Strenge regler stopper effektiv oppgavedeling

Oppgavedeling er en av regjeringens strategier for å sikre innbyggerne gode og effektive helsetjenester også i fremtiden. En kostnadseffektiv oppgavedeling er å flytte oppgaver fra helsepersonell med lang utdanning til de med kortere utdanning. En annen form er digital oppgavedeling ved hjelp av mobil-apper. Her flyttes ansvaret direkte til pasienten, som ved bruk av tilpassede apper lærer om egen sykdom, gjennomfører trening ved bruk av videoer og påminnelser, eller overvåker egen helsetilstand ved regelmessige målinger av utvalgte sykdomsparametere. Det siste gjør det mulig for pasienter å kontakte helsevesenet når behovet oppstår, i stedet for å møte til rutinemessige kontroller som ikke alltid er like nyttige.

Effektivt behandlingsforløp for håndartrose

Oppgavedeling egner seg godt i behandling av sykdommer hvor det ikke finnes noen kur, og hvor livsstilsendringer er kjernebehandlingen. Håndartrose er en slik sykdom og rammer nær halvparten av alle kvinner og en fjerdedel av menn i løpet av livet. Sykdommen medfører ofte smerter, stivhet, problemer med daglige aktiviteter og redusert arbeidsevne. Pasientene skal i hovedsak behandles i kommunehelsetjenesten, men tilbudet der er mangelfullt. Derfor henvises pasienter i økende grad til revmatolog eller kirurg i spesialisthelsetjenesten. De har imidlertid ikke mye å tilby og sender ofte pasienten videre til ergoterapeut, som har god kompetanse på håndartrose.

For å unngå denne «omveien» har vi ved Diakonhjemmet sykehus og Martina Hansens Hospital gjennomført en studie av et forløp hvor pasienter med håndartrose kommer direkte til ergoterapeut, som iverksetter anbefalt behandling. Er det tvil om diagnosen konsulteres revmatolog, og ved behov henvises pasienten til vurdering hos kirurg. Med støtte fra Norges Forskningsråd har vi evaluert om dette forløpet er like effektivt og trygt som et tradisjonelt revmatologledet forløp. Resultatene viser at behandlingsrespons er lik i de to gruppene. Det samme er antall negative hendelser, som er få og lite alvorlige. Det ergoterapeutledede forløpet har også lavere kostnader, i hovedsak på grunn av færre konsultasjoner hos revmatolog og lavere lønnskostnader for ergoterapeuter. Pasientenes tilfredshet med tilbudet er høy og lik i de to forløpene. Det ergoterapeutledede forløpet er derfor nå tatt i bruk ved begge sykehusene.

Det er likevel viktig å unngå at antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten øker. Med støtte fra Dam-stiftelsen har vi derfor parallelt samarbeidet med Norsk revmatikerforbund og personer med håndartrose om å utvikle mestringsappen Happy Hands. I appen veiledes pasienter med håndartrose i å gjennomføre trening og endre arbeidsvaner. Under utprøving av appen intervjuet vi brukere. De fortalte at appen ga dem kunnskap om egen sykdom og hva de selv kunne gjøre for å mestre den, og pågangsmot og hjelp til å gjennomføre nødvendige endringer. Data direkte fra appen viste at 75 % av brukerne gjorde regelmessige håndøvelser, og at smerter, håndkraft og aktivitetsutførelse var merkbart bedret etter tre måneder. Vår konklusjon er at denne appen er effektiv førstelinjebehandling for håndartrose. Pasienter kan enkelt laste den ned etter råd fra lege, helsepersonell eller bekjente som selv har håndartrose. Dette sikrer dem tilgang til anbefalt behandling med minimal bruk av ressurser i helsetjenesten. Nye og strenge krav til CE-merking av pasientapper som medisinsk utstyr gjør imidlertid veien frem til en slik løsning unødvendig lang og kostbar.

Bærekraftige forløp stoppes av strenge forskrifter

Om man skal ta ut full effekt av oppgavedeling må ansvar for nye oppgaver følges av mulighet til å gjennomføre disse. I vår studie fant vi at ergoterapeuters manglende rett til å rekvirere røntgenbilder bremset muligheten til å vurdere behov for og henvisning til kirurg. Krav om signatur fra revmatolog på søknad om refusjon av ortopediske hjelpemidler, i dette tilfelle støtteskinne for tommelen tilpasset av ergoterapeut, skapte også unødig merarbeid og ventetid. Skal man ta ut full gevinst av oppgavedeling må derfor lover og forskrifter gjøres mer fleksible for å gi rom for effektiv omfordeling av oppgaver.

Det samme gjelder prosessen med CE-merking av pasientapper i de laveste risikoklassene. I vår mestringsapp har vi samlet informasjon som allerede er fullt tilgjengelig, og leverer dette på tidspunkt brukeren selv velger. At en slik app må gjennom samme strenge risikovurdering som en hofteprotese eller en kunstig hjerteklaff er for oss uforståelig. I Tyskland har de tatt konsekvensen av dette og laget en «fast-track» med rask risikovurdering av apper i lave risikoklasser. Dette trenger vi også i Norge. Pasienter må få rask tilgang til nye digitale verktøy som kan bedre deres helse. Alt dette vet helseministeren allerede. Nå ser vi fram til handling på området.

Ingen oppgitte interessekonflikter