BEGRENSET: Mulighetene for å gjennomføre LIS3-løpet i arbeidsmedisin sterkt begrenset. Det kreves at hoveddelen av spesialistutdanningen skal gjennomføres ved godkjente eller registrerte utdanningsvirksomheter. Mens sykehus er godkjente utdanningsvirksomheter, er det svært få bedriftshelsetjenester som er registrert, skriver Pål Lillebø og Tor Erik Danielsen.

Ventetiden bør være over: Arbeidsmedisinens kritiske rolle og behovet for handling

Siden 2019 er det utdannet mellom ni og femten spesialister i arbeidsmedisin hver år. Behovet er minst 25. 

Publisert
Pål Lillebø

Arbeidsmedisin er en nøkkelkomponent i Norges strategi for å opprettholde et bærekraftig arbeidsliv, med mål om at flest mulig skal være i arbeid lengst mulig. Til tross for dette har forbedringer i spesialistutdanningen innen arbeidsmedisin vært forsinket siden 2019. Mangelen på godkjente utdanningsvirksomheter og fraværet av offentlig finansiering for utdanningsløp hos private aktører har ført til en betydelig mangel på spesialister.

Tor Erik Danielsen

De siste årene har myndighetene introdusert flere tiltak for å styrke arbeidslivets bærekraft, inkludert endringer i arbeidsmiljøloven og rapporter om styrket vern ved nattarbeid. For at disse tiltakene skal være effektive, er det avgjørende med godt skolerte leger med arbeidsmedisinsk kompetanse. I dag er rundt 1,6 millioner arbeidstakere tilknyttet en bedriftshelsetjeneste, men kompleksiteten i regelverket og utfordringene med å sikre medarbeideres helse gjør spesialister i arbeidsmedisin sterkt ettertraktet.

Til tross for dette er mulighetene for å gjennomføre LIS3-løpet i arbeidsmedisin sterkt begrenset. Det kreves at hoveddelen av spesialistutdanningen skal gjennomføres ved godkjente eller registrerte utdanningsvirksomheter. Mens sykehus er godkjente utdanningsvirksomheter, er det svært få bedriftshelsetjenester som er registrert. Siden 2019 har kun et fåtall av private aktører blitt vurdert og registrert, noe som betyr at utdanningen ofte gjennomføres etter en overgangsordning som skaper uklarheter for veiledning og utdanningsplaner.

Alvorlig situasjon

Denne situasjonen har alvorlige konsekvenser. Etter 2019 har det vært utdannet mellom ni og 15 spesialister i året, mens behovet er minst 25. Få utdanningsplasser for sykehustjeneste gjør spesialiseringen mindre attraktiv, og usikkerhet i utdanningsløpet fører til at potensielle spesialister velger andre faglige retninger. I tillegg mottar ikke LIS3-tilbudet i bedriftshelsetjenesten offentlig finansiering, noe som gjør det unikt blant de 46 LIS-løpene.

Bedriftshelsetjenestene har vist tålmodighet og avventet Helsedirektoratets svar. Den siste meldingen var at direktoratet ville sluttføre behandlingen av mange registreringssøknader høsten 2023. Vi har imidlertid ikke registrert fremdrift eller mottatt noen ny frist for ferdigstillelse. Vår tålmodighet er derfor slutt. Vi har ventet lenge nok.

Nå ber vi om et klart svar på når behandlingen og registrering av flere utdanningsvirksomheter blir sluttført, hvordan utdanningen i arbeidsmedisin skal koordineres, samt hvilken finansieringsmodell som er planlagt. For øyeblikket blir en av de viktigste bidragsyterne for å nå nasjonale mål om lavere sykefravær og økt arbeidsinkludering – fremtidens spesialister i arbeidsmedisin – behandlet dårligere enn mange andre i arbeidslivet. Dette bør være et tankekors både for politikere og byråkrater.

Det er på høy tid at ventetiden er over.

Ingen oppgitte interessekonflikter 

Powered by Labrador CMS