Varig vikarlege
Legevikarene i mange distriktskommuner i Nord-Norge blir i to uker. I beste fall to måneder. Ikke slik med Hannu Lehtonen fra Tampere. Han kom til Lavangen sommeren 1998, og er der fremdeles!
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Jeg hadde vært kommunelege i sju år i Finland, men hadde ikke fast stilling, bare korttidsvikariater. Arbeidssituasjonen min var kort sagt svært ustabil, og siden vi ventet vårt første barn, måtte vi finne en løsning. Av kolleger hadde jeg hørt mye om Nord-Norge og legesituasjonen der, og sendte et brev til fylkeslegen i Troms. Noen dager senere ringte rådmannen i Lavangen, og tilbød meg en stilling. Jeg hadde aldri hørt om Lavangen, men dro nordover på intervju. Jeg fikk omvisning i kommunen, og likte det jeg så, forteller Lehtonen.
Han begynte i vikariatet like etterpå, og da fødselen var vel overstått, kom kona og barnet etter.
Vikarlegene koster
Lehtonen har ikke mye til overs for vikarlegene som kommer for et par uker eller tre. - De tar så mange vakter som de kan, og så reiser de. De har ingen interesse for dem som trenger dem mest, som for eksempel kronikerne. De gir bare nødhjelp, og mange av dem får utbetalt maksimal lønn, de har gratis bil, gratis hjemreiser og andre frynsegoder. Mange leger misbruker systemet, og påfører kommunene store kostnader, mener Lehtonen. Han føyer til at byråer som rekrutterer vikarleger til trengende kommuner, også tjener grovt på legemangelen. Alene i 13 måneder
Lehtonen sier at det er lenge siden Lavangen har hatt så stabil legedekning som i dag. - De første 13 månedene var jeg alene, men siden august i fjor har vi hatt en turnuslege tilsatt, sier Lehtonen. Lehtonen har klare meninger om årsaken til at det er mangel på kommuneleger. Store avstander og belastende vakter er hovedårsaken mener han. - Det hender at jeg kjører 500 kilometer (dvs avstanden Oslo - Trondheim) og har 20 pasienter på en vakt, sier han. Arealet som vakthavende lege dekker, er nesten 3500 kvadratkilometer. Det er mye greiere å være lege på et sykehus, hvor pasienten kommer til deg. Dessuten har du flere kolleger å rådføre deg med, sier han. Mange svakheter
For Lehtonen var det ingen problemer med å gå inn i kommunelege I-stillingen i Lavangen. Kommunehelsetjenesten i Norge og Finland fungerer ganske likt, og selv kontorene er like. Men på de knappe to årene Lehtonen har vært i Norge, har han registrert svakheter med det norske helsevesenet: - Det er altfor ineffektivt, fastslår han. Med et eksempel viser han at det påfører samfunnet store unødvendige kostnader og gjør folk arbeidsuføre: En pasient kommer til legen med en rygglidelse, og blir sykemeldt. Vedkommende må kanskje vente tre måneder på røntgenundersøkelse og ytterligere tre måneder på operasjon. Å være sykemeldt så lenge kan ha negativ virkning på arbeidsmoralen hos den sykemeldte, og resultatet kan bli uføretrygd istedenfor fortsatt arbeid. Et ineffektivt helsevesen kombinert med lav arbeidsmoral blir dyrt for samfunnet, mener Lehtonen. I juni venter familien barn nummer to. Det er på tide å flytte tilbake til Finland igjen. Lehtonen har fått fast jobb hjemme. Der må han nøye seg med en nettolønn som er 50 prosent lavere enn i Lavangen. Mens han og hans turnuslege til sammen har ansvaret for 1100 innbyggere i Lavangen, vil Lehtonen få ansvaret for mellom 4000 og 6000 innbyggere i sitt hjemland. Opphav:
Lehtonen har ikke mye til overs for vikarlegene som kommer for et par uker eller tre. - De tar så mange vakter som de kan, og så reiser de. De har ingen interesse for dem som trenger dem mest, som for eksempel kronikerne. De gir bare nødhjelp, og mange av dem får utbetalt maksimal lønn, de har gratis bil, gratis hjemreiser og andre frynsegoder. Mange leger misbruker systemet, og påfører kommunene store kostnader, mener Lehtonen. Han føyer til at byråer som rekrutterer vikarleger til trengende kommuner, også tjener grovt på legemangelen. Alene i 13 måneder
Lehtonen sier at det er lenge siden Lavangen har hatt så stabil legedekning som i dag. - De første 13 månedene var jeg alene, men siden august i fjor har vi hatt en turnuslege tilsatt, sier Lehtonen. Lehtonen har klare meninger om årsaken til at det er mangel på kommuneleger. Store avstander og belastende vakter er hovedårsaken mener han. - Det hender at jeg kjører 500 kilometer (dvs avstanden Oslo - Trondheim) og har 20 pasienter på en vakt, sier han. Arealet som vakthavende lege dekker, er nesten 3500 kvadratkilometer. Det er mye greiere å være lege på et sykehus, hvor pasienten kommer til deg. Dessuten har du flere kolleger å rådføre deg med, sier han. Mange svakheter
For Lehtonen var det ingen problemer med å gå inn i kommunelege I-stillingen i Lavangen. Kommunehelsetjenesten i Norge og Finland fungerer ganske likt, og selv kontorene er like. Men på de knappe to årene Lehtonen har vært i Norge, har han registrert svakheter med det norske helsevesenet: - Det er altfor ineffektivt, fastslår han. Med et eksempel viser han at det påfører samfunnet store unødvendige kostnader og gjør folk arbeidsuføre: En pasient kommer til legen med en rygglidelse, og blir sykemeldt. Vedkommende må kanskje vente tre måneder på røntgenundersøkelse og ytterligere tre måneder på operasjon. Å være sykemeldt så lenge kan ha negativ virkning på arbeidsmoralen hos den sykemeldte, og resultatet kan bli uføretrygd istedenfor fortsatt arbeid. Et ineffektivt helsevesen kombinert med lav arbeidsmoral blir dyrt for samfunnet, mener Lehtonen. I juni venter familien barn nummer to. Det er på tide å flytte tilbake til Finland igjen. Lehtonen har fått fast jobb hjemme. Der må han nøye seg med en nettolønn som er 50 prosent lavere enn i Lavangen. Mens han og hans turnuslege til sammen har ansvaret for 1100 innbyggere i Lavangen, vil Lehtonen få ansvaret for mellom 4000 og 6000 innbyggere i sitt hjemland. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Sats på de stabile legene |
| - Nordiske leger velger Norge | |
| - Vikarlegene altfor griske | |
| - Franskmann redder Kautokeino |
Folk i farten, Dagens Medisin 06/00
Tore Figenschau
