ØKT KAPASITET: Stortingspolitiker Ketil Kjenseth (V) tar til orde for at det opprettes et transplantasjonssenter for levende givere på Haukeland universitetssjukehus. Foto: Per Corneliussen

Ber regjeringen vurdere å øke kapasiteten for transplantasjon

– En pasient med en vellykket nyretransplantasjon kommer i beste fall tilbake i jobb, kontra det å dra på dialysebehandling opp til fem dager i uka, sier Ketil Kjenseth (V).

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Ifølge Venstre bør det et etableres et transplantasjonssenter nummer to, i tillegg til på Rikshospitalet i Oslo. Etter forslag fra partiet ber nå et stortingsflertall om at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 «kommer tilbake med en vurdering av kapasitetsbehovet for transplantasjoner». Dette er et resultat av budsjettforliket mellom regjeringen og støttepartiene på Stortinget.

329 på venteliste
Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) viser til at 329 pasienter står på venteliste for nyretransplantasjon, og at det i fjor ble gjennomført 275 transplantasjoner ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han stiller spørsmål ved om behovet er blitt såpass stort at det ikke lenger er gunstig å sentralisere tjenesten til ett sted.

– Ventelistene for nyretransplantasjon blir lengre og lengre, samtidig som tilgangen på organer går ned. Vi ser at andelen pårørende som sier nei til nekrotransplantasjoner øker. Vi kan ikke ha en utvikling der bruken av levende givere går ned, sier Kjenseth til Dagens Medisin.

Senter på Haukeland
Ifølge Venstre-politikeren bør det vurderes å opprette et transplantasjonssenter nummer to både for å øke kapasiteten, for å øke rekrutteringen av nefrologer og transplantasjonskirurger og for å redusere sårbarheten ved bare å ha ett senter.

Han mener dessuten to transplantasjonssentre kan åpne for en ordning der personer som ønsker å donere en nyre til et familiemedlem, men som ikke er kompatible, kan «bytte» organ med andre i samme situasjon. Slike ordninger praktiseres i andre land, men er av hensyn til anonymitetskravet for organmottakere og givere vanskelig å innføre med bare ett senter. Kjenseth tar til orde for at det opprettes et senter for levende givere ved Haukeland universitetssjukehus.

Tilbake i jobb
Han varsler dessuten at det vil bli debatt om nyresviktbehandling når Nasjonal helse- og sykehusplan skal opp i Stortinget: Blant annet om hvilke sykehus som skal tilby dialysebehandling og hvilke som skal fungere som donorsykehus.

– Det koster rundt en million kroner i året å ha en pasient på dialysebehandling. En pasient med en vellykket transplantasjon vil ha medisinutgifter på rundt 100.000 kroner årlig, og kommer i beste fall tilbake i jobb, kontra det å dra på dialysebehandling opp til fem dager i uka, sier Kjenseth.

To millioner til diabetesplan
Tidligere i høst fikk Venstre gjennomslag for at det utarbeides en nasjonal diabetesplan. I argumentasjonen for at det trengs en slik plan, pekte Kjenseth på de mange pasientene med type 2-diabetes som får behov for dialysebehandling, og behovet for tidlig innsats og forebygging.

Etter budsjettforliket er det satt av to millioner kroner til nasjonal diabetesplan i statsbudsjettet. Partiet hadde i utgangspunktet bedt om ti millioner kroner til planen i 2016.

– Påvirkes fremdriften i diabetesplanen av at det ikke blir satt av mer penger?

– Mange av tiltakene i diabetesplanen vil uansett ikke komme i gang i 2016. Utredning av pakkeforløp for diabetes kan dra litt ut, og der kunne vi nok kommet litt lenger med litt mer penger. Men det er så mye å gå løs på innen systematisering og samordning, at det er bare å komme i gang. Når bare ti prosent av voksne diabetespasienter er innmeldt i diabetesregisteret, så er det der vi må starte, sier Kjenseth.

Powered by Labrador CMS