Uenige om legenes lønn

Joachim Henriksen
Statistisk Sentralbyrå (SSB) fastslår at legenes gjennomsnittlige avtalte årslønn er på 511.000 kroner.
Arbeidsgiverforeningen Spekter har derimot en annen versjon av virkeligheten. Ifølge Spekter er den gjennomsnittlige avtalte lønnen på over 567.000 kroner i året. Forhandlingssjef Stein Gjerding i Spekter mener likevel at forskjellen i tallene ikke er så dramatisk.
– Ikke så uenige
– Ulikhetene i tallmaterialet skyldes blant annet at våre tall har fått med seg endringene etter de lokale forhandlinger for legene i fjor, mens SSBs tall er litt mindre oppdaterte. Jeg opplever ikke at vi er så veldig uenige med Legeforeningen i forståelsen av lønnstallene, mener Gjerding.
Han legger til at Spekters tall også inkluderer deltidsansatte, som blant annet innebærer at overleger i delte stillinger mellom sykehus og universitet kommer med i regnestykket.
Vanskelig regnestykke
– Betyr det at dere vil være enige med Legeforeningen om utgangspunktet når neste forhandlingsrunde begynner?

– I forhandlingene har vi nok hatt en tendens til å diskutere hvordan regnestykket settes opp. Uenighetene har handlet om flere ting, som i hvilken grad vi inkluderer UTA, eller hvor mange år vi går tilbake for å se på lønnsutviklingen over tid, forteller Gjerding, som likevel understreker at det ikke har oppstått noen uenighet om tallmaterialet før årets oppgjør.
Uenige om tall
– Vi har hatt kommunikasjon med Spekter om lønnstallene for årets oppgjør, men det knytter seg fortsatt en viss usikkerhet til noen av lønnselementene, sier forhandlingsøkonom Trond Teisberg i Legeforeningen.
Han forteller at forskjellene i tallmaterialet blant annet oppstår på grunn av forskjellige måleprinsipper, og valg av tidspunkt for målinger. Disse forskjellene er dermed ikke i seg selv særlig oppsiktsvekkende. Teisberg bekrefter også at partene ofte er uenige om bruken av tallene når det skal sammenliknes med andre grupper, eller vurdere utviklingen i legelønnen over tid.
Regner i prosent
– Uenigheten oppstår ofte med utgangspunkt i hvordan vi vurderer uregelmessige tillegg eller overtid. Det blir for eksempel vanskelig i en forhandlingssituasjon når lønnen til en lege som arbeider 44-timers uke skal sammenliknes med andre yrkesgrupper som har 37.5 timers uke.
– Vi kan også bli uenige om bruk av prosent eller kronebeløp for å beskrive lønnsveksten. Vi mener at lønnsveksten bør beskrives prosentvis, slik det er på alle andre forhandlingsarenaer, sier Teisberg.