Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FREMSKRIVER: – Vi så på dagens praksis og hvordan den har utviklet seg, med at flere bruker orale legemidler. Basert på det, bivirkninger og at de mer kostnadseffektive legemidlene slik som alemtuzumab vil bli brukt mer, estimerte vi budsjettkonsekvenser, sier Elisabeth Couto ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

FREMSKRIVER: – Vi så på dagens praksis og hvordan den har utviklet seg, med at flere bruker orale legemidler. Basert på det, bivirkninger og at de mer kostnadseffektive legemidlene slik som alemtuzumab vil bli brukt mer, estimerte vi budsjettkonsekvenser, sier Elisabeth Couto ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Foto: Per Corneliussen

Konkluderer med at alemtuzumab har best effekt

Kunnskapssenteret har nå sluppet sin fullstendige metodevurdering av legemidler for MS-behandling – vurderingen som ikke rakk LIS-anbudet i januar.

Annons:

Alemtuzumab (Lemtrada) har best effekt på årlig attakrate og var mest kostnadseffektiv av legemidler godkjent for attakbasert multippel sklerose (MS) i Norge, ifølge Kunnskapssenterets metodevurdering.

Det viser den fullstendige metodevurderingen av MS-legemidler fra Kunnskapssenteret, som nå er en del av Folkehelseinstituttet.

LES OGSÅ: «Kan måtte endre anbefalinger av MS-legemidler»


– Best effekt
Rapporten fra Kunnskapssenteret gjorde kostnadseffektivitetsanalyser gjennom en helseøkonomisk modell, for å beregne kostnad per vunnet kvalitetsjusterte leveår (QALY). Modellen tar hensyn til attakkrate, sykdomsprogresjon (EDSS) og livskvalitet.

– Alemtuzumab var det mest kostnadseffektive av de undersøkte behandlingene, uttaler forsker Elisabeth Couto ved Kunnskapssenteret i Folkhelseinstituttet, gjennom deres nettsider.

– For årlig attakrate hadde alemtuzumab (Lemtrada) best effekt av de åtte legemidlene vi undersøkte. For sykdomsprogresjon var dimetylfumarat (Tecfidera) og fingolimod (Gilenya) de mest effektive alternativene, uttaler Couto.

Hun sier til Dagens Medisin at hun tror alemtuzumab kom spesielt bra ut i de helseøkonomiske modellanalysene, fordi legemiddelet har vist gode kliniske resultater og er mindre kostnadskrevende.


Andre behandlingsalternativ
– Flere scenarioanalyser ble gjort for å teste usikkerheten rundt forutsetninger ved modellen, men resultatene for kostnadseffektivitet av alemtuzumab viste seg å være robuste, står det på  Kunnskapssenterets sider.

Forskerne ekskluderte så alemtuzumab fra analysemodellen. Da så de at tre andre behandlingsalternativer (interferon beta-1b (Extavia), peginterferon beta-1b (Plegridy) og natalizumab (Tysabri)) kunne være kostnadseffektive, avhengig av hvor mye en er villig til å betale per vunnet QALY. Dersom en antar at betalingsviljen er under en million kroner per vunnet QALY, er interferon beta-1b trolig mest kostnadseffektiv, skriver Kunnskapssenteret.

Fullstendig metodevurdering

Kunnskapssenteret sammenlignet effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet for åtte legemidler. Disse legemidlene var dimetylfumarat, teriflunomid, inteferon beta, peginteferon, glatarimeracetat, natalizumab, fingolimod og alemtuzumab.


Mye penger å spare
– Vi så på dagens praksis og hvordan den har utviklet seg, med at flere bruker orale legemidler. Basert på det, bivirkninger og at de mer kostnadseffektive legemidlene slik som alemtuzumab vil bli brukt mer, estimerte vi budsjettkonsekvenser, sier Couto.

Kunnskapssenteret tror det er mye penger å spare i medikamentell MS-behandling hvis dagens kliniske praksis endrer seg.


– Basert på resultater fra vår kostnadseffektivitetsanalyse, bivirkninger knyttet til behandlingsalternativene og dagens kliniske praksis viste vår budsjettkonsekvensanalyse at det er et betydelig potensial for å redusere kostnadene knyttet til MS-behandling i spesialisthelsetjenesten, sier Couto.

KLIKK HER: Faksimile fra rapporten til Kunnskapssenteret som fremskriver økt bruk av kostnadseffektive legemidler.


Ble utsatt
Publiseringen av metodevurderingen til Kunnskapssenteret har tidligere blitt utsatt, og var blant annet ikke klar til Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) sitt utsatte anbudsmøte i januar for MS-legemidler.

Da var alemtuzumab og fingolimod to av legemidlene som ble anbefalt for bruk i andrelinjebehandling ved offentlige sykehus i Norge.


Effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet
LIS-anbefalingene fra januar var i førstelinje interferon beta-1b og teriflunomid (Aubagio).

Andrelinjeanbefalingene var alemtuzumab, fingolimod og natalizumab.

Foreløpig er det uavklart om det blir nødvendig å lage nye LIS-anbefalinger.

– Vi må få en diskusjon med regionene og fagdirektørene på om vi skal gjøre en ny anbudsrunde eller ikke. Vi ønsker å få ned prisene, og et nytt anbud kan være en måte å få til det, uttaler Torfinn Aanes, som leder Legemiddelinnkjøpssamarbeidet.

Kommentarer

  • T.K 13.03.2016 12.48.30

    Det er mange spørsmål som dukker opp. Leste resymé av rapporten: Effekten er best m lemtrada ( effekten??? Hva menes med effekten?) For i neste linje skriver de at for sykdoms progresjon ( vil tro det er det som betyr noe) er tecfidera og gilenya mer effektive enn placebo. Helseøkonomiske analyse indikerer at lemtrada dominerte alle andre sykdoms modifiserende behandlinger ( men tar de her hensyn til alle medisiner de må forordne PgA bivirkninger? Eksempelvis sykdom i skjoldbrusk kjertel? Det er jo en del av kostnads bildet. Og blodprøver hver mnd i 5 år etter siste injeksjon?) misforstå meg rett. Jeg ønsker at alle MS pasienter skal få den mest effektive medisin før sykdommen utvikler seg og man får mange "følgeskader" som igjen krever flere medikamenter, slik det i dag ofte er. De skriver jo at det er få studier som egentlig har høy kvalitet og det er betenkelig og på bakgrunn av få studier og lav kvalitet kjøpes det inn medisiner i bøtter og spann for millioner De skriver t o m at det kreves mer forskning på effekt av bremse medisiner (visstnok kun kvalitets studier med inntil 3 års varighet ligger til grunn) og mesteparten av studier i regi av legemiddel industrien selv. Bukken og havresekken. Bivirkninger - dersom norske sykehus jobbet mer systematisk i sin behandling av pasienter og registrering av resultat kunne de enkelt tatt dette ut fra egen statistikk ( det er sagt at folk bytter etter 1,5-2 år i snitt PgA bivirkninger eller manglende effekt)

  • Øystein 07.03.2016 12.12.28

    Det hadde vært spennende om alemtuzumab kunne blitt satt opp mot resultatene fra Haukelandstudien fra rundt år 2000 hvor man så en attakkratereduksjon på over 95% med enkle kostråd. Haukelandstudien ble fulgt opp med den større OFAMS-studien som kun viste til at Omega3 (hovedteorien) ikke hadde effekt. Men isteden for å undersøke hvilke andre mekanismer som gav den gode effekten i den opprinnelige studien så innledet man et samarbeid med legemiddelbransjen om utprøving av bremsemedisiner og kostholdsstudiene forsvant i skuffen. http://www.dagensmedisin.no/artikler/2000/09/14/enkle-kostrad-bedret-ms/

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!