Fra Norgespris til «Norgesfrost»: Ulikheten øker når eldre skrur ned varmen

Strømmen er blitt for dyr. Det sier unge barnefamilier, studenter og folk flest. Men verst rammer «Norgesprisen» dem som har minst mulighet til å gjøre noe med det: eldre som bor hjemme. De som har jobbet et langt liv og levd lengst, men tåler kulden dårligst. De som har minst digital kunnskap, men må navigere i et energimarked som krever den. De som allerede lever nøkternt, men likevel blir bedt om å spare mer.

Resultatet? En voksende, men nesten usynlig gruppe eldre som er kronisk nedkjølte i sine egne hjem.

Kulde er farlig, men regningen synliggjøres langt tydeligere enn risikoen

Eldre har redusert evne til å regulere kroppstemperatur. De sitter mer stille, har dårligere blodsirkulasjon og bruker ofte medisiner som gjør dem ekstra sårbare for kulde. Likevel er de også gruppen som oftest skrur ned ovnen først.

Hjemmetjenesten møter boliger på 14–16 grader midt i januar. Stuer der eldre sitter med lue og votter, og soverom der frostrøyken nesten står i lufta. De sparer ikke for miljøet, men av frykt: for strømregningen, for å «sløse», for å være til bry.

Kulden gjør dem sykere, svakere og mer utsatt – men ingen regning kommer med advarselen: «Dette kan koste deg helsen».

Strøm er blitt en «Norgespris» – og de eldste taper i kunnskapskampen

Norgespris er den nye statlige strømstøtteordningen som ble innført 1. oktober 2025 og gjelder ut 2026. Den gir en fastpris på 50 øre/kWh (inkl. mva) for husholdninger og fritidsboliger. Ordningen er valgfri og erstatter ikke eksisterende strømavtaler. Du må aktivt bestille Norgespris. Prisen kan justeres fra 2027.

For å utnytte strømstøtte og timespriser forventes det at man:

• følger med i apper
• tolker grafer
• forstår timespriser
• endrer forbruk time for time
• installerer smarte ovner, målere eller varmepumper

Dette fungerer bare for dem som er digitale og informerte. Mange eldre er ingen av delene. De vet ikke når på døgnet strømmen er billigst, hvilke tiltak som faktisk virker, eller hvordan støtten beregnes. Dermed tyr de til det de kan: å skru ned – hardt og lenge.

Digitalt utenforskap blir i praksis en temperaturforskjell, og sosial skjevhet forsterkes av strømregningen.

Det er ikke tilfeldig hvem som fryser. Det er sosialt skjevt:

• Eldre i gamle, trekkfulle boliger bruker mer energi – og har minst råd til det.
• Eldre med lav inntekt har ikke mulighet til å investere i varmepumper eller isolasjon.
• Eldre med lav utdanning og digital kunnskap har mindre tilgang til informasjon om støtteordninger og energibruk.
• Eldre med begrenset nettverk har få som kan hjelpe dem å forstå appene og systemene.

Når politikere snakker om «insentiver» og «markedsmekanismer», er det lett å glemme at markedet ikke virker i et vakuum. Det treffer ulikt. Og akkurat nå treffer det hardest dem som ikke kan forsvare seg mot det.

Hjemmetjenesten møter kulden, men mangler mandatet

Ansatte i den kommunale hjemmetjenesten rapporterer at de:

• møter brukere som fryser, men nekter å skru opp varmen
• ser helseforverring direkte knyttet til lav innetemperatur
• mangler retningslinjer for hva som er forsvarlig temperatur
• ikke har fullmakt eller midler til å gripe inn, selv når situasjonen er uholdbar 

I institusjoner finnes minstestandarder for varme. I private hjem – selv der kommunen leverer helse- og omsorgstjenester – finnes det ingen.

Det betyr at to personer med samme helsetilstand kan få helt ulik beskyttelse mot kulde, basert kun på postnummer og boligstandard. Det er urimelig – og farlig.

Vi må slutte å forvente at de mest sårbare skal være de mest kompetente

Det er en politisk selvmotsigelse i dagens system: Vi sier at eldre skal bo hjemme lenger, samtidig som vi legger stadig mer ansvar på deres teknologiske og økonomiske skuldre. Det kan ikke fortsette.

Vi trenger en nasjonal varmegaranti for eldre hjemmeboende:

• Minimumstemperatur i boliger der kommunen yter helsetjenester.
• Systematisk kartlegging av innetemperatur hos utsatte eldre – registrer ikke bare helsetilstand, men også varme.
• Enkel, lavterskel energihjelp: tetting av trekk, trygg bruk av ovner, og praktisk støtte til å forstå strømprisene.
• Støtteordninger uten digitale hindere – som faktisk kan brukes av dem det gjelder.

Ingen skal fryse i hjemlandet sitt 

Vi liker å si at Norge er et varmt samfunn. Men varme handler ikke bare om verdier, det handler om grader i faktiske stuer.

Akkurat nå sitter mennesker som har bygget landet, i hjem som er blitt for kalde for dem. Ikke fordi de ønsker det, men fordi vi har gjort energisystemet så komplekst – og «Norgesprisene» så høye – at de mest pliktoppfyllende blir de mest utsatte.

Det burde bekymre oss mer enn selve strømprisen. For et land som ikke klarer å holde sine eldre varme, har ikke bare et energiproblem – men et fordelingsproblem.