Hvordan kan vi ruste oss for en framtid der hjernehelsen settes under økende press?

Hjernen er enkeltmenneskets og samfunnets viktigste ressurs. Når vi snakker om samfunnsutviklingen snakker vi ofte om betydningen av humankapitalen, men uten å reflektere over at menneskers kunnskap, ferdigheter og erfaring henger sammen med hjernens evne til å fungere best mulig gjennom hele livsløpet – det vi kaller hjernehelse. Tar vi godt nok vare på hjernehelsen? Og hvordan utfordres hjernehelsen i tiden som kommer? Disse spørsmålene er blitt hyperaktuelle etter at det er kommet nye tall på bordet. Beregninger viser at hjernesykdommer vil bli mer utbredt framover og derved utgjøre en stadig større belastning for samfunnet.

Verdens helseorganisasjon anslår nå at en av tre personer vil bli rammet av hjernesykdom på et eller annet tidspunkt i livet, noe som gjør hjernesykdom til den ledende årsaken til sykdom og funksjonshemming verden over.

Den sykdomsgruppen som øker mest

Her i Norge er nevrologiske sykdommer den sykdomsgruppen som vil øke mest fram mot 2050. En aldrende befolkning bidrar til dette. Ikke minst vil hjerneslag og demens utgjøre en stadig større belastning både sosialt og økonomisk. For de yngre aldersgruppene i Norge (15-49 år), er allerede nesten halvparten av helseutgiftene koblet til mentale lidelser og rusavhengighet. Forekomsten av sykdommer som ADHD og autisme har økt de siste årene, spesielt blant jenter og unge kvinner. På toppen av det hele kommer «økoangsten» – mentalt stress som følge av klimaendringer og andre miljøutfordringer. Usikkerheten om framtiden rammer hjernehelsen – og ikke overraskende er det de yngre som er mest utsatt.

Hva kan vi gjøre for å ruste oss selv for en framtid der hjernehelsen settes under økende press? Våre egne livsstilsvalg vil alltid være en del av oppskriften der vi vet at kosthold og fysisk aktivitet spiller en rolle. Men hjernehelse er primært en politisk utfordring, et politisk valg. Med de framskrivningene av sykdomsbyrden som vi nå har fått, gjelder det at politikken ligger i forkant. Det trengs bedre forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging, og det trengs mer forskning. Her er vi ved et paradoks: I EU er andelen av forskningsmidler som investeres i hjerneforskning langt mindre enn sykdomsbyrden av hjernesykdommer skulle tilsi. Det ledende medisinske tidsskriftet The Lancet har kalt dette en «disconnect» – et misforhold som knapt vil gagne folkehelsen på sikt.

Fragmentert og underfinansiert

Norge har en rekke ledende forskningsmiljøer på hjernehelse. Vi har også flere innovasjonsnettverk og innovasjonsenheter som tar gjennombrudd i forskningen til ny diagnostikk og behandling og til nytt næringsliv. Men forskningen er fremdeles fragmentert og underfinansiert. Gitt de utfordringene vi står overfor burde «politikk i forkant» manifestere seg i en nasjonal forskningssatsing for hjernehelse. En slik satsning burde invitere til samarbeid mellom norske universiteter og sykehus, næringslivet og frivillig sektor. Samarbeidet bør bygge på tverrfaglighet og en effektiv omsetting av nye forskningsfunn til bedre behandling og diagnostikk. Vellykkede satsinger i mindre format er gjort tidligere (Neuro-SysMed er et eksempel) så vi vet at dette vil være en lovende vei å gå. Et sterkt forskningsprogram for hjernehelse vil kunne styrke koblingen til utenlandske forskningsmiljøer og gjøre det lettere å dra nytte av framskritt som gjøres i andre deler av verden. Forskning er viktig, men det er også essensielt at styrking av hjernehelsen sees som et ansvar og en mulighet for alle politikkområder.

Hva kan gjøres innenfor EU? Norge er fullverdig deltaker i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer. Under det nåværende rammeprogrammet er det bare ett satsingsområde eller samfunnsoppdrag (mission) innenfor helse – og det er rettet mot kreftsykdommer. Gitt den økende utfordringen hjernesykdommer representerer vil det være naturlig at hjernehelse blir utvalgt som en «mission» i det nye (tiende) rammeprogrammet som har oppstart i 2028. Den norske stemmen vil være viktig for å få dette på plass.

Regjeringen skal snart lansere en fornyet Nasjonal hjernehelsestrategi. Vi håper den vil bære bud om en solid satsing på hjernehelse. Vi trenger mer samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Og vi trenger forskningspolitikk som kan bidra til forebygging og nye og bedre behandlinger for å møte sykdomsbyrden fra hjernesykdommene. Grunnforskningen er fundamentet for det hele.

Ingen oppgitte interessekonflikter