AMK trenger et løft
AMK-operatører har trolig en av helsetjenestens vanskeligste jobber – hvordan kan vi styrke dem?
Annonse kun for helsepersonell
Med en aldrende befolkning, økende sykdomsbyrde og knapphet på helsepersonell vil presset på akuttmedisinske tjenester øke. Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK), håndterer henvendelser til 113, og er ofte første kontaktpunkt for publikum ved akutt sykdom. AMK-operatørenes rolle er både å identifisere alvorlige tilstander og å utelukke dem - en portvokterfunksjon som blir stadig viktigere.[1]
I en nylig studie i Tidsskrift for den norske legeforening viste vi at ambulanseoppdrag med mistanke om hjerneslag økte med 54 prosent fra 2020 til 2023, mens antallet faktiske hjerneslag bare økte med 0,4 prosent. Økningen i ambulansebruk bedret heller ikke behandlingen.[2]
AMK‑operatører må ta raske beslutninger basert på begrenset informasjon fra innringere i krise. Undertriage i AMK kan medføre at pasienter som trenger ambulanse ikke får helsehjelp tidsnok. Overtriage binder opp ambulanseressurser, øker responstiden og risikoen for feilprioriteringer. Overtriage kan også overbelaste akuttmottakene ved at flere pasienter bringes til sykehus. Fra England vet vi at pasienter kan bli liggende i ambulanser i flere timer fordi sykehusene mangler mottakskapasitet.[3]
Vi trenger en nasjonal minimumsstandard
AMK-operatørene mangler tilgang til pasientinformasjon som legemiddelbruk, sykdomshistorikk og relevante prøvesvar. Beslutningsstøtten de har, Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp (Indeks), er lite oppdatert og i hovedsak rettet mot å oppdage, og ikke utelukke, alvorlige tilstander. Behovet for en oppdatering av Indeks er stort, og den siste oppdateringen av hjerneslagoppslaget er et skritt i riktig retning, men mye gjenstår.[4]
Fraværet av systematiske tilbakemeldinger til operatørene på deres vurderinger svekker læring og gjør at usikkerhet kan bli løst med forsiktighetsprinsippet, altså å sende ambulanse «for sikkerhets skyld».[5] Operatørene trenger bedre rammer for trening i risikovurdering, håndtering av usikkerhet og regelmessig tilbakemelding på egne vurderinger. KoKom tilbyr fritt et forslag til standardisert opplæring for operatører i AMK, men dette bør forankres hos myndighetene som en nasjonal minimumsstandard.[6]
Annonse kun for helsepersonell
Kunstig intelligens (KI) kan gi operatørene god beslutningsstøtte ved å analysere historiske data kombinert med sanntidsanalyse av selve nødsamtalen. En eventuell KI-støtte må utvikles og testes forskningsbasert og grundig, slik som i det pågående AISMEC‑prosjektet i Helse Bergen.[7]
Uten en velfungerende medisinsk nødmeldetjeneste med god presisjon vil belastningen på den akuttmedisinske kjeden langt inn i sykehusene bli unødvendig stor. Et løft må komme så raskt som mulig.
Ingen oppgitte interessekonflikter
[1] Hege K. Kjærvoll, Lars-Jøran Andersson, Karin E.N. Bakkelund, Astrid K.V. Harring, Ingvild B.M. Tjelmeland, Description of the prehospital emergency healthcare system in Norway,
Resuscitation Plus,Volume 17, 2024,https://doi.org/10.1016/j.resplu.2023.100509
[2] Jamtli, B., Iversen, E., Kongsgård, H. W., Indredavik, B., & Brattebø, G. (2026). Bruk av ambulansetjenester ved mistanke om hjerneslag. Tidsskrift for den Norske legeforening,146(1), https://doi.org/10.4045/tidsskr.25.0226
[3] BBC Ambulance handover delays 'worst in England' 11 November 2025. https://www.bbc.com/news/articles/c8742yrlwjno
Annonse kun for helsepersonell
[5] Jamtli B, Svendsen EJ, Jørgensen TM, Kramer-Johansen J, Hov MR, Hardeland C. Factors affecting emergency medical dispatchers decision making in stroke calls - a qualitative study. BMC Emerg Med. 2024 Nov 15;24(1):214. doi: 10.1186/s12873-024-01129-0. PMID: 39548378; PMCID: PMC11566283
