Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kommunikasjonsdirektør i Direktoratet for e-helse, Stine Camilla Bjerkestrand sier det har vært en krevende, men utviklende prosess, og at direktoratet har kommet bra ut på «den andre siden» av prosessen.

Foto: Direktoratet for e-helse

– Vi bruker færre konsulenter enn tidligere

Seks år etter at Direktoratet for e-helse ble opprettet, kan ikke kontroll- og konstitusjonskomiteen se samfunnsmessige gevinster av direktoratet. – Vi tar det til etterretning og på alvor, sier kommunikasjonsdirektøren.

Publisert: 2022-06-08 — 06.00

Nylig ble innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med Én innbygger - én journal og anskaffelse av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse behandlet i Stortinget.

Flertallet i komiteen mener Riksrevisjonens funn og kritikk ble styrket gjennom komiteens høring om prosjektet.

Her kan du lese om Riksrevisjonens rapporter og kritikk

Her kan du lese Dagens Medisins saker om Akson og Én innbygger – én journal

 

– Stine Camilla Bjerkestrand, hva sier du og direktoratet til at flertallet i kontroll og konstitusjonskomiteen ikke «kan se at de samfunnsmessige gevinstene ved opprettelsen av Direktoratet for e-helse så langt er realisert», seks år etter at direktoratet ble opprettet?

– Vi stiller oss bak Riksrevisjonens anbefalinger. Men akkurat dette står uten oppfølgingsvedtak. Vi tar det til etterretning og på alvor, at dette er en oppfatning flere har, svarer kommunikasjonssjefen i direktoratet. 

Bjerkestrand sier direktoratet jobber for økt gjennomføringskraft.

– Det er gjort et evalueringsarbeid og laget forslag til ny styringsmodell, som har vært på høring. Det som alle anerkjenner, er at vi må få ulike beslutningstakere til å jobbe i samme retning, det nevnes blant annet i Riksrevisjonens rapport. Den nye modellen er snart på plass. Hele prosessen, fra arbeidet med evalueringen til å se på ny modell med aktørene, har økt forståelsen i direktoratet.

 

LES OGSÅ
«Én innbygger - én journal»: – Oppsiktsvekkende at Høie er uenig med Riksrevisjonen

Bruker høringsinstituttet og innleder samarbeid med næringen

Hun sier at direktoratet i større grad har brukt høringsinstituttet, noe Riksrevisjonen også anbefaler.

– Det tar kanskje lengre tid, men det skaper og sikrer større enighet før man går i gang med et arbeid. Det er viktig å samle aktørene. Det høres kanskje lite konkret og kjedelig ut, men dette er et område hvor beslutningsmakten er spredt, da ser vi det som viktig. Nå er vi også i gang med samarbeid i helsenæringen og forskning for å se hvordan helsenæring kan bli en del av løsningen.

– Hva er direktoratets reaksjon på at samme komité gjentar sin bekymring uttalt første gang i 2014; om at om at staten i utilstrekkelig grad er i stand til å realisere de samfunnsmessige gevinstene gjennom planmessig og koordinert innføring av IKT?

– Vi tar det på alvor. Det har det vært og er flere tunge prosesser med å få på plass finansieringsordninger og lovendringer som gjør det mulig å få til gode digitale tjenester for helsepersonell og innbyggere. Og det er ofte slik at de som investerer i løsninger ikke alltid kan ta ut nytten raskest.

– I denne perioden har likevel nasjonale e-helseløsninger som for eksempel helsenorge.no og kjernejournal blitt svært viktige. Det ble helt tydelige under pandemien der de spilte en nøkkelroller i håndteringen.

 

Har egen konsulent-strategi

LES OGSÅ
Massiv kritikk av arbeidet med «Én innbygger – én journal»

– Hva har direktoratet lært av denne prosessen?

– Mye. Det har vært en krevende, men utviklende prosess. Når det gjelder konsulentdelen av dette så har direktoratet nå fått på plass mer kompetanse internt, det har stor betydning for hele fagmiljøet. Vi er også blitt mer profesjonelle på anskaffelser og bruken av konsulenter. Vi var et ungt direktorat. Det tar tid å bygge opp prosesser og rutiner.

Bjerkestrand sier direktoratet nå har fått på plass en «sourcing-strategi».

– Den sier noe om når vi kan bruke konsulenter. Det er en tydelig strategisk retning.

Kommunikasjonssjefen forklarer at før man i det hele tatt skal vurdere å bruke konsulenter, skal man sjekke om kompetansen finnes internt.

– Deretter skal man se om den er mulig å kjøpe fra andre i helsesektoren eller om det er mulig å utsette prosjektet for å få kompetanse på plass. Og hvis vi skal benytte oss av konsulenter så er det tydelige retningslinjer for bruk, samt at fagmiljøet internt skal støtte opp under det, sier hun og legger til: 

– Vi bruker færre konsulenter enn tidligere.

 

Dialog-basert tilnærming

Bjerkestrand sier direktoratet har kommet bra ut på «den andre siden» av prosessen.

– Vi har over 200 personer som brenner for å få til et enklere Helse-Norge. Vi opplever et godt samarbeid med sektoren gjennom en mer dialogbasert tilnærming, som vi oppfatter er blitt tatt godt imot. Slik håper vi å få til resultater, sier hun til Dagens Medisin.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Arnulf Heimdal 08.06.2022 12.22.08

    Lege

    Fortsatt mangler pasientens legemiddelliste, som burde vært på plass for mange år siden. Utrolig.

  • Fredrik Næss 09.06.2022 11.00.09

    Lege

    Men dette er jo sterkt etterspurt over mange år fra hele landets legestand. Da virker det som et byråkratisk prinsipp at man nettopp ikke gjør dette. Vanskelig se noen annen forklaring, dette kunne og burde vært et relativt enkelt sideprosjekt helt uavhengig av luftslottet og pengesluket Akson

  • Arnulf Heimdal 09.06.2022 12.00.53

    Lege

    Manglende Pasientens legemiddelliste må være et resultat av enten inkompetanse eller dumhet. Begge deler er vel ca like dyrt.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!