Fredriik Syversen, direktør strategi og forretningsutvikling IKT Norge (t.v) og Ivar Halvorsen, Legeforeningens representant i Nasjonalt e-helsestyre. Foto: IKT Norge/Legeforeningen/Tor Martin Nilsen

Fredriik Syversen, direktør strategi og forretningsutvikling IKT Norge (t.v) og Ivar Halvorsen, Legeforeningens representant i Nasjonalt e-helsestyre.

Foto: IKT Norge/Legeforeningen/Tor Martin Nilsen

IKT Norge vil ha ekstern og fullstendig gjennomgang av Direktoratet for e-helse

Fredrik Syversen i IKT Norge mener kritikken av Direktoratet for e-helse er dramatisk og bør følges opp. – Om man tolker Stortinget streng, har ikke direktoratet levert på noe som helst, sier han.

Publisert

Riksrevisjonen har tidligere vært kritisk til Direktoratet for e-helses arbeid med Én innbygger – én journal. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité konkluderte nylig med at funnene og kritikken fra Riksrevisjonen har blitt styrket i komiteens høring denne våren. 

I innstillingen sto det også at flertallet i komiteen ikke kan «se at de samfunnsmessige gevinstene ved opprettelsen av Direktoratet for e-helse så langt er realisert».

Direktoratet for e-helse sier til Dagens Medisin at det tar kritikken til etterretning og på alvor.

– Dette er alvorlig

Fredrik Syversen, direktør strategi og forretningsutvikling IKT Norge, mener kritikken fra Riksrevisjonen, og det at kontroll- og konstitusjonskomiteen stiller seg bak den, er dramatisk.

– Jeg tenker dette er alvorlig. Dette er et direktorat som over flere år har fått flere milliarder kroner for å oppnå disse målene. Direktoratet blir slaktet av Riksrevisjonen, og av kontroll- og konstitusjonskomiteen som stiller seg bak Riksrevisjonens kritikk.

Syversen mener man nå bør tenke seg om og spørre hva man skal bruke direktoratet til.

– Er man streng, har ikke direktoratet levert på noe som helst, og i hvert fall ikke journalløsninger. Jeg synes det er dramatisk. Men det som bekymrer meg er en følelse om at «nå er man ferdig». De som satt i stolene er ferdige, støvet børstes av skuldrene og man går videre, uten en analyse om å gjøre andre grep med tanke på organisering.

Han er bekymret for at kritikken ikke følges opp med tiltak i etterkant.

– Vi håper dette fører til endring, fordi dette er en knusende kritikk.

Direktøren sier han ønsker seg en ekstern og fullstendig gjennomgang av direktoratets oppgaver, bemanning og områder innen e-helse.

– Man bør se på om det er mulig med måloppnåelse slik det er organisert i dag eller om oppgaver kan løses bedre ved omorganisering. Det vil være en start.

Her kan du lese om Riksrevisjonens rapporter og kritikk

Her kan du lese Dagens Medisins saker om Akson og Én innbygger – én journal

Rapport og høring bekrefter Legeforeningens oppfatning

Ivar Halvorsen, Legeforeningens representant i Najonalt e-helsestyre og medlem av IT-utvalget, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin, fastlege og kommuneoverlege i Stavanger, sier til Dagens Medisin at det som kom frem av Riksrevisjonens rapport og i høring på Stortinget er det som har vært Legeforeningens oppfatning.

– Det har gått for langsomt, man har brukt mye tid på utredninger, man skjønte for seint at én stor løsning ikke er veien å gå, og man har ikke fått realisert viktige samhandlingsløsninger. Det er essensen, sier han.

– Legeforeningen har ikke sterke meninger om konsulentbruken, det har Riksrevisjonen og Stortinget tatt seg av, legger han til. 

Han sier seg enig i konklusjonen fra flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen om at de, seks år etter at direktoratet ble opprettet, ikke kan se samfunnsmessige gevinster ved opprettelsen. 

– Dette er det som har vært problemet. Prosjektet var for ambisiøst og man brukte for lang tid på utredning. Man burde tatt kortere steg, som hadde gitt lavere risiko og høyere tempo.

– Vesentlig å ta utgangspunkt i kliniske behov

Halvorsen sier at der hvor man tidligere holdt igjen på utvikling av samhandlingsløsninger, som skulle være en del av Akson, er man nå gått over til en strategi hvor man går løs på de utfordringene som er viktigst. Noe han mener resulterer i at man raskere oppnår viktige samfunnsmessige gevinster.

– Nå er det bedring etter at man byttet og gikk over til en mer fornuftig strategi. Og vi trenger de funksjonene som Direktoratet for e-helse ivaretar. Det er viktig at forskjellige aktører blir enige om retning slik at stegene i prosessen blir best mulig. Det er et stort behov for samhandlingsløsninger, så selv om det tidligere ikke var tydelig nytteverdi, så betyr ikke det at det ikke kommer i fortsettelsen.

Halvorsen påpeker at det er snakk om viktige ting: Pasientens legemiddelliste, deling av epikrise i kjernejournal, deling av laboratorie- og radiologisvar, og at det i tillegg er et stort behov for gode oppkoblinger fra frittstående moduler.

– Alle leger forholder seg for eksempel til NAV, om sykmelding. Samhandling og fellesløsninger er viktige områder.

– Det er vesentlig at man tar utgangspunkt i kliniske behov som helsepersonell har, det gjør man nå.

Rettelse: I første versjon av artikkelen kom Dagens Medisin i skade for å sitere Syversen: «– Er man streng, har ikke direktoratet levert på noe som helst.» Det korrekte er «– Om man tolker Stortinget strengt, har ikke direktoratet levert på noe som helst.»

Powered by Labrador CMS