– Legemiddelfirmaet må følge spillereglene

Mandag avgjorde Beslutningsforum for andre gang, at de sier nei til å ta i bruk en ny, dyre brystkreftmedisin: trastuzumab-emtansin (Kadcyla), i norske sykehus.
Produsenten av legemidlet, selskapet Roche, skriver i en pressemelding at de er «svært overrasket og skuffet over dagens beslutning om at norske pasienter ikke får tilgang til den nyeste brystkreftmedisinen som allerede er i bruk i de fleste vesteuropeiske land».

Videre skriver de:

«Roche har strukket seg langt, både økonomisk og i variasjon av betalingsløsninger i de til sammen seks pristilbudene, for å imøtekomme beslutningstagernes ønsker. Vi opplever at våre laveste pristilbud ikke blir akseptert fordi myndighetene sier nei til å ta i bruk moderne prisløsninger. Norske pasienter går dermed glipp av muligheten til livsforlengende og mer skånsom behandling,», heter det i pressemeldingen som er signert kommunikasjonsdirektør Line Walen i Roche Norge.

- Følg spillereglene
Helseøkonomisk rådgiver Asbjørn Mack i Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS), forhandler med selskapet om medisinen, og mener Roche nå bør følge spillereglene.

– Roche har tilbudt ulike varianter av avtaler, til tross for at de vet at Beslutningsforum ikke godtar avtaler som går på registrering av pasienter, for eksempel.

– Når det gjelder antallet tilbud de har kommet med, så er det altså det laveste tilbudet med en akseptabel avtale som gjelder, sier Mack til Dagens Medisin.

På spørsmål til Roche om hvilke moderne betalingsløsninger de helt konkret har tilbudt norske myndigheter, svarer kommunikasjonsdirektør Line Walen i Roche Norge følgende:

– Vi har i flere tilbud til myndighetene foreslått rabattløsninger som viser en rimelig sammenheng mellom kostnadene og dokumentert nytte av behandlingen, slik helseministeren etterlyste i Aftenposten 14. mars. Prisløsningene kan gi betydelige rabatter slik at legemidlene kan tas i bruk i det offentlige helsevesen. Vi forstår at myndighetene står overfor vanskelige prioriteringer, men vi mener at moderne rabattløsninger kan bidra til å unngå et todelt helsevesen, slik mange politikere er redde for, sier Walen.

 Og videre sier hun:

– Moderne rabattløsninger tar høyde for at legemidler kan brukes til flere ulike indikasjoner i kombinasjon med annen behandling, eller at man måler nytten ved bruken.

Walen peker på at helsegevinsten fra disse behandlingene vil variere, og at den er vist i de medisinske studiene som ligger til grunn for regulatorisk godkjennelse av legemidlene:

 – Våre rabattløsninger er basert på bruk av registrene ved norske sykehus. Ved å følge med på hvilke sykdommer eller kombinasjoner legemiddelet er brukt for, vil sykehusene kunne betale for hver behandling avhengig av helsegevinsten. På den måten kan beslutningstagerne vite hvilken helsegevinst et legemiddel gir for en gitt pasientgruppe, og prisen for behandlingen kan settes etter dette. Dette er utgangspunktet for verdibasert prissetting. Slike løsninger er allerede i bruk i andre europeiske land.  

– Ettersom man vet hvilke kostnad/QALY Beslutningsforum har godtatt tidligere, hvorfor legger ikke Roche seg opp mot dette?

– Vi har tilbudt løsninger der kostnad per QALY er innenfor de rammer Beslutningsforum har godtatt for andre legemidler. Vi opplever at disse tilbudene ikke har blitt godtatt fordi norske myndigheter ikke er villig til å ta i bruk moderne rabattløsninger, svarer Walen.

– Hvorfor tilbyr dere ikke en flat rabatt?

– Vi har tilbudt ulike rabattløsninger som ligner på dem myndighetene er vant til. I tillegg har vi tilbudt moderne rabattløsninger som ennå ikke er vanlige i Norge, men som allerede er tatt i bruk i andre land i Vest-Europa. Vi mener at moderne prisløsninger svarer på politikernes ønsker om økt fokus på verdi av behandling, og vi ser frem til at dette kan diskuteres videre med Beslutningsforum.

Walen sier for øvrig at «Rabattløsningene sikrer at myndighetene ikke betaler mer enn nødvendig for behandling av sykdommer der helsegevinsten er lavere enn for andre sykdommer med samme behandling. Hvis man i motsatt fall har kun én pris for et legemiddel som brukes til behandling av flere sykdommer, er muligheten stor for at det betales for mye for noen indikasjoner og for lite for andre. Dette kan igjen føre til at en del legemidler ikke blir godkjent for bruk fordi fellesprisen for alle indikasjoner anses for høy for enkelte pasientgrupper».

– Moderne rabattløsninger ivaretar både myndighetenes samfunnsøkonomiske krav og nye egenskaper ved legemidler, som for eksempel flere indikasjoner, eller kombinasjonsbehandlinger. Vi ønsker å samarbeide med også norske myndigheter for å utvikle det nasjonale rabattsystemet slik at moderne prisløsninger kan tas i bruk til det beste for pasienter og samfunn, sier Walen.