Vi har en offentlig krise, ikke et privat problem
Vinteren kommer. Om helsetjenesten kollapser, kollapser alt. Vår tids velferdskrise trenger brede politiske svar. For å finne de må vi klare å enes om hva som er det virkelige problemet.
DET HAR VÆRT FLERE INNLEGG. om hvordan helsetjenesten skal møte den store befolkningsendringen i Dagens Medisin i det siste, men dessverre kommer vi stadig tilbake til runddansen om det private som en trussel mot det offentlige.
Dette kan være interessant å snakke om, men krisen vi allerede står i ligger ikke i forholdet mellom det offentlige og private. Vi trenger bred politisk forståelse for at Norge har en stor og voksende bemanningskrise. Dette er bakteppet når Norsk Sykepleierforbund har landsmøte neste uke.
FRA NORD OG NED. Bemanningskrisen har for lengst truffet Nord-Norge for fullt. Der er det bare i dag over 1000 ledige stillinger i helsetjenesten, og det totale behovet er mye større. De fleste kommuner i Nord-Norge har en synkende og aldrende befolkning, så etterspørselen øker mens tilbudet forsvinner. Mange steder er det allerede umulig å levere et faglig forsvarlig helsetilbud. Helse Nord, kommunene og sykehusene har ikke verktøyene for å løse krisen, og det kan heller ikke forventes av dem.
Faglig forsvarlighet ligger dypt forankret hos alt helsepersonell. Ligger ikke forholdene til rette for kunne sikre faglig forsvarlighet i det offentlige, står vi ovenfor en sterk negativ spiral. Jeg hører stadig oftere fra ledere, spesialsykepleiere og dyktige fagfolk i nord at de søker seg vekk fra sykehus, eldrehjem og hjemmetjeneste fordi de ikke kan gi pasientene oppfølgingen de trenger på en faglig forsvarlig måte.
FORLATER HELSETJENESTEN. Mange av disse fagfolkene kommer til å forlate helsetjenesten for godt i nær fremtid, og noen kommer til å søke seg videre til private tilbydere der de finnes. Det er umåtelig naivt å tro at det siste er det største problemet vi har. Det er snarere et symptom på at helsepolitikerne over tid har gitt feil diagnose, og skrevet ut feil medisin.
For å unngå total kollaps trengs store, tverrpolitiske grep for å rekruttere og beholde fagfolk til den offentlige helsetjenesten. Lønn, turnus, organisering, faglig utvikling, studieplasser, digitalisering og ledelse må alle inn i pakken, og målet må være tydelig: å løse bemanningskrisen. Dette må skje fort, og det må skje på Stortinget og i Regjeringen. For vinteren kryper seg sørover. Krisen stopper ikke i nord.
STADIG FLERE ELDRE. Norge eldes i et dramatisk tempo. Allerede i 2030 er vi flere over 65 år enn barn og unge i Norge. Det er et historisk skifte. I 2050 vil 1 av 4 være over 65 år i de fleste av kommunene våre. Aldringen i befolkningen gir økt behov for helse- og omsorgstjenester. Besøkene hos fastlege blir flere, behovet for hjemmetjenester blir større, og noen får behov for en sykehjemsplass eller andre helsetjenester. Samtidig blir vi færre yrkesaktive.
Når vi også opplever stor tilflytting til urbane strøk er det ikke vanskelig å skjønne at krisen kan bli total i veldig mange norske kommuner.
Vi risikerer å gjøre vondt verre, dersom helsepolitikere, meningsbærere og debattanter kun diskuterer utfordringene langs offentlig-privat-dimensjonen, og at dette overskygger diskusjonen om en helsetjeneste som sliter med å rekruttere og beholde helsepersonell.
NOK KVALIFISERT PERSONELL. Dette handler ikke først og fremst om offentlig eller privat. Det handler om å få nok sykepleiere. Det handler om å få nok helsefagarbeidere. Vi har overlevert en rapport til regjeringen, som dokumenterer hvilke tiltak som virker. Det er sterke, økonomiske grep som stipender, lønn, tilpasset turnus, og tiltak for faglig støtte og utvikling, så de ansatte kan gjøre en god jobb for pasientene.
Det er knyttet store forventninger til stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan som helseminister Kjerkol legger frem i desember. Et viktig tema i meldingen er nettopp hvordan vi skal rekruttere og beholde helsepersonell. Det er en gylden anledning til å sørge for at ingen sykepleiere eller helsefagarbeidere i fremtiden ønsker seg vekk fra en helsetjeneste de drømte om å arbeide i. Vi må sørge for at sykepleieryrket og helsefagarbeideryrket blir yrker å leve av, for og med, i hele landet.
Bemanning er den største utfordringen velferdsstaten står ovenfor. Jeg er redd mange politikere vet det godt, men lukker øynene siden det er lettere å gå til ideologisk polemisering. Om vi skal få bukt med bemanningskrisen i helsetjenesten, må vi finne tverrpolitiske tiltak som står seg over tid. De offentlige tjenestene er alfa og omega, og det er her problemet må løses. Nok bemanning er en forutsetning for faglig forsvarlighet. Og faglig forsvarlighet er en forutsetning for nok bemanning. Det finnes ingen andre veier til mål.
Ingen oppgitte interessekonflikter.
