Helsedirektoratet stikker kjepper i hjulene for forskning og utvikling av et bedre aborttilbud

Mifepriston er en av to medisiner som brukes ved svangerskapsavbrudd. Medikamentet blokkerer progesteron og stanser utviklingen av svangerskapet, samtidig som det forbereder livmoren på prosessen som følger. Felleskatalogen angir at mifepriston «kun skal utleveres til sykehus eller annen institusjon som har Statsforvalters godkjenning for å utføre svangerskapsavbrudd». Men dette er ikke lenger i tråd med abortloven. Der heter det at helseforetakene skal sørge for et aborttilbud i sin region. Det er ikke lenger et krav at behandlingen må skje fra et sykehus. Med andre ord - utleveringsbestemmelsen er utdatert.

Mifepriston brukes også ved missed abortion (avdødt foster eller manglende svangerskapsutvikling), hvor abortprosessen ofte kommer i gang av seg selv etter en viss tid, også uten behandling. Mange ønsker likevel medisinsk behandling for å forkorte ventetid og prosessen de må gjennom. Dessverre setter regelverket for mifepriston også begrensninger for hvem som kan tilby behandling ved missed abortion.

Rammer kvinner i distriktene

Personer som får påvist missed abortion hos fastlege eller gynekolog må til sykehus for å få mifepriston, selv om behandlingen stort sett skjer hjemme. For dem som bor i større byer, innebærer dette en liten, men som regel håndterbar forsinkelse. Bor man derimot på Træna, Røst eller i Lebesby, blir det mer krevende å få tilgang på behandlingen man trenger og ønsker. Bestemmelsen sikrer ikke god pasientbehandling og bidrar heller ikke til god ressursbruk i sykehustjenesten.

Helsedirektoratet peker i sin rapport på telemedisin som et mulig tilbud ved tidlig medikamentell abort. Men telemedisin fungerer bare dersom pasienten faktisk kan få tak i medikamentene. Uten endring i utleveringsbestemmelsene for mifepriston er telemedisin et tomt løfte.

Regelverket hindrer utprøving av nye modeller

Dagens regelverk legger ikke til rette for å prøve ut nye modeller for behandling og oppfølging, og uten mulighet til å prøve ut nye modeller, får vi heller ikke forsket på dem. Helsetjenesten utvikles av fagfolk gjennom klinisk erfaring, forskning og systematisk kvalitetsarbeid, ikke bak skrivebordene. Når direktoratet nå legger hindringer i veien for utvikling av pasienttilbudet, er det problematisk. Resultatet er at både pasientene og tjenestene taper.

Direktoratet for medisinske produkter og Helsedirektoratet bør revidere utleveringsbestemmelsene for mifepriston. Pasientene trenger et regelverk som faktisk gjenspeiler dagens lovverk og kvinners behov. Alternativet er at vi lar foreldede regler begrense utviklingen av helt basale kvinnehelsetjenester i hele landet.

Ingen oppgitte interessekonflikter