Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Disse pasientene skal prioriteres

Prioriteringsutvalget foreslår tre nye kriterier som skal erstatte dagens system for prioriteringer i helsetjenesten.

Publisert: 2014-11-12 — 08.50 (Oppdatert: 2015-05-09 — 08.38)
Denne artikkelen er over syv år gammel.
– Vi håper alle anbefalingene våre blir vurdert og drøftet, og ser frem til at rapporten skal på høring, sier Norheim. Foto: Vidar Sandnes

Fakta om Prioriteringsutvalget

* Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet 21. juni 2013 for å vurdere hvordan vi best møter dagens prioriteringsutfordringer i helsesektoren.

* Leverte sin rapport 12. november 2014.

* Ledes av Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen.

* Andre medlemmer er:

Tidligere stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli
Generalsekretær Bjørnar Allgot
Fastlege Bente Aschim
Administrerende direktør Stener Kvinsland
Tidligere stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul
Førsteamanuensis Hans Olav Melberg
Professor Reidun Førde
Professor Jan Abel Olsen
Generalsekretær Tove Gundersen
Assisterende direktør Øystein Mæland
Førsteamanuensis Alice Kjellevold
Avdelingsoverlege Atle Moen
Spesialrådgiver Meetali Kakad

Siden i fjor sommer har Prioriteringsutvalgets 14 medlemmer diskutert hvilke pasienter som skal komme først og sist i køen når helsemidler skal fordeles i fremtiden.

Onsdag legger utvalget frem sine anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet. Det er 17 år siden en slik utredning ble gjort av Lønning 2-utvalget forrige gang.

«Flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» bør være målet for alle prioriteringsbeslutninger i norsk helsevesen, ifølge utvalget.

– Vi foreslår tre nye, og mer konkrete kriterier for prioritering. Vi gir de nye navn, har definert dem tydeligere og understreker rekkefølgen i prioriteringsarbeidet, sier utvalgets leder, professor Ole Frithjof Norheim ved Universitetet i Bergen.

De overordnede kriteriene er:

  1. Helsegevinstkriteriet
  2. Ressurskriteriet
  3. Helsetapskriteriet

Utvalget foreslår at disse tre kriteriene skal erstatte dagens kriterier om alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet.

– Vi ønsker at disse kriteriene skal brukes på alle nivåer i helsetjenesten, og mener de nye kriteriene er mer anvendelige på klinisk nivå, sier professoren.

Helsegevinst vurderes først
Ifølge utvalget skal beslutningstakeren vurdere helsegevinstkriteriet først av de tre hovedkriteriene. Helsegevinstkriteriet innebærer at desto større den forventede gevinsten av et tiltak er, desto høyere skal tiltaket prioriteres.  

Etter ressurskriteriet får et tiltak høyere prioritet desto mindre ressurser det legger beslag på. Helsetapskriteriet erstatter alvorlighetskriteriet, og utvalget ønsker med dette å vektlegge at helsegevinster som tilfaller de dårligst stilte, skal gis ekstra vekt. De dårligst stilte defineres som de som har størst helsetap målt fra en norm om minst 80 gode leveår fra alle.

Ved hjelp av en slik definisjon kan man beregne og sammenligne diagnosegrupper med ulik prognose for livsløpet med dagens behandling.

MS kan gi stort helsetap
Som eksempel nevner rapporten at pasienter med en alvorlig form for multippel sklerose (MS) i gjennomsnitt har et helsetap over livsløpet på om lag 40 gode leveår. Pasienter med diagnosen atrieflimmer (hjerteflimmer) har i gjennomsnitt et helsetap på ti gode leveår.

– Fordelingshensyn, basert på størrelsen av helsetapet, tilsier at helsegevinster for pasienter med MS bør gis en noe høyere verdi enn helgevinster fra tiltak mot hjerteflimmer, sier Norheim.

Full enstemmighet
Norheim sier til Dagens Medisin at det er full enstemmighet i utvalget bak alle forslagene. Slik Dagens Medisin tidligere har skrevet, har det vært størst diskusjoner knyttet til egenandeler og sjeldenhet som eget kriterium for prioritering.

– Vi håper alle anbefalingene våre blir vurdert og drøftet, og ser frem til at rapporten skal på høring, sier Norheim.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!