
Oppsøkende hjelpeteam svikter de sykeste pasientene
Oppsøkende team må være et alternativ – ikke en erstatning – for innleggelse.
De siste 20 årene har antallet sengeplasser i psykisk helsevern blitt halvert. Det er et bevisst politisk valg. Tanken er at alvorlig syke pasienter i stedet skal få hjelp hjemme, gjennom oppsøkende team. NRKs dokumentarserie “Psyk” har satt søkelys på utviklingen. Men dette krever at teamene er organisert slik at de faktisk kan møte pasientenes behov. I dag er det ikke slik. De sykeste får ikke oppfølgingen de trenger.
Litt forenklet finnes det to typer oppsøkende team: ACT og FACT. Begge gir aktivt oppsøkende behandling, kalt “Assertive Community Treatment”, men de retter seg mot ulike pasientgrupper. ACT gir kontinuerlig tett oppfølging til pasienter med psykoser og andre alvorlige lidelser. FACT følger opp pasienter med varierende behov og diagnoser, inkludert rusproblemer. De veksler mellom å gi tett og fleksibel oppfølging.
Skal FACT favne alle?
ACT, som skal følge opp de sykeste pasientene, er i ferd med å bli historie. På det meste fantes det 14 slike team på landsbasis, nå er det bare fem igjen. Samtidig har FACT fått økt utbredelse. Mer enn 110 er etablert så langt, og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) mener det er behov for 190 flere. Selv om FACT er utviklet for pasienter med mer varierende funksjonsnivå, ser det ut til at de nå skal favne alle – også de aller sykeste med behov for kontinuerlig tett oppfølging. Men er det realistisk å møte så ulike behov med én type team?
Regjeringen gir tilskudd til etablering av flere FACT-team, i tråd med NAPHAs anbefalinger. I Dagsrevyen onsdag 4. juni understreket statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet at satsingen inngår i en større helhet: «Det er også behov for flere døgnplasser, som er et alternativ til oppfølging gjennom team, og andre tiltak som går på tvers av kommune- og spesialisthelsetjenestene».
Alternativ, ikke erstatning
Det er vi enig med ham i. FACT kan ikke alene erstatte eksisterende tilbud, slik NAPHA ser ut til å antyde i Dagens Medisin 16. juni. Oppsøkende team må være et alternativ – ikke en erstatning – for innleggelse, slik statssekretæren påpeker. Noen pasienter trenger innleggelse, i perioder eller over lengre tid. Vi mener også det er åpenbart at ulike pasientgrupper trenger ulike oppsøkende team og tiltak.
Derfor blir vi bekymret når statssekretæren samtidig «ser ingen grunn til å tvile på det faglige grunnlaget» for NAPHAs vurderinger av at det kun er behov for flere FACT-team. Vi mener det er grunn til å tvile på det faglige grunnlaget. I en rapport i Psykologtidsskriftet 3. juli har vi pekt på flere svakheter ved NAPHAs beregningsgrunnlag og evalueringer. Bekymringen forsterkes av at regjeringen økte tilskuddet til team med 100 millioner kroner uten at pengene ble brukt opp.
I stedet for å bygge ut 190 team til, foreslår vi at statssekretæren tar initiativ til en helhetlig gjennomgang av hva oppsøkende team er og skal være, og hvilke andre tiltak slike team må ses i sammenheng med. Det er på høy tid.
Ingen oppgitte interessekonflikter