTERNATIVE KILDER. Det er viktig å være klar over dette. Det er behov for andre kilder. I dette ligger også et ansvar for oss som et privat alternativ. Volvat ønsker mer kontakt med de offentlige sykehusene, de regionale helseforetakene, helsemyndigheten og helsepolitikerne. Vi vil ta vårt ansvar for å bringe alternative tilnærminger til torgs.

Vi blir stadig flere eldre. Flere lever lenger med kroniske og livsstilsrelaterte lidelser. Den medisinske og teknologiske utviklingen fører også til at vi stadig flytter grensene for hva vi kan behandle. En endret befolkningssammensetning og fallende oljeinntekter gjør imidlertid at personelltilgangen og finansieringen av helsetjenesten er under sterkt press.

Det er derfor åpenbart at vi må tenke nytt. Dette er utfordringer som er så store og omfattende at vi må legge ideologisk polemikk til side, og finne gode, pragmatiske og bærekraftige løsninger. En av løsningene er å finne en bedre arbeidsfordeling og gode samarbeidsformer mellom offentlige og private sykehus. Det økende behovet for helsetjenester krever at vi bruker den samlede kapasiteten best mulig, slik at pasientene kan få sin behandling uten unødvendig ventetid.

EN VIKTIG RESSURS. Vi bør videreføre modellen med en offentlig styrt og finansiert helsetjeneste. De offentlige sykehusene bør fortsatt være bærebjelken i tjenestetilbudet. For å møte fremtidige utfordringer på en offensiv måte, trenger vi en helsetjeneste der vi har både offentlige og private sykehus - som kan utfordre, inspirere, lære av og hjelpe hverandre. Dette er en viktig forutsetning for å videreutvikle kvalitet, effektivitet, produktivitet og innovasjon i helsetjenesten. Dette er helt nødvendig.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har sett dette. Han har derfor vært tydelig på at de regionale helseforetakene skal styrke samarbeidet med private sykehus. Han har også innført ordningen med fritt behandlingsvalg. Dette er gode tiltak. Dersom de offentlige sykehusene oppgir ventetider som ikke er reelle, som kan undergrave private alternativer og ordningene med fritt behandlingsvalg, samt fristbruddordningen, er dette derfor svært beklagelig, spesielt for pasientene.

Det er helseutfordringer nok for oss alle. For Volvat er det et samfunnsansvar å bidra til å realisere Bent Høies visjon om pasientens helsetjeneste. Men den må også være bærekraftig, og vi må bruke de samlede ressurser slik at vi får best mulig helsetjenester til befolkningen. Her har Volvat og andre private sykehus mye å bidra med. 

Interessekonflikter: Kronikkforfatterne er ansatt i Volvat-gruppen.