- Vi må se psykiatri og somatikk i sammenheng

Irene Hetlevik forteller at mange av hennes pasienter plages med både smerter, tretthet, angst og depresjon.
– Det er vanskelig for oss fastleger å forstå disse problemene godt nok. Mange lidelser er sammensatt, og de består av både kroppslige plager og psykiske symptomer. Vi finner kanskje ikke objektive funn, og det finnes mye mindre kunnskap tilgjengelig om denne type sammensatte plager enn om plager som kan måles med en enkel test, sier hun.
Anvendelig nok?
– Dette gjelder store pasientgrupper, legger Hetlevik til. Hun er fastlege i Trondheim og leder av Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt for samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
– Spesialistene kan ikke hjelpe disse pasientene i særlig større grad enn vi kan. Vi må nå drøfte om den kunnskapsproduksjonen vi har i dag anvendelig nok i forhold til problemer vi møter sier Hetlevik.
Store mangler
Anna Luise Kirkengen, ansatt ved samme enhet som Hetlevik og tidligere allmennlege i Oslo i 30 år, mener også at kunnskapen legene har å bygge på, har store mangler.
– Jeg har møtt mange pasienter som jeg ikke hadde kunnskap til å møte på en skikkelig måte. I medisinen forsøker vi å bygge kunnskaper ved å studere fragmenter, men vi kan ikke nok om sammenhengen mellom levd liv og sykdomsuttrykkene, sier Kirkengen.
Hun mener det er viktig å være klar over at kroppen er formet og preget av det levde liv.
– Medisinen bør ikke fortsette med å definere seg som todelt, bestående av én somatisk og én psykiatrisk del. Enhver erfaring et menneske gjør gjennom livet, berører mennesket på cellenivå, sier Kirkengen.
Avmaktsfølelse
Kirkengen viser til studier som viser at avmaktserfaring, særlig tilknyttet samfunnsstrukturer som virker diskriminerende – for eksempel på grunn av kjønn eller feil hudfarge – kan føre til hjerte- og karlidelser.
– Vi leger må prøve å få dypere innsikt i hvordan en konstant erfaring av å være underlegen, påvirker et menneske i celler, vev og organer, sier Kirkengen.
Hetlevik mener det er allmennleger som best kan se hvordan symptomer kan veksle mellom det psykiske og det somatiske og mellom organer, og hvordan dette kan henge sammen med livsvilkår:
– Men dette angår også spesialistene. Vi henviser til spesialisten, og får pasienten tilbake med beskjed om at man ikke har funnet noe galt, sier hun.
– Dette gir også oss fastleger en avmaktsfølelse, påpeker Kirkengen.
Ny legerolle
Hilde Grimstad ved Institutt for samfunnsmedisin mener problemet bunner i den medisinske forståelsen, der biomedisinen har stått høyt i kurs.
– Biomedisinsk tilnærming har ført til mange store fremskritt i medisinen. Men fra tidlige tider, helt fra Hippokrates, var måten legen møtte pasienten på, viktig. Vi jobber nå med å få inn mer humanistisk tenkning og trening i kommunikasjon i legestudiet, sier hun.
Kommunikasjonsopplæringen baserer seg på å skape en felles forståelse av pasientens situasjon, og tar utgangspunkt i pasientens forståelse av situasjonen.
– Det viser seg at pasientene blir bedre når de opplever at de og legen får en felles forståelse av situasjonen, sier Grimstad.
Sammensatte problemer
En undersøkelse fra Hordaland viser at hos mer enn halvparten av nye uføretrygdede, middelaldrende menn, kan sykdommen ikke forklares ut fra den vanlige medisinske kunnskapen, ifølge Hetlevik.
– Fibromyalgi er et velkjent eksempel på sammensatte lidelser med begrensede medisinske funn. Disse er ofte heller ikke i samsvar med hvor invalidiserende lidelsen kan være hos den enkelte, sier Kirkengen.
«Overlapping»
Hun mener at denne uoverensstemmelsen er enda mer tydelig ved myalgisk encefalopati (ME), også kalt kronisk utmattelsessyndrom.
– Syndromet omfatter svært ofte også utbredt smerte. Slikt omtales i internasjonal forskning som «overlapping». Dette begrepet gir bare mening hvis de to tilstandene, kronisk muskelsmerte og kronisk tretthet, virkelig er atskilte tilstander. Men mye tyder på at begge sykdomsuttrykk har et felles opphav; langvarig og overveldende belastning, sier hun.

Hva som belaster er imidlertid ikke alltid synlig eller opplagt. – Det er trolig som oftest ikke korrekt identifisert, sier Kirkengen.
Et omfattende blikk
Kirkengen har nylig skrevet en artikkel sammen med en cellebiolog som handler om hvordan erfaringen berører substansen.
– Det er en logisk følge av at vi mennesker er i verden som kropper. Sentralnervesystemet, immunsystemet og hormonsystemet blir påvirket av det vi opplever i livet vårt. Det er altså ingen tvil om at alt som skjer oss, også berører hele kroppen vår, sier Kirkengen.
Hun mener også det er viktig at legen, fra det første møtet med en pasient, betrakter vedkommende som et vesen der kropp, følelser og opplevelser utgjør et hele.
– Dette omfattende blikket bør være en grunnforutsetning, og ikke noe leger griper til når hele registeret av medisinske tester er prøvd uten at en årsak til helseproblemet er blitt påvist, sier hun.

Temabilag:Allmennlegen, Dagens Medisin 25/07