- Sorgdiagnose er nødvendig

RØDE KORS-BYGGET, OSLO: På DM Arena fagmøte om psykisk helse torsdag utfordret psykologspesialist Atle Dyregrov myndighetene til å satse mer på sorgfeltet.

- Det har vært umulig å få departementet og politikerne til å prioritere sorgområdet, sier Dyregrov, som betegner bevilgningene til forskning og behandling av etterlatte etter 22. juli som «skandaløs».

Diagnoseforslag
Dyregrov er faglig leder ved Senter for krisepsykologi i Bergen, som siden 1998 har forsket på sorg, blant annet ved hjelp av Egmont-midler.

- Vi har holdt forskningen gående til tross for manglende offentlig anerkjennelse av området, sier Dyregrov.

Et nytt diagnosesystem behandles nå i Verdens helseorganisasjon, og dette vil få konsekvenser for det norske diagnosesystemet. Her foreslås det at sorgdiagnosen kan brukes når personer har slitt med alvorlige sorgproblemer, som innvirker på daglig funksjon, i mer enn seks måneder.

Det stilles krav om at pasienten skal oppfylle flere symptomer, for eksempel forvirring, unngåelse, bitterhet, nummenhet eller ha en følelse av at livet er meningsløst.

- Kan hindre feildiagnose
Ifølge Dyregrov utvikler cirka 10-15 prosent av de som mister en av sine nærmeste en slik komplisert sorg, altså cirka 30.000 tilfeller i Norge årlig.

I innlegget presenterte Dyregrov både fordeler og ulemper med en egen sorgdiagnose.

- Til tross for negative aspekter, mener jeg det er nødvendig med en diagnose. Det er eneste måten å få til økt satsing på forskning, oppfølging og behandling. Et kunnskapsløft er avhengig av at vi får etablert en diagnose, sier psykologen.

En diagnose vil gi større sjanse for adekvat behandling, mer forståelse for de rammede – i tillegg til at personene slipper å «skjule» problemet under en sykmelding, ifølge Dyregrov.

- Man vil unngå også feilbehandling. Jeg er ofte sjokkert over hvor tidlig leger gir antidepressiva til personer med sorg. Dette virker for depresjon, men ikke for komplisert sorg, påpeker Dyregrov.

Økt dødelighet og sykdom
Han viser til at de som er rammet av komplisert sorg i studier oppgir at de ønsker en slik diagnose. Samtidig kan en sorgdiagnose bidra til at normale reaksjoner sykeliggjøres, erkjenner han.

- Mennesker kan kjenne seg presset inn i en sykerolle, sier Dyregrov.

Han er videre kritisk til at barn er totalt oversett i forslaget, og advarer mot å anta at komplisert sorg arter seg likt hos voksne og barn.

For å understreke konsekvensene av sorg viste Dyregrov til internasjonale studier som viser at etterlatte foreldre har betydelig større dødelighetsrisiko de neste 15 årene enn foreldre uten slikt tap. Etterlatte er også mer utsatt for sykdom og rapporterer om lavere livskvalitet.