Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Artikkelbilde

Foto: Colourbox

Overser depresjon hos eldre

Depresjon er utbredt blant nyinnlagte sykehjemspasienter, men diagnostikk gjøres alt for sjelden, sier lege og forsker Kristina Riis Iden.

Annons:

Kristina Riis Iden ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Uni Helse Bergen har kartlagt forekomsten av depresjon hos 88 pasienter som nylig var innlagt på langtidsplass i sykehjem.

Iden, som er spesialist i allmennmedisin, intervjuet deltakerne og brukte blant annet Cornell-skalaen for å vurdere depressive symptomer hos pasientene senest tre måneder etter innleggelse. Hun hentet også ut informasjon fra pasientjournalene om dokumenterte depresjonsdiagnoser, diagnostiske tiltak og bruk av antidepressive medisiner.

Hver fjerde deprimert
Undersøkelsene viste at depresjon ble påvist hos hver fjerde pasient. - Vi fant, ikke overraskende, at depresjon er vanlig blant sykehjemspasienter. Men det var lite dokumentasjon, bare halvparten av pasientene hadde depresjonsdiagnosen i pasientjournalene, sier Iden.

I studien, som nylig er publisert i Dementia and Geriatric Cognitive Disorders, konkluderer Iden og forskerkollegene ved UiB og UiO med at depresjonsdiagnostikken i sykehjem har et stort forbedringspotensial. De etterlyser at det rettes større oppmerksomhet mot psykisk helse hos eldre både blant leger, sykepleiere, pasienter og pårørende.

Vil ha mer testing
- Det finnes tester og skalaer, som er validert til bruk i sykehjem og enkle i bruk. Disse bør leger og sykepleiere bruke på alle nyinnlagte sykehjemspasienter for å skille pasienter med behandlingstrengende depresjon fra dem som er triste uten å ha depresjon.

Iden tror det er flere årsaker til underdiagnostiseringen, blant andre lite legeressurser i sykehjem. For pasienten medfører depresjon redusert livskvalitet, økt sykelighet og dødelighet.

- Derfor er det viktig at man gjør god diagnostikk, slik at man fanger opp de pasientene som skal ha behandling i form av miljø- og samtaleterapi, samt eventuelle medisiner, sier Iden.

Bekymret for lykkepille-bruk
Samtidig som studien påviste underdiagnostikk av depresjon, er forskerne også kritiske til utstrakt bruk av «lykkepiller» blant de eldre.

Antidepressive medisiner var forskrevet til halvparten av pasientene, mens bare halvparten av disse igjen fikk legemidlene for depresjon.

- Resten av pasientene fikk antidepressiva for nevropsykiatriske symptomer ved demens, eller så sto det ingenting i journalen om hva legen har tenkt, sier Iden.

Hun er bekymret for at forskriving av «lykkepiller» på sykehjem har økt betydelig de senere årene.

- Nyere forskning har vist en begrenset effekt ved mild og moderat depresjon, og mer bivirkninger ved bruk av disse medisinene enn man tidligere antok. Leger bør derfor ha en mer bevisst holdning til å gi slike medikamenter samt følge opp behandlingen, sier forskeren.

Kjenner seg igjen
Stephan Ore er sykehjemslege og medisinskfaglig ansvarlig ved Oppsalhjemmet sykehjem i Oslo, samt leder i Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin. Han kjenner seg igjen i funnene i studien.

Selv jobber han på et sykehjem som systematisk benytter seg av demens- og depresjonsverktøy på nyinnlagte pasienter. Han tror imidlertid det er store forskjeller fra sykehjem til sykehjem.

- Jeg opplever at det for lite systematikk i diagnostikk rundt vanlige problemer hos sykehjemspasienter. Hvert sykehjem gjør så godt de kan, men det er problematisk at det ikke er en felles norm, sier Ore.

Mangler rutiner
Han etterlyser en nasjonal minstestandard for demens- og depresjonsdiagnostikk på sykehjem. Bruk av antidepressive midler bør også følges tettere opp, mener han.

- Mange har fått antidepressiva i forbindelse med en vanskelig situasjon, for eksempel sorg ved å miste ektefelle, eller funksjonssvikt. Antidepressiva skal prøves på mange, men det er viktig å følge opp og avslutte behandlingen når det ikke virker. I mange tilfeller skjer ikke det fordi det mangler rutiner for systematisk legemiddeloppfølging, sier Ore.

Dagens Medisin 19/2013

Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!