Systemet svikter pasientene

Systemet som skal sikre at pasienter får medisiner de trenger, fungerer ikke. Det viste NRK i Debatten 14. oktober. Istedenfor å ta tak i problemet i det systemet han har ansvar for, gjør helse- og omsorgsminister Vestre to ting.

Han sier det finnes håp for pasienter som ikke får medisinene fordi Beslutningsforum har sagt nei – de kan nå få tilgang gjennom to unntaksordninger. Når et system må ha unntaksordninger for å løse oppgaven det er gitt, tyder det på at systemet ikke fungerer som det skal.

Det andre helseministeren gjør i Debatten er å peke på legemiddelindustrien, og gjenta et merkelig argument om at alternativet til dagens praksis er at «legemiddelselskap kan ta så høy pris de bare vil», eller «at da må vi bare si ja til alt».

Ensidig kostnadsfokus på legemidler

Dette er et åpenbart stråmannsargument. I de faglige diskusjonene om prioritering i helsetjenesten som jeg har fulgt med på de siste to tiårene, har jeg til gode å høre noen mene at Norge skal slutte å forhandle om pris eller helt enkelt si ja til absolutt alle godkjente legemidler.

Norske myndigheter krever noen av Europas laveste legemiddelpriser. Bare 6 prosent av helseforetakenes budsjetter brukes på legemidler – og denne andelen har vært stabil over flere år. Dersom det nå ikke er penger i helsebudsjettet til å gi pasienter medisiner de trenger, handler ikke det om legemiddelpriser, men om at det ikke utøves like god kostnadskontroll med de andre 94 prosentene av helsebudsjettet.

Dette burde Prioriteringsmeldingen som helseminister Vestre la fram i vår adressert. Det gjorde den ikke. Den handlet i all hovedsak om legemidler.

Måles mot gamle parametre

Legemidler granskes særdeles nøye før de godkjennes av de fire direktørene i Beslutningsforum. For at medisinen skal få et ja, må legemiddelselskapet bevise at den er kostnadseffektiv. I Norge gjøres det ved at legemidlene måles opp mot en verdi som er satt for ti år siden. Mens alt annet i samfunnet koster mer enn før, krever Beslutningsforum at legemidler utviklet med dagens prisnivå skal ha samme kostnadsnivå som for ti år siden. Derfor har Stortinget bedt regjeringen pris- og produktivitetsjustere verdien. Vi forventer at den økes betydelig, og at det skjer i år. Stortinget ba samtidig regjeringen om å utrede hvordan vi i Norge kan definere en ny betalingsvillighet for behandlinger basert på hva vi faktisk mener et godt leveår er verdt.

Det å øke verdien, eller viljen til å betale for medisiner, er på ingen måte det samme som å si at legemiddelselskapene kan ta seg betalt så mye de vil. Det vet helseminister Vestre godt. Norge krever noen av Europas laveste priser – en økt betalingsvilje vil gi flere pasienter medisinene de trenger, samtidig som systemet fortsatt har god kontroll på kostnadene.

Det er et paradoks at legemidler ikke behandles som en investering. Effektive medisiner bidrar til en bærekraftig helsetjeneste og til at folk kan være i jobb. Men først og fremst er legemidler en investering i gode liv, som er en helt sentral verdi for oss alle. Det så vi i Debatten.

Ingen oppgitte interessekonflikter